Jeg er en kattemorder!

[lillegutt-kommer3juni:-)]

Og jeg griner og griner! Klarer ikke å la være når jeg ser rester etter pusen min...Hår og klatrestativ, matskåler, snopet hennes osv. Føler meg helt råtten. Først hadde jeg så dårlig samvittighet fordi jeg har hatt mindre og mindre tid til henne. Meningen var jo at det skulle bli katten til gutten min. Men, hun ville ikke kose med andre enn meg. Og jeg er høygravid og trøtt og syntes det ville bli stress å gå å passe på at hun ikke hopper oppi babyvogna, vogga osv. Så nevnte jeg for foreldrene mine her en dag at det kanskje hadde vært lurest å kvitte seg m henne. Siden hun er 1-mannskatt også...Plutselig hadde vi en avtale der pappa skulle ta henne m til dyrlegen, siden han skulle samme veg. Siden i går kveld har alt blitt iskaldt planlagt. Hun fikk være inne i natt. Og i dagmorges fikk hun altmulig godt å spise. Og hun koste masse! Får vondt av å tenke på at hun for noen timer siden var sprell levende. Og nå ligger hun iskald og stiv, sikkert i en krok eller i et søppel. Kvitteringen etter dyrlegen ligger på bordet...Orker ikke se på den. Åh, jeg har så dårlig samvittighet! Men, ingen forstår at jeg tenker på henne... Foreldrene mine bare sier jeg skal være glad hun døde så skånsomt. Noen som vet om det virkelig er skånsomt med de sprøytene hun har fått?

[HjerteMom]

Hei. Du har det nok tungt, men med tiden går det lettere. Og hvis det var en katt som bare ville være hos deg, var det klokt av deg å være føre var.

Foreldrene mine hadde en hund som ikke var helt stabil. Hunden var verdens snilleste, og veldig kosete. Men stresset og nervøs, noe som gjorde henne ustabil i enkelte situasjoner. En gang hun ble redd, bet hun en i familien. Ikke noe vodsomt, men nok til at det ble merke. Da hadde foreldrene mine prøvd beroligende medikamenter anbefalt av dyrlegen, noe som ikke hjalp på henne. Så etter at hun da hadde bitt en hun respekterte (og forøvrig første gang noensinne at hun bet), ble det en vei med henne. Jeg gikk med nr 1 i magen, og foreldrene ville ikke ta noen sjanser med tanke på baby og ustabil hund.

Hunden fikk først en beroligende sprøyte hos dyrlegen, og da denne virket fikk hun den siste som stoppet hjertet. Så hun sovnet fredelig inn, heldigvis. Uten noe stress eller smerter.

 

I perioden etterpå hadde jeg jo dårlig samvittighet for at mitt barn var årsaken til at hun ble tatt av dage. Og vi var jo bare der på besøk. Men nå i ettertid skjønner jo alle at hun har det bedre der hun er nå, hvor hun ikke trenger å være redd for alt mulig. Huff, stakkars hund.

 

Har man et dyr, har man et familiemedlem. Og man blir jo så uendelig glad i dem. Klart du er lei deg, og klart at du skal være det. Men tenk på årsaken til valget ditt, så blir du nok trygg på at det var det rette. Så får du tenke på de gode minnene med kosekatten din.

 

Klem

[lillegutt-kommer3juni:-)]

Tusen takk, for et fint svar! Tror det er tanken på døden også som er litt skremmende, - selv om det handler om dyr. Liksom ekkelt at de plutselig ikke finnest mer. Jeg synes selv det var flott av dem å ta livet av hunden for å beskytte deg og barnet. Men, det er som du sier ikke lett når en blitt så glad i dem. Det gikk nok litt fort i svingene for meg, og syntes det var en litt for enkel jobb. Vips så var hun borte liksom. Så nå ligger jeg nesten å lytter etter henne! Godt ting blir glemt etterhvert:-) Får nok andre ting å tenke på når neste mann kommer:-)

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Uff så trist å lese. Man vil alltid savne kjæledyret når det er borte. men det er jo en grunn til at det er slik og etterhvert vil dette gjøre alt enklere for deg. En katt fortjener et godt liv og det å bli ivaretatt. Dersom katten kun forholdte seg til deg og det da kom en ny sjef inn i huset ville det medført masse bry og slit for deg for det første, og faktisk være veldig skummelt med tanke på babyen.. en katt er smartere enn man tror og kan spille ut sjalusi på merkelige måter. Legge seg i vogn, seng osv.. og en liten baby får hverken sagt ifra eller snudd seg vekk..

