så problembarn bør skjermes?

[ragna]

rett og slett?

 

hva med å lære barna toleranse overfor ulikhetene som finnes? eller aksept for at man er okey selv om man ikke finter seg inn på "normallinjen" som praktiseres i de ulike instansene. det er ikke greit å få hjem et barn som er oppklort, oppbanket, utskjelt eller whatsoever, men man er temmelig blåøyd om man tror at barnet sitt skal gå igjennom barndommen/ungdomstiden uten slike situasjoner av ulik grad. man snakker seg varm om beh. overfor pedofile, kriminelle osv, men "problembarn" bør altså skjermes. jeg beklager, men jeg ser ikke logikken. de fleste ting kan fikses og forebygges. med rett instans, både offer og "overgriper" (ordet er malplassert i denne settingen, men dere tar poenget) bør få øve seg på toleranse overfor hverandre. det er det ikke nok av dette samfunnet. ja til ulikheter og ja til å se og akseptere hverandre på godt og vondt fra barns ben av.

[Gjest sug lut satan i toern]

Vel, man kan jo ha et fromt ønske om at ens barn kan gå gjennom barndommen uten å ødelegges av en gjeng mistilpassa med kniv. Det synes jeg ikke er for mye forlangt.

[ragna]

seff.

men hva om verden var optimal og man virkelig så hvor skoen trykket, da hadde man kanskje ikke behøvd å bekymre seg for knivstikking barn i mellom. forebygging forebygging forebygging. som må starte tidlig om det i det hele tatt skal ha noe innvirkning.

[Huldretuss]

Men når er barnet et problembarn? Litt tidlig å putte barn under tre som biter i den kategorien... (regner med at dette innlegget er et svar på biteinnlegget)

[Dronningen!]

Nei da LOndon det er ikke for tidlig...

 

Flisa og jeg flytter nå til en koje på Finnskogen, nærmere bestemt Svullrya. Der kjenner vi ingen og ingen kjenner oss, heldigvis! Datteren min bet ganske mange før språket gjorde sitt inntog og jeg er faktisk redd for at hun vil oppta den voldelige banen når som helst. (Bedre føre var....)

 

I koja skal hun gå på nettbasert barnehage (finnes det?) og matvarene blir kjørt til oss av en kjøpmann. Da slipper vi å dra oss ned å skape uhygge i sentrum (finnes det sentrum på Svullrya?)

 

Kan hende at hun blir litt (men kun en smule) avhengig av meg men hva gjør vel det?

 

(Satt på spissen altså))

[ragna]

vanskelig å si, jeg definerer ikke en "biter" som problembarn, mitt innlegg var altså ikke myntet på det innlegget.

min definisjon på problembarn må være når barnet når en alder hvor det er i stand til å skjønne at det kan bli konsekvenser av handlingene sine, både overfor seg selv (i form av utestengelse fra venner, ensomhet, latterligjøring, tilsnakk osv) og overfor offeret. da må man selvsagt ta hensyn til barnets mentale ståsted. man kan derfor ikke gi en eksakt alder på når barnet når "problembarn-definisjonen"

[Huldretuss]

I den alderen hvor barnet faktisk skjønner empati, utover de situasjoner hvor de selv er treng opp i ett hjørnet og handler i affekt, da kan de kanskje kalles "problembarn". Men jeg mener at det alltid er de voksne som er problemet, og at det først er i voksen alder det kan forventes at man tar 100% ansvar for sine handlinger.

 

Med fire barn har jeg lært at alle er født med utrolig forskjellig temperament. Ett av mine barn er voldsomt utagerende, hun går løs på omgivelsene hvis hun blir trist, frustrert, redd osv... Hun er to år, og jeg anser absolutt ikke henne som et problem! Hun trenger veiledning, men også anerkjennelse for sine sterke følelser. De tre andre har også blitt sinte, men aldri gått på oss. De er født med evnen til å bli sinte på en mye mer sosialisert måte. Heldige dem, minsten her er den som har den vanskligste jobben...

[ragna]

jeg skjønner hva du formidler, men snu på flisa da; barnet ditt er utstyrt med et følelsesregister hun skal være stolt av. bare så synd det vil bli avslipt om ikke lenge. selvsagt skal man lære seg å takle de forskjellige sinnstemningene vi opplever, men til hvilken pris? jeg sier ikke at det er ok å slå om seg i sinne, men at det er ok å kjenne på følelsen sinne, og akseptere at man har følelsen sinne. hvordan er ordforådet hennes?

[Huldretuss]

Poenget er ikke at hun har et følelsesregister de andre ikke har. Alle mennesker har de samme følelsene, men vi har forskjellige måter å uttrykke dem på. Hun er utagerende - noe som ofte gir negative reaksjoner - noe som igjen gir negativt selvbilde. Hennes følelser blir opplevd som noe som er galt og ikke akseptert. De andre har hatt det lettere fordi deres reaksjon oftere samsvarer med hvordan andre reagerer - derfor har de også oftere fått aksept for hva de føler.

 

Hun snakker veldig bra til å være to år, så dette handler om andre ting. Jeg kjente allerde når hun lå i magen at dette var ett annerledes barn. Det kan jeg si som har fire, men hvis dette annerledes barnet er det første, da er det lett å tro at man gjør alt feil.

[børdi]

Jepp..

Man tar noen skritt tilbake i tid og "gjemme" bort alle som ikke ligger innenfor det mange kaller "normalen"

 

Alle barn som ikke lystrer med en gang, som er høylytte og ikke sitter bare fint i ro og leker, som kanskje er litt utagerende og aktive, som slår eller biter av og til, og som svarer tilbake til foreldrene , og får raserianfall, ------ De må for ALL del IKKe komme i nærheten av "normale" barn som sitter pent på stolen sin, og titter ned i gulvet, og sier unnskyld at jeg er til.....

 

Men vet dere hva,,,?

Det blir nok folk av "utagerende" barn også...

 

Jeg tenker, og sikkert fler som meg, møkkete barn , når man henter de i bhg, er barn som har hatt det gøy og er sunne og friske....

 

:-)

 

 

[Darth Vader]

Jeg ville syns det hadde vært en artig vri om man kunne lære problembarna å ha litt større toleranse overfor de barna som befinner seg innenfor "normallinjen".