Så vanskelig!!!

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med "kjæresten" min i over 5 år nå.. Vi har hatt det veldig fint og han er en fantastisk mann=) Men noe har skjedd over disse to siste årene.. Jeg vet ikke om det jeg føler for han er det som skal til for å være sammen resten av livet.. Jeg er 23 år (og IKKE gravid ).. Vi har vært mye opp-ned-frem-tilbake i det siste og jeg har flyttet bort for å gå på skole.. Jeg føler ikke at han tar meg seriøst når "vi" prater om viktige ting.. eller når jeg tar opp viktige temaer.. Han liksom er som en unge av og til når jeg gjerne vil vi skal være seriøse og finne ut av litt ting..planlegge litt.. For...kjære vene... noen ting må faktisk planlegges for at det skal kunne skje noe ut av det! La meg ta et eksempel..(noen syns kanskje det er litt teit..) å planlegge en liten ferie..! Herregud, hvor vanskelig kan det være?? Alt jeg drømmer om eller felles drømmer eller ting vi ønsker å gjøre- alt er umulig for han! Han er en pessimist! Kanskje jeg er slem nå, men jeg klarer ikke holde det inni meg lenger!!! Vi har ikke spesielt dårlig råd heller, så det står ikke på det! Dette handler selvfølgelig ikke bare om at jeg vil på ferie (tihi)! Jeg føler vi ikke er på vei noe sted! Vi har gjort det samme i 5 år!!! Jeg trenger fremgang! Er jeg urettferdig? Synes dere jeg er egoistisk??

[Anonym bruker]

Det er faktisk ikke så rart at du føler det sånn.. Dere ble sammen som 18åringer, mye forandrer seg på den tiden. Man vokser i rykk og napp, og noen ganger i hver sin retning.. Det skjer ofte at man etterhvert ønsker seg forskjellige ting i livet.. jeg tror det er på tide å sette deg ned med kjæresten din og fortelle han hvordan ting ligger an. Dere burde bli enige om dere skal fortsette eller ikke, om dere ønsker dere det samme, eller om hvor han ser dere om 2-3 år osv...

 

Når man er 23 begynner ihvertfall jenter å se for seg familie osv, da kan det fort bli litt kræsj hvis mannen er umoden.

 

Håper det ordner seg for dere da (",)

[Anonym bruker]

Hei du! Det du opplever er ektremt vanlig :-) Som "gammel" (28-åring) har jeg både vært der selv (6 år langt forhold fra jeg var 20-26) og sett det skje med alle mine venner. 5 år er utrolig lenge uten fremgang. På alle andre felter i livet skjer det jo utvikling! Mitt tips er at innen et år har du dumpet ham og lever livets glade singeldager med jentene (alltid jenta som slår opp, blir utålmodig og trenger fart) eller han har fridd/dere venter/prøver å få barn. Litt kraftig generalisert :-)