 

Så tror absolutt at dette var mer gjennomtenkt enn du føler akkurat nå.. Prøv å bruk fornuften og forstå at en sorg etter kjæledyr vil man alltid ha. Selv jeg som valgte å omplassere dyrene mine savner de masse den dag i dag og tenker til stadighet på de. Fikk høre her om dagen at den ene døde og gråt faktisk fordi jeg ikke var der når det hendte. men sånn er livet:s Og klart.. hormoner og følelsene våre er i sving som gravide og det hjelper jo ikke akkurat..!

 

Håper du kjenner deg litt lettere idag, været her gjør iallefall ting litt lettere. Ser ut til å bli en deilig solfylt dag for oss:D

[Tante Bassa]

Skjønner at du er trist nå, men det kan nok hende du har gjort det riktige. Jeg hadde en enmannskatt for mange år siden, da jeg fikk min eldste datter. Katten ble fryktelig sjalu, og tisset i vognen, bilstolen, ja i alt som var babyen sitt.....Da den tilslutt bæsjet i lekekassen orket jeg ikke mer, og tok den med til dyrlegen og ga den en sprøyte. Det var ikke med lett hjerte jeg gjorde det, men det sparte oss for mye vasking.....

Håper du føler deg bedre snart, og tenker at du gjorde det riktige. Lykke til videre :-)

[mumsi tobarnsmor]

Trist å lese. Eg har hatt fleire kjæledyr sjølv og du blir jo så utrulig glad i dei.

Men vennina til mamma fortalte at ho kjenner ei som mista sin 3 mnd gamle baby fordi ein katt hadde lagt seg oppå hodet til babyen så den slutta å puste. Så hvis dette var ein innekatt ville det nok blitt veldig stress å passe på den heile tida i forhold til babyen.

 

[Tinkabella]

Du burde kanskje har tenkt på dette FØR du har bestemt deg!

 

Beklager - men har absolut ikke noe forståelse for det du har gjort!

 

Håper du kvitter deg barnet ditt ikke på samme måte hvis det ikke passe inn i planene dine...

 

Rister bare hodet mitt - hvorfor har du ikke gitt den borte????? Dyrehjem kanskje???

 

tze... vanvittig folk ute da!

[Anitahar2barn]

Skjønner deg heller ikke. Har selv katter og kunne aldri avlivet dem. Ihvertfall ikke uten at jeg hadde prøbd alt først. Du vet jo egentlig ikke hvordan den hadde reagert på en baby. Men men. Hvis du føler det var til det beste så var det kanskje det for deg. Dette er det du som må leve med.

[Boulengerina]

Vi måtte ta livet av hunden til sambo også i fjor.. Han var blitt gammel og hadde alltid vært litt nervøs, redd og ustabil i enkelte situasjoner, men det ble bare verre og verre med alderen.. Vi kunne aldri ha noen til å passe ham feks.. Hunden følte seg rett og slett ikke trygg uten sambo eller til nød meg i nærheten..

 

Det gikk egentlig ganske greit da vi fikk barn, han var ikke sjalu, men det ble utrolig mye styr, og vi hadde ofte dårlig samvittighet ovenfor hunden fordi vi ofte følte at han var i veien og til bry.. Det ble til at han alt for ofte ble stående ute i bånd.. Hunden ville jo heller ikke gå tur med andre enn meg og sambo, så hundepasser gikk heller ikke.. Sambo slet også med psykiske plager i denne perioden, så til slutt ble det nok for meg å skulle ta meg av 2 barn, 1 hund, 1 syk mann og husarbeid på toppen.. Sambo gikk motvillig med på kravet mitt og hunden fikk 2 sprøyter på dyrlegekontoret..

 

Omplassering var i dette tilfellet ikke et alternativ da hunden var så utrolig avhengig av sambo at han alltid var deprimert og nervøs om sambo var borte.. (hunden ble passet av sambos søster i over 1 mnd og hele tiden hadde hunden vært trist og ult og vært nervøs for folk)..

 

For sambo ble dette valget utrolig tøft da han følte at han sviktet en venn som alltid hadde stilt opp for ham da han hadde det tøft.. Han klarer nesten ikke prate om det ennå heller.. Og om han kommer over et hundehår eller noe annet som minner han om hunden blir han lei seg og trist..

 

Får ofte dårlig samvittighet når jeg merker hvor mye sambo savner hunden sin, men likevel vet jeg at jeg gjorde det rette.. Hunden hadde det ikke godt nok.. Han hadde trengt en eier som orket å glede seg over ham og som orket å gi ham den stimuli og mosjon han trengte..

[helinor]

Litt av en diskusjon å ha her inne da!!!

[ChanelK]

Nei, du er ikkje ein kattemorder! Du gjorde det som føltes best. Det er ein forferdelig situasjon å sitta i når ein føle at det vil gå galt så snart babyen kjem i hus. Enkelte gongar er det til det beste også for katten at den får slippa den stressfaktoren det er når det kjem eit nytt dyr, eit nytt familiemedlem osb... Har ein katt sjølv som blir maks stressa berre me vaske golvet...

