Joa, pappa...det vil du ikke sant?

[Anonym bruker]

Nei, Scratch, du tar feil.

 

Og du skyter deg selv i foten. Et voksentema? Se på dine egne, svar. "Bæddi" er vel ikke et ord som vitner om voksenhet og respekt.

 

Min kone og jeg har to barn, og vi er begge i full jobb. Men selvfølgelig er det barnas ve og vel som er det viktigste i alt vi gjør. Ikke sett deg selv på høyden fordi du har valgt å være hjemme med dine små.

 

Du kan starte med respekt for mannen din og ha en voksen diskusjon med ham. Så kan du kanskje vise litt respekt for andre, før du krever at andre skal respektere deg og dine valg.

[Anonym bruker]

Herregud, først spør du om hva andre mannfolk mener om problemstillingen din og når de så gir deg svar blir du pottesur. Hva er vitsen i å spør om noe når du faen ikke tåler å høre hva folk har å si, liten vits da. Deres liv, gjør som dere vil, men EGOIST er du uten tvil.

[marioo]

mener du virkelig det du sier? altså at du bestemmer hvor mange barn dere skal ha fordi det er du som bestemmer over kroppen din? da lurer jeg på; er det du som er på alle legebesøk, fotballtreninger, dansetimer, foreldremøter, korpsøverlser, håndballtreninger+++?? jeg bare lurer! jeg skal ikke halshugge deg eller kommentere ditt tilfelle, men i mitt tilfelle blir det så mange barn som VI har lyst på og ikke bare jeg! nå skal det også sies at jeg har lyst på 5 og min samboer bare 2-3. så jeg er nøtt til å "senke krava". jeg vil heller ha et liv som tillater litt tid til å være kjærester også. du ville ikke ha svar fra damer, men dette er fra både meg og min samboer. vi venter førstemann i oktober også får vi se hvor mange det blir etter det:)

[marioo]

lurer på hvem som blir enig? man blir enig SAMMEN! ikke hver for seg. da kalles det å ha ei mening hver for seg. finner man en løsning sammen er man enig! nok en gang; jeg skriver ikke for å kritisere, men tror ikke det er noe innlegg innpå her som har åpnet øynene mine mer for hvor viktig det er å respektere begges mening i et forhold og faktisk møtes på halvveien og bli enig! så tusen takk for det:)

[Med tredjemann på vei...]

Hallo der scratch?

 

Jeg må si det forundrer meg at du er overrasket over svarene du har fått. Når man legger inn et innlegg i et hvilket som helst debatt forum og ber om svar er det klart man får det, og takk og pris for at de er forskjellige! Hadde alle gått rundt og ment det samme som deg hadde du vel ikke hatt grunn til å spørre likevel, eller?

Jeg må si meg enig i som det hevdes over, ditt "BÆDI" innlegg var vel et av de barnsligste i hele debatten.

At du har valgt å være hjemme med dine barn er ditt valg, og jeg regner med du har gjort det fordi det i din situasjon og med ditt livssyn passer deg best. Dette respekterer jeg fullt ut, det spiller ingen rolle hvorvidt jeg syntes du har økonomi til det eller ikke, det er ikke mitt liv, det er ditt. Men jeg reagerer på at du sier at du har valgt å være hjemme fordi det er "å sette barnas ve og vel i første rekke". Betyr det at vi andre som har gjort andre valg ikke gjør det? Dette, i tillegg til at du mener at du har enerett på å bestemme om dere skal ha flere barn eller ikke syntes jeg er å gå litt langt.

Jeg er enig i at penger ikke er alt her i verden, men jeg er nå en gang av den typen som syntes de er med på å bidra til litt færre bekymringer. Hvis jeg ved å jobbe, kan lette litt på disse bekymringene mener jeg det er å bidra til mine barns ve og vel. Jeg blir nok en litt kjekkere mor å ha med å gjøre om jeg slipper å konstant bekymre meg for økonomien. For meg er dette av betydning. Men som jeg har sagt; jeg er veldig glad for at vi er forskjellige, tenk for et kjedelig sted verden hadde blitt om vi alle var like?! Og, en ting til, om du ikke vil at forlk skal svare på bakgrunn av egne konklusjoner om deg bør du enten legge til mer informasjon eller la være å skrive et innlegg i det hele tatt....

[Anonym bruker]

Bra at vi alle er ulike,---det må være mitt innlegg i denne debatten, om en kan kalle det en debatt......

Smaken er som vi alle vet fordelt, og det er heldigvis vettet også!;-)

Håper alle som svarer her ikke er like råe mot hverandre som det de "høres " ut som her, da får vi jammen en utrivelig verden!

La folk være seg sjøl og fei for deres egne dører først!

 

[Anonym bruker]

Hehe,ser du skriver at du er lærer... Burde vel kanskje ha skjønt det,lærere er jo i det aller fleste tillfeller noe spesielle på privaten,må vel være flere enn oss som har merket dette?

De har gjerne veldig egne meninger,for å si det slik

Å det er jo helt greit det da,ser du er blitt kalt mye rart her oppe,men innleggene dine er jo veldig forkjellige... De 2 første ser ut til at de er skrevet en følelsesrus,men det siste er bare en spydig måte å svare folk på,med en typisk lærerholdinng,

 

Jaja,bra for deg at "du fikk rett" til flere barn,håper du skjønner at du har rett til å klare deg alene den dagen mannen din pluselig skjønner at han er dørmatte og bestemmer seg for å gå. (min mannlige samboers ord...)

