Dager som alenemamma...

[Maud]

Da jeg var alene med storebror, smilte jeg skjevt av dem som sa de aldri ville klart seg som alenemor. Nå tenker jeg den tanken selv! Husker at når jeg var alene, så var alle rutiner bygd opp rundt det. Dessuten hadde jeg bare et barn og han var en rolig fyr. Nå har jeg tre barn og den minste er slett ikke rolig...Rutinene er bygd opp rundt å være to som opprettholder dem.

 

Dagen begynte kl 06.10. Da syntes lillebror det var morgen selv om han alle andre dager må vekkes kl. 07. Minstesnupp våknet selvfølgelig også. Bortsett fra det forløp morgenen greit. Klær, bleier, matpakker, mere klær, gymtøy, barnehage og hjem med en utrolig sur minstesnupp. Vi sover dårlig på natta og er nok slitne begge to... Fikk henne endelig til å sove, men hun våknet illsint etter 20 minutter. Nye timer med bæring og hyling før hun til slutt sovnet for å bli vekket av ringeklokka og besøk av min tante og onkel. Etter litt sjarmerende smil var hylingen tilbake og jenta ute i vogna. Nok en gang for å våkne etter en halv time! Bæring, konversering, underholdning av tante og onkels barnebarn, servering av mat og så dro de. Da sovnet endelig minstesnupp, jeg kunne skravle litt på MSN og slappe av. Laaang søvn faktisk, jeg hentet lillebror inni den sovingen og fikk laget litt mat. Minstesnupp sur mens jeg og lillebror spiser. Lillebror glad for presang fra tante og onkel. Fryd og gammen en stund. Til han roper fra rommet sitt "Mamma, det er bærsj overalt!". Med løs mage og bærsj til midt på ryggen og hjelpsomme hender, var det virkelig bærsj overalt. Alle biler i oppvaskmaskinen, ungen i dusjen, minstesnupp hyler, storebror kommer hjem fra kompisbesøk og skal ha hjelp til lekser, mer hyling fra både minstesnupp og storebror og endelig var alle i seng. Mamma skal lese Harry Potter for storebror og så våkner minstesnupp og bruker laaaang tid på å sovne igjen. Mamma skal lese Harry Potter igjen og så våkner lillebror, noe han aldri pleier å gjøre. Han er tørst... Endelig litt Harry Potter og nå er mamma trøtt. Tror jammen jeg skal sørge for litt søvn før minstesnupp våkner igjen.

 

Ære være de som klarer dette hver dag! Jeg gleder meg til lørdag morgen når vi igjen er to voksne i huset. Innen den tid må nye fotballsko kjøpes til storebror, men ellers er det bare de vanlige rutinene som skal opprettholdes. Det holder jammen i bøtter og spann!

[Sara Rompompei]

Hmmmmm

 

Gulp!

 

Hihi

[Maud]

Uff, ikke riktig innlegg for deg kanskje. Dine er vel bittelitt større? Minstesnupp er bare 4.5 mnd. Ser for meg at det blir enklere om noen måneder :-) Håper i hvert fall det, for mannen er bortreist rett som det er.

[Lunas gutt f:11.06.07]

oi, oi, oi!

 

 

 

Lykke til - tenk på at d er for en kort periode!

 

 

[Trollmora]

Stakkars Maud! Det som helt sikkert tærer allermest er nok mangelen på hvile og søvn, for både deg og lille snuppa.

Håper hun finner en rytme snart som innebærer litt mer en bare 20 minutters økter. Man klarer tross alt å takle sure barn og stress hvis man er opplagt.

 

Vi har nå bare to som blir sure i slengen her og siden begge er så store at det nytter å snakke og få svar, så gjør det jo ting lettere.

Lykke til resten av uka )

[Olebrumma 4 barnsmor]

Jeg kjenner meg igjen, nå har jeg bare to små igjen, og en partner som er med, men sånne dager kommer innimellom.

Da tenker jeg på årene jeg var alene med de to eldste, og der hverdagen faktisk var akkurat likedan, men leggetiden og rutinene var betydelig strengere for da begynte mammas alenetid, den tiden som gjorde at man orket enda en dag.

Og da er det mest fysisk og bare litt psykisk, for det er utrolig hva man får til og orker med egentlig...... jeg opplevde ikke den tiden mer slitsom enn den jeg har nå, med brummemannen som medspiller.

 

Jeg hadde til og med hobbyer etterhvert.

 

Og sånn går no dagan, hender det jeg sier til meg selv når ungene har kjørt eget løp og alternativ oppførsel.

 

Her kommer en porsjon pågangsmot til Maudmannen kommer hjem på lørdagen ...¨¨¨¨.....¨¨¨¨.... = O )

[Urtete]

Kjære Maud, du har jammen slitsomme dager nå!

 

Jeg kjenner meg igjen - hvis det er en liten mager trøst.... Det går mye bedre nå når barna er større, men da vi hadde en nyfødt baby og en på knapt to år da var det jammen en utfordring (for å si det mildt) å være hjemme alene uten urtemannen. Fire armer er mer praktisk enn to....

 

 

Hold ut - i morgen kommer maudmannen!!!

(Håper han er så klok at han tar et ekstra tak når han kommer hjem... du fortjener å bli bittelitt bortskjemt nå!:-))

 

 

Klem klem klem!