kan jeg nekte bf samvær med småen?

[Anonym bruker]

jeg og bf er ikke på talefot lengre.. han vil ikke ha noe med barnet å gjør og det godtar jeg..

 

det jeg er redd for er at han om noen år plutselig finner ut at nå vil han steppe inn..

 

er det mulig at jeg å han kan skrive en kontrakt eller finnes det en ordning der han kan fraskrive seg det slik at han ikke kan få rett til å omgås eller ha barnet?

 

jeg bryr meg ikke om det ender med at jeg ikke får barnebidrag eller at det må stå far ukjent på fødsels attesten..

 

har termin om en uke og håper på å få gang på dette før småen har kommet til verden..

[Anonym bruker]

Om han vil ha samvær med barnet sitt vil han få det. Helt uavhengi av hvor mane år han har gått uten... Og skulle han være uegna som far vil han alikevell få samvær, men da med tilsynsverge....

 

Kan jeg spørre hvorfor du vil at barnet ditt skal vokse opp uten en far?? Hva skal du si den dagen barnet ditt lurer på hvorfor den aldri har fått treffe faren sin..? At "jeg og pappa var ikke på talefot en stund så jeg ville at du aldri skulle møte han"..?

 

Prøv å se dette fra BARNET sin side, og leg deres egne følelser til side... Du tar ikke fra faren barnet, du tar fra BARNET pappan hans/hennes... Og tro meg om noen år! Så vil du ikk ha på samvittigheten at du bidro til at det stakkars lille barnet vokser opp uten å vite hvem pappa er. Ikke den dagen det har begynt i barnehagen og ser på deg med tårefulle øyne og spør "hvorfor har ikke jeg en pappa"...

 

 

 

Men uansett, om han vet om barnet hjelper det ikke at det står far ukjent den dagen han bestemmer seg for å ville møte barnet sitt. Han kan kreve en DNAtest, og da vil han også få samvær etter noen måneder med "bli kjent" opplegg.

 

[Anonym bruker]

barnefaren vil ikke ha noe med småen å gjør.. han blir kvalm av bare tanken på at jeg er gravid har jeg fått slengt i trynet.. det har vist ødelagt hele livet hans.. (tåpelig)

 

men siden han er en sånn drittsekk som ikke tenker på barnet og hans beste så blir jeg forbannet om bf kommer om noen år og plutselig føler seg moden nok til å passe på småen og ta sin del av ansvaret..

[Anonym bruker]

jeg går med samme bekymringa her. faren har skrevet under på at han er faren og hadde litt sporadisk kontakt i begynnelsen. Nå er snuppa tre år og det er 2 år siden hun så pappaen sin sist. det var da en time han hadde tid å avsette til oss. før det hadde han ikke sett henne siden barnedåpen.

 

bekymringen min ligger i det at han kan komme og kreve samvær når det passer ham og stikke av igjen etterpå. jeg har ingenting jeg skulle ha sagt. i Norge kan man ikke kreve at faren har kontakt (eller den som ikke har hovedomsorgen) men man kan bli straffet for å ikke sende barnet til den andre foreldren selv om man vet at det å ikek ha kontakt er det beste for barnet.

 

om jeg skulle ha gjort om noe i dag ville det være å ikke prøvd så hardt og lagt sånn til rette for ham i begynnelsen. hvis han ikek vil så er det desverre ikke så mye du kan gjøre noe med. Her er det Nav som ordner alt med bidrag etc.

 

og til deg anonyme som har svart. det er ikke alltid så enkelt at det er mor som lar barnet vokse opp uten en far!! det kan være verre for ungen at far kommer og går som han vil uten noe faste rutiner enn å ikke ha en far i det hele tatt!!! Jeg ser det far BARNET sin side og er i bunn og grunn glad for at faren her har valgt å være fraværende.

 

Jeg vil anbefale deg HI og snakke om pappa og la han få erkjenne farskapet. det gjør det enklere den dagen (hvis den kommer) han vil ha kontakt og da er det ikke du som får "skylden" for at hun ikke har en pappa. Det har fungert greit her ihvertfall, selv om jeg går med den bekymringa over når dukker han opp på døra her og krever å ha henne.

 

lykke til!! er en vanskelig situasjon men du takler den!! håper det ordner seg når den lille kommer ut og at faren tar til vettet og finner ut at unger det beste i hele verden!!

[Anonym bruker]

hei:)

jeg er en kvinne som aldri har sett min far, i ungdomstiden hadde jeg det vondt pga det, men jeg har det helt fint uten han også, har en veldig god mamma, og at han ikke var en far for meg fordi han ikke ville får da være hans problemm!!

Vil han ikke se ungen sin, så bare sørk for å få 100% omsorgsansvar og be han tullingen dra ettvis sted, vil han ikke være der for ungen sin nå, så for han forsvinne for alltid, mye bedre det en å ha en pappa som kommer og går sånn som det passer han, det vil bare ødderlegge barnet!

 

Lykke til, Klemz

[Anonym bruker]

så det er ingenting jeg kan gjøre for å forhindre barnefaren om å komme på døra i framtida og forlange å dele omsorgen?

 

[Anonym bruker]

er desverre ikke det nei. men om han kommer inn døra så må dere nok på mekling. hvis du vil ha 100% sikre svar på dette så ring familievernkontoret og høre med dem. de pleier å være veldig hjelpsomme. jeg var der flere ganger mens jeg var gravid og når snuppa var liten. dro dit for å få råd og hjelp om hvordan jeg skulle takle barnefarens sitt fravær. er ikke kun ved mekling de er behjelpelig.

 

hilsen anonym med langt svar over:)

[Anonym bruker]

Du kan ikke ta sorgene sånn på forskudd. Der er ingen mulighet for at du kan nekte barnet å bli kjent med faren sin. BF kan jo kanskje endre seg med tiden, og virkelig få lyst til å bli kjent med barnet, uansett hva han mener nå og hva du tror/tenker nå.

 

Det er heller ikke skadelig for barnet at far bare er sporadisk inn i bildet. Jeg har et levende bevis for det her hos meg. Eldste er hos far av og til, men yngste er heldig om han ser ham en time eller 2 annethvert år. De har til og med en halvbror som minsta ikke har fått møte noengang.

 

At du er forbanna nå, har lite å si for fremtiden. Den dagen kommer at barnet vil søke sine røtter, og da er det best for alle parter at du ikke har stått som hinder de årene du "bestemmer" over barnet. Det er bedre at du legger litt føringer for hvordan det skal foregå om den dagen kommer at bf vil stille opp. Ungen har jo deg som det stabile, og vil tåle at andre ikke er det. Den dagen du skal forklare hvorfor pappa ikke er der, så er det lettere og bedre å kunne si at du har ønsket at pappa skulle være der, enn å måtte si at nei, mamma syns han var en dritt og ville ikke at du skulle få treffe han. Hvite løyner er gode i slike øyeblikk. Det er jo heller ikke direkte løyn om du er villig til å la bf treffe ungen, den dagen bf er klar for det.

 

Du MÅ legge dine egne behov og ønsker tilside. Tross alt valgte du å ha sex med denne mannen, så da må du faktisk tåle at han finnes i ettertid også. Sex kan jo fort føre til barn, og det bør en tenke på i forkant.....