 

Hilsen et par som blir enige om ting,iallefall de store tingene

[Anonym bruker]

Det her høres jo også litt ut som om (scratch) ikke skjønner at du har flere talenter enn å være mamma.

Kanskje er det litt skummelt å plutselig være ferdig med småbarn?

Du skal ut i jobb igjen, og ungne vokser opp.

Det betyr jo samtidig at du blir eldre?

Men det er viktig å leve livet utover det å gjemme seg bak småbarn.

Du kan nok finne glede i masse mere enn det å være mamma og hjemme med dem.

 

Og nå er jo alt så bra i familien din! Fryd deg over det!

[Anonym bruker]

Om jeg vikrelig hadde ønsket å gå mer hjemme med flere barn, som det tydeligvis virker som du vil, så hadde jeg valgt en annen løsning. Hvorfor ikke bli fostermor? Da får dere også økonomisk støtte og hjelp, samtidig som du får brukt deg som mor på mange barn som trenger det.

 

Jeg vil også si at det er litt bekymrende at du ønsker å sette flere barn til verden uten at far egentlig er enig. Som en mor som ønsker seg flere så tolker du mannens svar som du selv vil. Og om han sier OK DA, vi får vel få en til, så er ikke det det samme som at virkelig har lyst på flere barn.

 

 

[Anonym bruker]

gud hjelpe... stakkars mann! han har tydeligvis ingenting og si her han. om man skal velge og få barn, så må det være en avgjørelse som man tar sammen. ikke noe unntak fordi du er den som bærer det frem osv. hva om du ikke ville ha hatt flere barn, men han ville. ville du alikevel gått med på han sitt ønske bare fordi han ønsket det?

greit, vi menn har kanskje ikke så mye å si når det kommer til den saken om dere jenter skal beholde barnet eller ikke, men vi må få bestemme om vi vil lage det eller ikke.

Min kommende kone skal ha baby i oktober, men hun var også den første til å spørre om dette var noe jeg virkelig ville nå.

Du skriver at man er egoistisk om man velger og ikke sette ett barn til verden. Må si at den der går litt begge veier... ja man er egoistisk om man gang på gang legger seg inn for å ta abort for å slippe og ta ansvar for noe man selv har gjort. Men vil også si at man er egoistisk ved å velge å få barn etter bare eget ønske. dette må man være 2 om, og økonomien har MYE og si. du vil vel ikke at barna skal vokse opp der man må vri og vende på hver krone for å få alt til å gå opp. jeg sier ikke at man nødvendigvis mangler noe, men det må være utrolig slitsomt og vokse opp i ett hjem hvor ting er anspent pga penger.

du sier at dere har god nok økonomi, men man vet aldri om dette snur.

Om man ønsker dette her begge to, så selvfølgelig-go for it. ingenting er bedre enn ett ønsket barn, men for guds skyld la dere være to om det.

[smilan]

Du ber om synspunkter og "tilter" fordi det ikke ble sånn du ville....

 

Om kjærligheten er der så hør på mannen din da..

[Anonym bruker]

skjønner tankegangen, men av og til må en gi tapt. du har fått viljen din nå men det trenger ikke å være en fordel. eg ønsket meg sjøl mange barn men min mann sa stopp etter to. han hadde tre fra før og var ferdig med bleieskift da vi møttes. men siden eg va barnløs så ble det til at vi fikk en ilag. det andre barnet "maste eg med til", og det gjorde svangerskapet vanskelig.han tok ingen hensyn til meg i denne tiden. det var tøft. så ble barnet født og det viste seg å være utviklingshemmed. eg følte eg ble frarøvet noe og en ny debatt startet. men eg innså at eg kunne ikke få flere no. etter at bestemmelsen var tatt endret ting seg fort. en mur eg ikke visste var der forsvant mellom meg og mannen min. vi har det no bedre en noen gang ilag og vi har tid til å ta oss av våre skjønne små som begge er unike mennesker. føler vi er en familie full av kjærlighet.

[Anonym bruker]

Må bare si at jeg sitter her helt sjokka jeg...

For det første: Hvorfor i helvette spør du om råd, når du egentlig bare vil ha en bekreftelse på at din egen vei, er den eneste å gå??

Hvordan i pokker kan du latterliggjøre særiøse innlegg fra andre fedre, du faktisk har spurt om råd?

og det viktigste av alt: HVORDAN I HELVETTE KAN DU GJØRE DETTE MOT MANNEN DIN??

Han må jo ha hatt det helt forferdelig. Lei seg, sint, stresset, samvittighetskvaler, utilpass, misfornøyd... ja, jeg kunne fortsatt.

Du er et av de mest egoistiske kvinnefolkene jeg noensinne har hørt om.

Dette er jo helt sykt.

 

Hvis mannen ikke vil ha flere barn, er det da ikke din rett å fortelle ham at han tar feil. Halooooo. Er det du eller han som lever i hans kropp, med hans tanker og hans bekymringer.

 

Og hvordan i helvette får dere en inntekt på 300.000/året til å dekke alt dette?

Ser for meg at barna dine må lide for hver nye som kommer til. Fordi dere rett og slett ikke har de økonomiske midlene som skal til for å la de få utfolde seg som andre barn..

 

Nei, må bare si at jeg er helt sjokka.

Skal si du virkelig har tapt i din "seier"

Hva gjør du om han ikke orker mer, og vil ut?

Klarer du deg alene? Får du tatt hånd om barna dine?

Vil du virkelig risikere å miste mannen din, fordi du har et enormt behov for å være ego?

 

Nei, ta deg sammen. Voks opp!!

 

*Fra kvinne som blei sinnsykt forbannet over lesingen*