 

Over til spørsmålet ditt. Katten fekk fyrst ei sprøyta som berolige dyret, og så får dei sprøyto som stoppe hjerta. Ikkje noko smerte, ikkje noko stress for dyret.

[kattepus]

Og hvorfor i all verden gjorde du det?? Det må da finnes andre løsninger, enn å ta livet av en katt som tilsynelatende var helt frisk og fin. Kvitte seg med en katt fordi du er høygravid og trøtt og synes det er stress med katt plutselig? Beklager, men jeg har ikke noen forståelse for dette, så du må bare sitte der med din dårlige samvittighet!! Jeg er også høygravid og trøtt, og har en meeeget aktiv hankatt som til tider går løs på både møbler og interiøs, er vill og leken. Blir den for vill, tar den seg en tur ut, og så er problemet stort sett ute av verden...

Herregud, går det an å bli så egoistisk??

[*lillebolla*]

Enig med dere to over. Syns det virker utrolig merkelig å avlive katten uten å prøve alt først! Skjønner at det i enkelte tilfeller kanskje er nødvendig, men skjønte ikke helt hvorfor dette ble gjort her... Syns også det går an å prøve med omplassering før man avliver.

Jeg tror jeg aldri ville tatt det valget som du har gjort - i alle fall ikke så raskt som det virker som du har gjort det (eller ble presset til det?). Mener ikke å gjøre det verre for deg, for skjønner at du har det helt forferdelig...

Skjønner heller ikke hvorfor du ikke laget en hyggelig grav til katten din? Måtte avlive katten min for endel år siden (pga. uhelbredelig sykdom), og det ble begravet i skogen nedenfor hytta. Så vet jeg i alle fall at den ikke ligger i søpla noe sted!

[Tomtetroll]

Du kunne jo ha ventet og sett om det gikk bra med barnet og katten!

Min katt var også slik at han bare skulle kose med meg på mitt fang. Men nå har han forandret seg etter vi fikk barn. Katter er forståelsesfulle og kloke dyr. Og de legger seg sjeldent i vogna til barnet. Dessuten om du var redd for det, kunne du bare ha hatt myggnetting over.

Jeg var kjempe redd for om katten kom til å bli sjalu osv, men de leker fint i lag, og han har aldri vist tegn til misnøye for barnet vårt.

Synd å si det, men du må begynne å tenke før du handler. Det var tross alt et liv det var snakk om!

Får håp du føler deg bedre med tiden da, det er for sent å angre nå.

[Ladycaliente]

Må virkelig si jeg er enig med kattepus over..Har ingen sympati med deg overhode her altså.

har ikke bare 1 men 2 stk katter som er over alle hauger..Har også tenkt tanken at tenk hvis de hopper opp i vugga der barnet ligger osv.Men å kvitte seg med dem kommer ikke på tale og er ikke et alternativ engang. Du vet ikke hvordan katten din vil reagere og oppføre seg på forhånd uansett. Mener ikke å være ufin med du fortjener den dårlige samvittigheten du sitter med nå. Det som er ufint er å kvitte seg med en pus fordi det passer slik for deg. Merker jeg blir utrolig provosert..

Fyyy så dårlig gjort av deg.

[Zabbi]

Enig. Jeg har tre katter, å har skaffet netting jeg kan ha over både seng og vogn.

For æven om jeg ikke hadde haft egne katter går det uansett katter i området, å min plan er å la babyen sove ute mest mulig (ikke på natta da).

Så da ordner jeg heller med løsninger som ikke går ut over hverken min baby eller mine dyr som jeg har valgt å anskaffe meg.

Dem ska ikke lide på noen som helst måte bare fordi jeg også velger å ha en baby.

Å på nattetid kan man faktisk lukke døren slik at dyrene ikke legger seg ved/på baby.

Hvis det skulle vise seg at babyen er allergisk mot mine dyr finnes det andre løsninger som jeg må ta tak i når den tid kommer, men det finnes alltid løsninger som ikke trenger å ende med døden.

[TrustNoOne (but Me)]

Det måtte da ha gått an å prøve omplassering fremfor avliving av katten? Får helt vondt av tanken på at den måtte bøte med livet fordi den ikke passet inn i planen til HI...Jeg har to hyperaktive jack russell terriere, men det kunne aldri falt meg inn å avlive dem - de er mitt ansvar, de er helt avhengige av meg og de fortjener å bli tatt godt vare på. Enkelt og greit.

