Dere med greie på hunder- hjelp!! Veldig langt

[JPG2011]

Jeg har en fuglehund på 7 år, (tispe).

Når jeg fikk barn for 4 år siden, så måtte vi henne bort til oppdretteren etter at hun knurret til barnet.

Da barnet var 2 år bestemte vi oss for ett nytt forsøk, da oppdretteren ikke kunne ha henne mer.

Det har gått helt fint med tanke på barnet.

 

Problemet er at hun er så masete og nervøs.

-Hun ligger på soverommet sammen med oss, vi våkner av at hun tasser litt rundt av og til. Jeg har en stund prøvd å ha henne i stua el gangen, men da bare bjeffer hun. Jeg våkner ofte av henne på natta.

 

-Hun flyr ut og inn hele tiden, vi har ett langt bånd som hun kan stå ute i. Er der i 4 min, så står hun og skraper på døra, piper og bjeffer. Inn igjen og helst ut igjen etter ett kvarter.

 

-Snakker jeg i tlf så står hun og piper og piper. Alltid gjort det.

 

-Hun kan ikke være med å levere i barnehage, for da fester vi henne i ett tre bortenfor barnehagen så hun må stå der i 5 min. Hun skjelver som pokker, og etter noen uker så skjønte hun at det var dit vi skulle, så nå begynner hun å skjelve og nekter å bli med.

 

-Hun skvetter noe j..... av lyder. Pose som ramler i gulvet, hva som helst av uventede lyder, så spinner hun i parketten her. Ved to anledninger har hun hoppet rett på meg i sofaen fordi hun er redd. Det er ikke så godt å få en hund rett på seg. . .

 

-Her om dagen kom jeg hjem etter 1 time borte, og da hadde hun ødelagt to doruller, det har hun ikke gjort siden hun var valp.

 

-Når mannen er på jobb etc, så kan hun stå å se på meg å pipe i timesvis, det er helt utrolig.

 

-Hun er redd når det blåser ute.

 

Nå har vi fått en ny baby i hus. Jeg er så sliten av hunden. Ender med at hun bare får kjeft av meg, og jeg har dårlig samvittighet.

Vi kan bare ikke gi henne fra oss til noen andre igjen. (Vi hadde hun borte fra oss 2 uker i høst, og da ble hun enda verre etterpå.)

Hun kommer ikke til å tåle det.

 

Snakket med oppdretter, hun mener hunden ikke har det bra noe mer, og bør avlives. Jeg greier liksom ikke å ta den avgjørelsen.. (Tenk om jeg overdriver, hva hvis vi gjør sånn og sånn i stedet, kanskje hun blir bedre? etc)

Men så tenker jeg, er det større sjangse for at en nervøs hund kunne bitt en av barna? Kan ikke se for meg at hun ville gjort det, men hva hvis?

 

Jeg er ganske fortvila. :-(

[Gjest]

Jeg blir sikkert halshugd av flere her inne nå, men jeg er enig med oppdretter.

Denne hunden har det ikke bra, hun er jo redd sin egen skygge høres det ut til.

Det er nok dessverre lite å få gjort med det nå som hun er så gammel og du skal jo også ha tid til ungene, for du kunne sikkert forsøkt men det ville tatt tid, energi og tid. Og det er slett ikke sikkert det ville gitt resultater i det heletatt.

 

 

[Gjest]

Pleier du å "trøste henne" og synes synd på henne når hun viser denne usikkerheten sin?

For det kan forsterke hennes angst rett & slett..... Du bygger på en måte oppunder at det er "noe galt" selvom du bare mener å være god med henne.

 

Om du er bestemt med henne, og er bestemt selv på at ting ikke er skummelt og hun ikke har noe å være redd for kan hun bli tryggere.

 

Vår hund var DEN pysen når vi fikk henne. Skikkelig redd for absolutt alt, og hun var extrem på å kaste seg oppå meg f.eks i sofaen om det var en lyd eller vi var på besøk hos andre osv.

I begynnelsen så trøstet jo jeg hunden, syns så klart synd på henne.

Men hun ble jo bare værre.

Etterhvert så har jeg blitt strengere med henne og duller ikke med henne når det oppstår situasjoner som jeg vet hun blir nervøs av.

 

Nå er hun en helt annen hund, så her har det fungert hvertfall

 

Vet ikke om du kan google litt hundepsykologi ang temaet?

 

[JPG2011]

Jeg trøstet henne når hun var redd som valp, dessverre. Fant ut det for 3 år siden tipper jeg, at det er helt feil. Så jeg har ikke gjort det siden.

 

[(S)TinkerBelle <3]

jeg tror jeg sier meg enig med oppdretter her... enten det eller få tak i noen som virkelig kan dette med hund og sett opp et strengt program for henne. kjøp også evt. boka "på talefot med hunden" og om mulig kontakt damen som har skrevet boka... Stakar huden og stakars dere. Dette er ikke noen allright situasjon. Det høres ut som hun har alvorlig grad av separasjonsangst og er veldig nervøs også.

 

 

[kua kalva,drektig igjen]

desverre enig med oppdretter her.

om du vill ha hunden sånn noen lunde ok igjen, krever det at du setter av utrolig mye tid til henne, og da mener jeg bare henne, har sett dette skje før hos fuglehund tisper( at de etter en viss alder får angst) men de ble ikke noe særlig igjen etterpå, vet du hva som kan ha utløst denne adferden?

[☆:*´¨`**´¨`*:☆]

Dere kan klare å "omvende" henne men det vil kreve masse tid og energi. Har dere det ville jeg snakket med en hundetrener og fått noen tips som jeg ville prøvd ut. Avliving høres ut som den "enkle" løsningen her, men det finnes altså alternativer! Ikke trøst henne, når dere kommer i situasjoner hvor hun blir redd, kan dere prøve å snakke med henne o.l. slik at hun muligens glemmer at hun er redd.

[Gjest]

Vanskelig, vanskelig... hunden har det absolutt ikke bra. Dere klarer sikkert å få den til, men dere må antagelig ha prof. hjelp, og masse, masse tid.... det er vel kanskje ikke det man har plenty av når man har to barn...

I din situasjon ville jeg lagt vekt på barnas sikkerhet og hundens beste, i den rekkefølgen. Hvor mye innsats har dere mulighet til å legge inn for å få hunden bra? Kan dere spørre en som har peiling på hund om vedkommende kan gjøre et forsøk? Hvis svaret er negativt på disse spm, ville jeg nok avlivet den, selv om det skjærer meg i hjertet å skrive det.

[JPG2011]

Hvorfor hun ble sånn vet jeg ikke. Jeg hadde henne alene første året før jeg møtte mannen min. Jeg kan ikke skjønne hva som har skjedd, bortsett fra at jeg trøstet henne når hun var redd i byen osv.

 

Mannen min jobber ekstremt mye, så det er ikke mye han er hjemme, så da står det på meg, dersom vi skal virkelig prøve å få gjort noe med henne. Jeg har jo dessverre mer enn nok med barna, huset, etc.

Å avlive henne er for jævlig også. Jeg fikk henne og da føler jeg at jeg ikke bare kan ta en sånn avgjørelse fordi hun "ikke er som jeg vil ha henne". Men har vi tid?

Dette er pyton.