Svangerskap og humør......

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i 24 uke, har termin i august, vi har et barn til som akkurat rekker å bli 2 år før barnet kommer, i tillegg et stebarn på 7 år.

 

Jeg lurer på om det er noen her som har opplevd svangerskapsdepresjon?

Hvordan opplevde dere dette, og hvilke følelser/tanjer hadde dere? Hvordan vet en at det er svangerskapsdepresjon??

 

Grunnen til at jeg spør er at jeg føler med nedtrykt selv.....dette barnet var godt planlagt, men det som er rart er at når jeg først sitter med dette barnet i magen, greier jeg ikke å føle glede over det. Det er selvfølgelig godt når den sparker, men....vet ikke hvordan jeg skal forklare det..

 

Jeg har lite energi og det virker som alt som ligger foran meg bare er et ork, klarer ikke å se lyspunkt i tilværelsen.

Noen dager går det greit og jeg er i godt humør, mens andre dager(som i dag) er alt bare trist og grått ogdet virker som om alt bare gjentar seg. Husarbeid, jobb, barnehage og helger.. og det plager meg at jeg ikke gleder meg til barnet kommer, og lurer på om jeg vil bli like glad i denne babyen som mitt andre barn..

Og jeg er veldig glad stebarnet mitt, men syns det er slitsomt nå når h*n kommer....når h*n først er kommet går det greit etter en stund, men syns det er litt ekkelt å gå å grue seg til hver gang..

 

Og dårlig samvittighet for alt man egentlig har lyst å gjøre, men ikke orker....

Det kan hende dette bare høres ut som syting, det er det nok, men jeg trenger bare å skrive det. Kanskje noen har råd/erfaringer..?

 

(Er forøvrig ikke sikker på om jeg har lyst til å snakke med lege/jordmor om dette..)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg fikk svangerskapsdepresjon da jeg var gravid. Gråt veldig mye, var mye sinna for ingenting. Orket veldig lite. Selv jeg skjønte ikke hvorfor. Tenkte det bare var hormonene.

 

Men så pratet jeg med jordmor, og hun ble en stor støtte for meg. Vi fikk veldig god kontakt, og hun ble en veldig viktig kontaktperson for meg. Hun fikk skaffet en psykolog til meg. Og takket være hjelpen jeg fikk, kom jeg meg gjennom.

 

Helt til etter fødsel, der jeg fikk fødselsdep. heh...fikk hjelp da også.

 

Så hadde jeg vært deg, så hadde jeg pratet med noen om dette. Det hjelper utrolig mye å ha noen å prate med.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er i uke 26 nå, og energinivået og humøret har tatt seg opp veldig. Men jeg synes det var veldig tungt en stund. Orket ingenting, nesten ikke å lage middag til snuppa engang. Lå stort sett på sofaen på ettermiddagene. Var hos lege, og han mente jeg var litt deprimert, og jeg var sykemeldt i nesten 4 uker. Jeg skjønner godt hvordan du føler det, og i mine øyne er det absolutt ikke syting. Man blir jo så fortvila av det, fordi at det ikke er en logisk grunn til at man er så sliten og humørsyk. Jeg gråt mye også, rett og slett fordi jeg var sliten....

 

Det hjalp for meg å være sykemeldt, fordi at da kunne jeg slappe av mens snuppa var i barnehagen, og da hadde jeg litt overskudd igjen til henne resten av dagen.

 

Det går ihvertfall mye bedre for meg nå, og jeg begynner å glede meg mer over babyen i magen.

 

Jeg har pratet både med lege og jordmor om dette, og er glad for det.

 

Kanskje du burde prate med legen din om dette?

Har inntrykk av at mange leger tar det alvorlig, spesielt når man er gravid. Var litt redd for at legen bare skulle avfeie meg som lat, men det gjorde han absolutt ikke. Var nesten lege og psykolog i ett...

 

De tok forresten mange prøver av meg først, for å utelukke lav blodprosent og andre ting...

 

Lykke til, håper du føler deg bedre snart!

 

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar fra begge. Setter pris på flere!

 

Er det mulig noen som kan legge dette ut på skravlesiden?

 

HI

[Scorpiogi]

Har lagt det ut for deg...

 

lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen takk!

 

HI