[lolipoli]

Det var trist å høre, det blir ikke lett for deg tror jeg... Jeg har en katt som virket litt sjalu når babyen kom og jeg må inrømme at jag hadde tanken om å avlive henne...men nå er min datter og katten beste venner! Barn er utrolig glad i dyr og katten min faktisk kommer til meg og mjauer når dattera gråter og passer på henne! Jeg ville først se hvordan det gikk før ta en slik besluttning.

[apr 07,apr 08 ,Okt 10,prøver]

herrigud. ikke hørt om oplassering?? sykeste jeg har lest idag

[Figa *Fødeklar*]

Herlighet folkens. Helt seriøst! HI er jo kjempe lei seg og har utrolig dårlig samvittighet. Hun kaller seg selv en "kattemorder"! Og så kommer dere og strør salt i såret!! Fysj!

 

HI: Grunnen til at du gjorde det rette, var at du kvittet deg med katten på grunn av at du tenkte på barnet ditt. Og det er mer enn nok grunn. Andre kan vel si at du burde prøve andre ting først, og kanskje det er riktig, men du "drepte" jo ikke katten for å være ond. Du avlivet den fordi du så ingen annen utvei. Du er absolutt ingen kattemorder! Og jeg har masse sympati for deg! Må være trist, men tenk heller at det er en grunn til at ting skjer og at katten din har det bra nå:-)

[lillegutt-kommer3juni:-)]

Jeg har hatt en mye bedre dag i dag:-) Selv om jeg savner pusen, vet jeg nå at jeg har gjort det rette. Det hadde ikke vært greit for pusen å blitt omplassert når den var kun meg hun ville kose med. Og hun ble kremert, ikke kastet i søpla. Og jeg kan love deg (som skreiv langt oppe..) at jeg ikke skal ta livet av ungen min når jeg blir lei:-) Det var jo nettopp pga av babyen`s beste jeg gjorde det jeg gjorde. Jeg har som sagt en gutt fra før, og katten har klort og bitt han flere ganger,- så det hadde nok vært dumt å ventet for å "se" om katten tok tak i babyen. Tenk hvis den hadde gjort det da? Katten har allerede hoppet opp i vogga og vogna som står klar,-så det hadde den nok gjort med babyen oppi også. En ting er iallefall sikkert,- det er at pusen har det godt nå! Jeg vet det finnes de som skyter katten sin,- og det synes jeg er værst. Derfor jeg valgte dyrlegen. Så nå når jeg har fått syket meg opp igjen,- så blir alt så mye enklere. Nå skal jeg konsentrere meg om gutten jeg har fra før og lillegutt i magen:-) Og nå kan også tante- ungen min komme hit på besøk så mye han vil,- han er nemlig allergisk!

[☆Lady Ma Ma☆m/påfyll:)]

Da håper jeg du virkelig har lært.

Burde tenke deg litt mere om neste gang du får lyst på dyr.

Er veldig enkelt og skaffe seg ett dyr men er tydeligvis enda enklere og ta dem til dyrlegen og rydde dem av veien!!

Blir så provosert,men håper for din del du gjorde det riktige.

[Anitahar2barn]

Mine katter la seg og legger seg også oppi kurven, vogna og senga når vi ikke er der. Det er varmt og godt og lukter godt( særlig av babyer). Men de har aldri gjort det når det har vært en baby oppi, ingen katter liker vel utilregnelige bebyer som fekter med armer og bein? Ikke mine iallefall. de har alltid holdt seg unna. Nå som tuppa er 2 kjenner de henne mer og prøver å unngå henne litt fordi hun er for mye for dem. Den ene leker og koser med henne innemellom. Noen ganger kommer svigers på besøk og de har med sin katt. den er utilregnelig, kan ikek kose den en gang. Da har vi forklart jenta vår at hun kan hun ikke kose. De holder seg unna hverandre. Det går an å ha dyr med adferdsvanker og barn samtidig, men det blir ekstra jobb for eieren da. Men sånn er det når man har fått seg dyr. Da vet du for fremtiden at dyr er ikke noe for deg og din familie.

[lolipoli]

Det passer kanskje ikke her men bare for info: Forskere fant ut at barn som har husdyr hjemme utvikler forskjellige typer allergi Mye skjeldnere enn barn som ikke har kontakt med husdyr, for eks. katter.

[Lottes mamma]

Beklager, men ingen sympati eller forståelse fra meg heller. Mennesker kan være så egoistiske. Den dårlige samvittigheten burde du tenkt på før. Jeg håper ikke du skaffer deg dyr igjen! Du kan ikke velge personlighet på dyrene, på samme måte som man ikke kan velge personligheten til mennesker. Det var jo ikke noe galt med dyret? Bare ville kose med deg? Katten min koser ikke med noen, skulle den vært kastet på dør for lenge siden da? Det er ikke en teddybjørn...