Sliter med konstant dårlig samvittighet over for datteren min.....

[råååsa-med gutt og jente:)]

Kan jo begynne med at jeg er gravid og sliter med ekstrem kvalme. er nå 27 uker på vei. Jeg er så sliten så sliten. sover, kaster opp, spiser, sover osv.

Før var jeg og datteren min på 4 år veldig knyttet sammen. var det noe som var galt så kom hun til meg.

Siden jul så er det faren som har tatt seg av det meste her i huset. all ære til han for at han har holdt ut med meg disse månedene:) og jeg er bare glad for at de to har så god kontakt.

men alikevel......hater når jenta vår ser at jeg er dårlig, hører jeg kaster opp, ser at jeg griner og vet at jeg er sliten.

Og jeg klarer ikke å skjule det lenger.

Får så dårlig samvittighet når jenta mi kommer bort til meg og spør om jeg er dårlig og om hun skal hjelpe meg å gå. (sliter med bekkenløsning så hun ha sett at faren må hjelpe meg å komme meg opp av og til).

og når hun spør meg om hvorfor jeg alltid sover.

Hater å ikke kunne være der for henne. følge henne i bhg. Nå får hun kjempelange dager i bhg fordi jeg ikke klarer å levere henne om morgenen.

Har prøvd å prate med henne om at jeg ikke er syk, bare gravid. og at det er slitsomt å ha en baby i magen. hun gleder seg sånn til å bli storesøster til sommeren. Det er så rørende å se hvor mye omsorg hun har for meg og babyen. prater med han i magen og kysser og klemmer på magen min. sier hun elsker meg og lillebroren sin.

Nå renner tårene mine her. selvsagt får hun høre flere ganger i løpet av dagen at jeg elsker henne og at jeg er kjempeglad i henne.

men alikevel.....jeg klarer ikke å være der nok for henne!!!!

Og hvordan blir det når vi får en baby i sommer? Han vil jo kreve veldig mye av meg!!

 

uff......ble langt dette.....

 

men hva skal jeg gjøre???

[Gjest]

Huff, så kjipt at du har et så tungt svangerskap!

Det blir nok uansett mye lettere når babyen kommer ut ;-)

[balsam]

jeg vil først sende en stooor klem!!!!

har ei vennine som har hatt det på samme måten som deg, og hun fikk babyen for 2 uker siden, og umiddelbart kom det seg med datteren!! de har samme kontakten som før svangerskapet!!!

 

dette ordner seg, og bare du er flink til å sette av tid til datteren din når bebisen er ute vil det gå fort inn igjen tror jeg!!=)

[Espoir]

Jeg tror ikke det er så ille for henne som du tror.

Du forklarer henne jo at dette kun er fordi du har baby i magen, og at der noe som du ikke kan noe for, og at det kommer til å gå over.

Sannsynligvis kommer du deg mot slutten av svangerskapet, kanskje dere kan finne på noe koelig sammen da en gang i blant.

Når babyen kommer, passer du på å involvere henner masse. Si at det er hennes baby, at dere passer på henne sammen. Og lek masse med henne de stundene babyen sover. Og våkner babyen litt, ikke il til hvis du og datteren din holder på med noe. Avslutt f. eks. tegningene dere lager først, og si litt innforstått til henne at babyen er nødt til å vente litt til dere er ferdige (hvis du hører på babyen at h*n egentlig har det greit, selvfølgelig. De tåler å smågråte i 3 minutter).

 

God bedring og lykke til

[Brenda med 2 ute]

Klem klem

Ta henne opp på fanget og les en bok sammen. Før hun legger seg så snakker dere om dagen og hvordan den har vært. Prate, prate og prate.=) 4 åringer skjønner mer enn vi trur. Kos med henne på fanget og snakk om hva som komme skal. Sitt å se litt på dataen om dere vil kjøpe noe til den lille, bestille en pakke kansje? Og vente på posten sammen, hehe=) Ja litt koselige ting som man ikke må røre seg så mye for. Kjøpe blomster å sette på rummet hennes og si at de er fra deg for at du er så glad i henne og at storesøstre må ha litt blomster mens de venter på lillesøs eller bror.

 

Dette går fint vettu.

 

Hang in there!

[-Lane-]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg kan trøste deg med dette.

Det er dobbelt så lett å ha ett barn og en nyfødt, enn å ha ett barn og være gravid.

 

Jeg fikk nr 2 i november. Jeg var kvalm, bekkenplager og mannen min jobber annenhver månede borte. Jeg hadde veldig dårlig samvittighet for jenta vår på 2 år, og tenkte at det kom til å bli verre når babyen kom. Jeg tok heldigvis feil.

Etter at babyen var født ble jeg full av energi! Det var så deilig å få kroppen sin tilbake og kjenne at den fungerte igjen.

Klem og lykke til.

[råååsa-med gutt og jente:)]

tusen takk for flotte svar!!!

 

håper absolutt at sv.skapet skal bedre seg. det var jo dette sv.skapet jeg skulle nyte i fulle drag sammen med familien min.

 

tårene kommer jammen meg lett når man er gravid......får skrive mer senere!!!

[Sjefsmegga]

Vet du hva, det der sleit jeg også med...dårlig samvittighet.. Men trøst deg med at de tåler det bedre enn vi selv tror...

Første månedene er tøffe med små, men invlver henne, de blomstrer hvis de får hjepe til med småsøsken.

Jeg har 3 barn, en på snrt 10, ei på 2 1/2 og ei på straks 1år, hade hypermesis selv og bekkenløsning, lå mye med nr 3, måtte ha hjelp av familien for å få det til å fungere i verste periodene.

Første månedene med baby var litt unntakstilstand også....jeg hadde begge hjemme..men det gikk seg da til..og nå stor koser de seg sammen... :-)

Så "opp med hodet"! Dette går seg til!

[råååsa-med gutt og jente:)]

"Glad" for at det er flere som har hatt det på samme måte.

Hun gleder seg masse til å bli storesøster og vi prater masse om at hun skal få hjelpe til med trilleturer og bleieskift og alt annet. hun gleder seg max.