Besteforeldre...skuffet...?

[Anonym bruker]

Er det noen som har besteforeldre som bor langt unna? Jeg er skuffet over at vi aldri hører noe fra dem. De viser jo ikke interesse for barnebarna.... Mine foreldre bor her, og vi treffer jo dem ofte selvfølgelig. Men besteforeldrene på farsiden viser aldri interesse. Ringer eller kommer på helgebesøk.

 

Farfaren bor kun 4 timer unna og er alene. Han kom en del tidligere, men nå har han ikke vært her på lenge! Den yngste vet jo ikke hvem farfar er... Jeg synes det er så kjedelig...

 

Er det flere som har det slik?

 

 

[Gjest]

Her bor farfar utenlands, og viser liten interesse. Men nå skal det nevnes at far og farfar har et veldig anstrengt forhold, så det er mulig at det er den egentlige grunnen.

Datteren vår aner i alle fall ikke hvem farfar er. Er jo trist, men pga det anstrengte forholdet er det sjelden koslig når vi ser han. Så sånn sett er det greit at hun er litt skånet for det.

Vi får heller glede oss over at hun har 3 andre besteforeldre som hun ser mye og er veldig glad i.

 

Skjønner at du er litt skuffet. Har du prøvd å invitere farfar da? Er jo mulig han tror dere har det så hektisk i hverdagen at dere ikke har tid på besøk.

[firemerkersmør]

Morfar har sett tassen en gang når han var noen uker, og han bor ca 10 min fra oss. Tassen er snart 2 år nå. Gidder ikke bli skuffet jeg. Hans tap. Han som må sitte alene og glemt på gamlehjemmet og råtne bort.

[Anonym bruker]

Besteforeldrene på farssiden her bor ti minutter unna oss og gutten vår har kanskje sett de 1 time tilsammen det siste året. De viser heller ingen interesse. Synd det skal være slik, men ser ut til at flere opplever dette. spesielt på farssisden synes jeg...:/

[Anonym bruker]

Det er ikke bare meg da kanskje...

Jeg kan ikke hjelpe for at jeg blir skuffet. Jeg har selv vært mye hos mine besteforeldre, og synes at det er et både viktig og koselig forhold. Jeg er veldig glad for at mine foreldre er så ivrige.

 

Sendte farfaren sms i dag og spurte om han ikke kunne komme på besøk snart. Får se, travel mann vettu, fikk jeg til svar...

Når han først kommer er det jo koselig, ungene liker han. Og han tuller masse. Jeg hadde syntes det hadde vært koselig at barna kunne føle at de hører hjemme i den siden av slekta også.

 

Har heller ikke vist noe interesse for det kommende barnebarnet...

 

[Anonym bruker]

Har det litt som deg. Min far bor langt unna. Han har vært på besøk to ganger etter at småen ble født, det var til dåpen og til ett-årsdagen. Vi har vært der tre ganger. Så i løpet av de snart to årene småen har levd har morfaren sett han fem ganger. Blir neppe hyppigere fremover heller. Vi kunne jo reist dit oftere, men det er slitsomt å reise så langt med en liten en og masse ekstra bagasje, i tillegg til at min far og samboeren hans har en leilighet som overhodet ikke er barnevennlig, den er full av møbler og nips, og med en skummel trapp uten barnesikring. Så når vi er der må vi passe på småen hele tiden, er jo redd for at han skal ødelegge noen av pyntetingene deres også. I tillegg til at vi ikke kommer så godt overens med samboeren til pappa så gjør det at vi ikke orker dra dit så mye. Men pappa kunne jo satt seg på et fly alene og kommet en helg, men det gidder han ikke. Heldigvis har vi farmor og farfar i nærheten, og de treffer småen hele tiden og har han ofte på besøk.