Dere som er /har vært deprimerte...

[Anonym bruker]

Setter/satte dere pris på fysisk kontakt, som en god klem, selv om dere ikke klarer å gi uttrykk for det?

[Anonym bruker]

Ja og nei

[Anonym bruker]

Hva mener du?

 

Hi

[Psyche]

Jeg kan bare snakke for meg selv. Innerst inne satt jeg alltid pris på fysisk kontakt fra MANNEN MIN, selv om jeg hadde en tendens til å dytte ham vekk fra meg.

Men, når det gjaldt andre personer, kom det veldig an på dagsformen.

[Anonym bruker]

At jeg gjorde begge deler. Kom an på hvor jeg var i depresjonen , og hvem som ga meg klem.

 

Hvorfor spør du om det du spør om?

[Anonym bruker]

Jeg spør fordi mannen min er i denne situasjonen. Har spurt han pgså selvsagt. Men, syns det er greit å vite hva andre i samme situasjon føler.

 

Psyche: gjelder litt det samme for mannen min tror jeg. Han sier at han nok innerst inne vil sette pris på en god klem. Men, han klarer ikke å gi uttrykk for det.

[Psyche]

"Psyche: gjelder litt det samme for mannen min tror jeg. Han sier at han nok innerst inne vil sette pris på en god klem. Men, han klarer ikke å gi uttrykk for det."

 

--> Kjenner meg veldig igjen i det. Det eneste du kan gjøre er å gi av din kjærlighet og gi ham nærhet når han vil ha det, og godta det når han ikke vil.

[Anonym bruker]

Følte du det sånn også, at det var vanskelig for deg å vise følelser, og å snakke om det?

Merker jeg har mye jeg lurer på nå...

 

Hi

[Psyche]

Ja, helt klart. Det var veldig vanskelig å sette ord på følelser o.l., jeg hadde veldig mye jeg gjerne ville si, men ordene satt fast på en måte. Jeg tenkte mye..men klarte ikke få det ut.

Og, når jeg sa noe, ble det bare "dumme" ord og setninger istedenfor alt det jeg gjerne ville si. (Heldigvis har jeg en snill og tålmodig mann...han har tålt mange tårer og mye kjeft.)

[Anonym bruker]

Du sier omtrent akkurat det samme som mannen min sier. Tenker utrolig mye, men klarer ikke få det ut.

 

Han har siden han var liten ikke klart å gi uttrykk for følelser noe særlig, så det har bygd seg opp over år. Så han skal nå, sammen med rådgivning fra psykolog trene på, og begynne å gi uttrykk for det han tenker og føler. Psykologen mente det var viktig at han nå begynte å åpne seg opp for andre (han sier selv han har en mur som han ikke klarer å slippe noe gjennom, og denne muren skal nå ned), så i går og i dag har han fortalt meg mer enn han har gjort siden vi ble sammen (mange år siden).

 

Så jeg er utrolig stolt over han, og håper nå han har brutt en barriere, nå som han ikke lenger trenger å skjule for meg at han sliter.

 

Gikk du til psykolog? Hvordan syns du det var? Mannen min ser utrolig fram til dette, for han vil jo gjerne ha hjelp.

Og gikk du på medisiner en stund? Hjalp det?

 

Mye spørsmål fra meg nå, men du får bare svare om du ønsker det.

 

Hi

[Psyche]

Jeg gikk til psykolog en periode, uten at det hjalp. Men, det er nok fordi jeg ikke følte meg komfortabel med den personen jeg gikk til.

Jeg bruker medisin nå, og det har hjulpet en del.

Men den viktigste forandringen har jeg sørget for selv. Jeg har jobbet og jobbet for å komme gjennom dette, med god hjelp fra min kjære.

 

Det høres ut som om mannen din er veldig motivert og klar.

Jeg håper det går bra, og at han blir frisk. Det er bare å spør om du lurer på noe mer - så svarer jeg om jeg kan og vil.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

 

Ja, han er veldig motivert, så jeg håper virkelig han finner tonen med psykologen. Det tror jeg er veldig viktig for han.

 

Hva har mannen din gjort gjennom dette som har hjulpet deg?

[Psyche]

Han har vært her. Det er det aller viktigste. Han har lyttet.

[Psyche]

Trykte litt fort...han har lyttet til meg når jeg har vært fortvilet og når jeg har kjeftet, og når tårene har trillet. Han har tatt seg av ungene når jeg ikke har klart det.

Han har rett og slett vært her, og vært den mannen jeg elsker.

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre om alvorlighetsgraden av depresjonen din? Høres ut som om det du sier er veldig likt det mannen min sier.

 

Tok det lang tid før du følte at du var mye bedre?

[Psyche]

Vel..det går veldig mye opp og ned og frem og tilbake.

Men, på medisin ble jeg mye bedre i løpet av fjorten dager. Og det har holdt seg bra en god stund nå.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar.

 

Jeg roper sikkert på deg igjen om en stund. Er mye som svirrer rundt oppi hodet mitt nå.

[Psyche]

Ok. Helt i orden! Bare kjekt å kunne hjelpe :-)

[Anonym bruker]

jeg var deprimert i våres og det eneste jeg ville var å bli holdt rundt av mannen min.

men en mnd med sovetabletter og ferie gjore susen for meg.

håper aldri jeg kommer opp i den sitvasjonen igjenn. det er noe av det værste jeg har opplevd.