stakkars alenemødre!!!

[Anonym bruker]

synes så synd på dem som er alene med baby! har sjømann selv, og er bare alene tre uker av gangen. men jeg får knapt i meg mat. baby har vært rabiat i to dager nå. har han på armen, derfor ingen store bokstaver.

[KristineMed2Sønner<3]

Ja de er råtøffe som klarer det! Står stor respekt av dem.

[Anonym bruker]

Jeg er alene med en baby og føler aldeles ikke at noen trenger å synes synd på meg for det! Man lærer å skape rutiner som gjør at man fungerer i hverdagen. Må man, så må man... Utrolig hva jeg kan få til med bare en arm tilgjengelig

[KristineMed2Sønner<3]

Jeg synes ikke synd på dere, men syns dere er tøffe!!:-)

[Anonym bruker]

Jeg er også alenemamma, og synes slettes ikke det er synd i meg!

Jeg stortrives som mamma, alene eller ikke. Nå er barnet mitt nesten 7mnd og jeg kan telle på en hånd de få gangene jeg faktisk har savnet en annen part. Synes jeg klarer meg supert jeg, både barnet og jeg er alltid blid og fornøyd, det er rent og pent rundt oss til enhver tid.

Det eneste jeg må si noe på er vel at jeg ikke alltid får laget meg noe "ordentlig" middag, men er ikke dermed sagt at det er granidosa i ovnen hver dag:)

 

[Anonym bruker]

[Shinyogsmåen]

Ja, beundrer dere alenemødre virkelig... Dere burde virkelig være stolte over at dere klarer det alene =)

[Gjest]

Det er vel ikke synd på meg bare fordi jeg er alene med en unge? Jeg skjønner hva du prøvde å si, men du uttalte deg veldig klumsete.

[Anonym bruker]

Jeg har to vakre, smarte, snille og friske barn - så ingen trenger å synes synd på meg eller barna. Selv om jeg ikke har noen mann i mitt liv nå, er det selvvalgt og det føles HERLIG! ;-)) (Har vært sammen med en voldelig og kontrollerende fyr, så jeg har brent meg og tør ikke involvere meg i noen menn .... iallefall ikke på en lang stund enda....

 

Det finnes maaaaaange gode grunner for å være alene og her er noen av mine:

* Kan rydde og vaske når JEG føler for det

* Kan se på hva jeg vil på tv`n i stua (uten å måtte sette meg på soverommet)

* Legge meg når jeg vil (uten pes om at jeg må kommer fordi en viss person vil kose)

* Kan ha besøk av hvem jeg vil

* Gå ut med venninner når jeg vil UTEN å måtte krangle om det før eller etterpå (ikke alle menn som liker det)

* Sitte i sofaen og lese avisen etter jobb/skole om jeg føler for det uten at noen maser om at nå må det snat bli middag

* Slippe alle de dagligdagse bagatellmessige kranglene som mange av mine venninner må gjennom (og jeg også da jeg var i forhold)

 

Sikkert flere ting også....

 

Men så finnes det jo også positive ting som jeg savner og som jeg bare får med en mann ved min side. Men foreløpig så er fordelene med å ikke ha en mann-lista lenger enn den andre hehe ;-)))

 

Noen som har en lignende liste?

 

[Anonym bruker]

jeg var alene mor i 5 år med sønnen min og vi lærer oss rutiner på det og.nå er jeg samboer og har og fått en nydelig datter.jeg tenker tilbake på tiden hvor jeg var alene og tenker hvordan klarte jeg det,barnefaren var der heller ikke for han valgte selv og gi f.... i barnet.men det var rett prioritering som gjor at jeg og sønnen min fikk lån i banken tilslutt og fikk kjøpt oss en leilighet og hadde bil og sparte penger og mamma passet han for avogtil så jeg kunne komme meg ut...spurte sjelden hun kom bare og tok han hehe:)nå nyter jeg det og kunne bruke penger på det jeg vil det er luksus for meg selv om vi ikke er blandt de som er mest betalte her.jeg tror ikke alenemødre ser på seg selv som stakkars,de ser på seg selv som sterke...ikke at andre mødre ikke er det,men de gjør tross alt en jobb for to.så stå på alkle alenemødre og oss andre som ikke er alene vi gjør en super jobb alle mann:)

[Anonym bruker]

Jeg er også alene med sønnen min, å vil heller ikke at noen skal synes synd på meg.

