Fortelle en venninne som er ufrivillig barnløs?

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg har en venninne som har vært gjennom et sant helvete av år som ufrivillig barnløs, abort i uke 20, prøverørsbehandlinger etc. Hun er veldig åpen om dette overfor meg, og forteller om behandlinger de går igjennom etc. Men det er sjelden vi sees fordi hun bor i en annen by.

 

Jeg lurer på hvordan og når jeg skal fortelle henne at jeg er gravid igjen? Har lyst til å utsette det en god stund... Hun synes allerede vi er veldig heldige som har en liten gutt på et år (som jeg aldri snakker om til henne) og nå er jeg blitt gravid uten å prøve en gang...

[lillalo]

Jeg syns du skal fortelle det likt som alle andre. Har en vennine som jeg aldri ser fordi hun bor langt unna. hun vet at jeg har slitt, så hun valgte å ikke fortelle meg noe om hennes graviditet. jeg fikk vite det en måned før, da jeg ringte å lurte på hvorfor hun ikke hadde svart på meldingene mine. jeg følte meg veldig utenfor. Følte at det var noe rart med meg som ikke fikk det til. Man vil bli inkludert selv om det kan svi litt.

 

lykke til

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Takk for svar! Ja, det er jo litt rart å ikke si noe også før hun plutselig møter meg med stor mage.

[Gjest]

hadde det vært meg ville jeg nok ha likt å vite det før man møtes "face to face". da rekker man å bearbeide eventuelle såre følelser.

[Lampe77 , en spire i magen]

Ja, jeg er enig.. Jeg hadde problemer med å bli gravid, mistet to på rad tok 3 år før den satt. Min vennine ble gravid like etter jeg mistet, hu ville også vente litt. Men hennes mann sa at hu måtte fortelle det til meg, så hu gjorde det. Det var tøft å få den nyheten..Men jeg er glad hu gjorde det, jeg ble gravid like etter henne igjen da..

[lioness*]

Heisann

 

Jeg er en av de som ikke blir gravid (ikke slitt på langt nær så mye som din venninne, men nok til nå å holde på med utredninger osv osv, dvs godt over et år), og ville bare legge inn en liten kommentar her... Jeg er veldig enig i at du skal fortelle det. Det vil føles sårt om du ikke sier noe tror jeg. Hun får jo vite det før eller siden.

 

Samtidig tror jeg, hvis det var meg, at det ville være best om det kunne fortelles ansikt til ansikt. Dere skal ikke treffe hverandre i nærmeste fremtid? Du kan jo også ta en telefon, men da ville jeg kanskje tatt den på kveldstid og ikke i arbeidstiden (?), da er det større sjanse for at hun kan avreagere litt i ro og fred om det er tøft å høre om enda en graviditet, som heller ikke denne gang er hennes? Bare noe jeg tror da.

 

Tror også hun vil sette stor pris på det om du forteller henne at du vet hvor vond en sånn nyhet må være for henne (tro meg, det er i bunn og grunn ingen god nyhet for henne, selv om hun sikker ønsker deg alt godt). Det er godt at andre innser hvor vondt det kan være å ikke klare å få det barnet man så sykt mye ønsker seg.

 

Hun ønsker sikkert etter hvert å delta i graviditeten og glede seg på dine vegne, men la henne styre litt når og hvor mye det skal snakkes om. Når det synker inn går det sikkert greit.

 

Hun skjønner sikkert også selv at hele verden ikke stanser bare fordi hun ikke blir gravid... det er jo ikke din feil at du ikke har de samme problemene som henne.

 

Lykke til med babyen!

 

Lykke til!

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Tusen takk for kloke ord, lioness! Jeg skal huske på dette når jeg forteller henne det. Men venter til det har gått tre måneder, da.

 

Håper du får den babyen du ønsker deg snart.