Redd for å miste..

[Gjest]

Er så redd. Virker som det er så mange som mister.

Tenker på det hele tiden!!!

Går det som oftest bra?

[Lova]

Tror de fleste her på første trimester er redd for å miste. Jeg også, men nå nærmer jeg meg 12 uke og begynner å slappe litt mer av.

Det går som oftes bra. Jeg har lest at når man tester positivt dagen man venter mens, eller et par dager etter er det ca 70% sjangse for at det går bra.

Etter 8 uke er sjangsen enda større for at det skal gå bra, og igjen stiger

prosentandelen etter uke 12.

Har sett at det blir operert med litt forskjellige tall her og der. Abortrisiko stiger jo med alderen også, så det er flere faktorer som spiller inn.

 

Lykke til med svangerskapet. Prøv å tenke positivt, og prøv å lese oppmuntrende gravidhistorier nå i begynnelsen:).

 

 

[Gjest]

Takk, var en oppmuntrende meld.

Har dessverre helt noia...

[Gjest]

Jeg er og livredd... Det går i perioder, noen dager er verre enn andre...

Men som regel går det jo bra da!

Må tenke positivt!

 

Denne oversikten ligger på infotråden her inne:

 

Hvor ofte går det bra:

5-8 uke 89,2% sjanse for at det skal gå bra

9-12 uke 93,8% sjanse for at det skal gå bra*

13-16 uke 96,3% sjanse for at det skal gå bra

17-20 uke 98,9% sjanse for at det skal gå bra

21-24 uke 99,3% sjanse for at det skal gå bra **

25-28 uke 99,8% sjanse for at det skal gå bra

 

*dersom hjerteaktivitet er påvist, er faren for abort enda mindre.

[Novemberknerten]

Hei. Vil bare si at jeg har hatt det på akkurat samme måte som deg. Jeg ble gravid med assistert befruktning etter 3 og et halvt år med prøving. Da jeg fikk beskjeden om at jeg var gravid, svevde jeg i skyene av lykke - de fire første dagene. Så kom nedturen. Jeg ble livredd for alt som kunne skje. Kastet meg over masse lesestoff, og leste om både det ene og det andre. Sånn gikk det i 4-5 uker. Da var jeg iferd med å bli veldig deprimert, og klarte ikke å glede meg over noe. Til slutt sendte jeg en lengre mail med alle spørsmålene mine til IVF-seksjonen på Rikshospitalet, og en sykepleier ringte meg for for å fortelle meg at jeg bekymret meg alt for mye. Vi snakket sammen på telefonen lenge, og det roet meg veldig ned. Idag er jeg 10+5 uker på vei, og jeg klarer å glede meg mer over situasjonen, selv om jeg vet at mye fortsatt kan skje. Et tips: jeg prøver å unngå å lese om alt det vonde som kan skje, og prøver å fokusere på det positive. Det bare virker som om det er så mange det går galt med, men sannheten er at det går som oftest bra!!

[Shio86]

Hei.

Jeg er også veldig redd for å miste, spesielt redd for å oppleve en ma. Har nemlig null symptomer, de jeg hadde har forduftet helt. Var hos legen i går, og det var litt beroligende. Tok blodprøve for å måle HCG og skal tilbake neste uke for å måle igjen. Synes det hjalp litt på angsten, nå vet jeg hvertfall at jeg ikke må gå så lenge i uvisse. Prøver også å tenke at alt er ok, og glede meg over at jeg ikke har noen plager. Jeg har som musikkelskeren over også sluttet å lese om alt som kan gå galt, det gjør bare vondt verre! Krysser fingrene for oss alle her inne på 1. trimester. Lykke til videre, håper vi begge snart kan forflytte oss til 2. trimesterdebatten!

[Nina_J]

Det går nok som oftest bra!

Man er selvsagt bekymret i begynnelsen, spesielt når man leser om de som har opplevd det.

Prøv å ikke tenk så mye på det. Det går som det går uansett, og vi kan ikke gjøre noe til eller fra enn å leve sunt, og å unngå de tingene man skal når man er gravid.

 

Svangerskapet innebærer selvfølgeligen risk hele tiden, men den blir mindre etterhvert.

 

Så kos deg med graviditeten, og tenk positivt! Det hjelper fosteret at mor er glad og fornøyd, det skaper et godt miljø for den lille

 

Den trenger ikke bekymringene våre