Jeg har vært alene med han i 6 mnd. Men bf stilte ikke mye opp de første 8 mnd. heller, så kan vel nesten si at jeg har vært alene med han hele livet hans.

Så jeg syns virkelig at det var en befrielse å komme for meg selv. For da slapp jeg å irritere meg over den late mannen. Det er liksom bare terging, når man har samboer som ikke gjør noe. Da kan man liksågodt bo alene, så slipper man å irritere seg over det i tillegg..

 

Jeg er veldig enig i listen du anonyme over her=) å så kan jeg legge til:

* jeg tar alle avgjørelsene selv. Slipper å ta opp noe med noen, eller krangle om man ikke er enig.

* har bare lille og meg selv å rydde opp etter (før var det masse rot etter samboer). Har fått mer energi av å være alene.

* Jeg henger opp bilder, speil, skifter lyspære med en gang det trengs, å slipper å irritere meg over at det aldri blir gjort om jeg hadde spurt x samboer.

 

Å for meg, så er det så deilig nå å bare ha 1 barn, nemmelig den lille gutten min som er et barn! =)

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Synes ikke synd i alenemødre, men har stor respekt for de som klarer seg helt alene med en liten nyfødt. Det hadde jeg aldri klart, og priser meg lykkelig for at jeg har en å dele det med.

 

 

[Anonym bruker]

Hmm.. Jeg kan forsåvidt det meste av det der MED en mann jeg da.... Handler bare om å skaffe seg en mann man passer sammen med det

 

 

* Kan rydde og vaske når JEG føler for det

- Rydder hverken oftere eller sjeldnere enn da jeg var singel

 

* Kan se på hva jeg vil på tv`n i stua (uten å måtte sette meg på soverommet)

- Enten ser jeg det jeg vil på TV, eller webtv, akkurat når jeg vil. Enten sammen med samboeren min eller når han spiller eller gjør noe annet

 

* Legge meg når jeg vil (uten pes om at jeg må kommer fordi en viss person vil kose)

- Jeg er voksen og legger meg akkurat når jeg vil - har jeg gjort siden jeg flytta hjemmefra fom 17 åring.

 

* Kan ha besøk av hvem jeg vil

- finnes ikke en person jeg ikke kan ha besøk av... Hvem i all verden er det som godtar å måtte velge venner ut i fra partners preferanser?

 

* Gå ut med venninner når jeg vil UTEN å måtte krangle om det før eller etterpå (ikke alle menn som liker det)

- Til dags dato aldri kranglet om å gå ut med venninner. Ikke med kamerater heller for den saks skyld. Vært på 4 konserter med bare gutter uten samboer - ingen krangling.

 

 

* Sitte i sofaen og lese avisen etter jobb/skole om jeg føler for det uten at noen maser om at nå må det snat bli middag

- Er han sulten når han kommer hjem og middagen ikke står på bordet begynner han å lage mat

 

* Slippe alle de dagligdagse bagatellmessige kranglene som mange av mine venninner må gjennom (og jeg også da jeg var i forhold)

- Ingen bagatell krangler. Vi er voksne nok ti å skjønne at bagateller er bagateller og ergo ikke viktige.

 

men, ikke alle passer i forhold og ikke alle passer som single, og ikke alle har møtt den de skal være sammen med enda heller. Så for hver person du spør vil man få forskjellige lister

[Anonym bruker]

Til anonym 12:30

 

Hehe, jeg visste det var viktige ting jeg hadde glemt å ta med på listen min og slenger med det som du skrev :" at det er deilig å ha bare meg og ungene å tenke på og å rydde etter - de som VIRKELIG er unger, og ikke en voksen mann som oppfører seg som en" ;-))

 

 

[Anonym bruker]

[Anonym bruker]

Er alene med en på 6mnd og har vært alene fra dag 1. BF er ikke er til noe hjelp.

Men savner ingen mann, og føler jeg klarer meg utmerket alene:)