Hvor skal vi med utagerende barn gjemme dem da?

[Lektor Doppler med tillegg]

Sånn at de ikke plager deg og ditt helt sikkert uskyldige og engleaktige barn? Jeg har aldri hatt utagerende barnehagebarn, men jeg har utagerene skolebarn. Og jeg vet rett og slett ikke mine arme råd. Jeg kan ikke være med dem på skolen og passe på at de ikke utagerer. Og vi får ikke øvd på dette hjemme, fordi det er på skolen de utagerer. Og det er flaut, det er slitsomt og ikke minst det er forbanna dritt når foreldrene til de andre rotter seg sammen og kjører prosesser.

 

Men dere virker jo til å ha dette klart for dere, for de kan jo ikke være sammen med andre. Så da er frågan HVOR? Og dersom dere synes jeg er sur og nærtagende i denne debatten. Jepp.

[Gjest ->>-]

Grav dem ned i hagen.

 

Selvsagt skal de gå på skolen/i barnehagen/deltida på fritidsaktiviteter etc som alle andre, og klagefokus bør evt rettes mot de som fordeler ressurser - ikke de som oppdrar ungene, skjønt hos noen kan det selvsagt behøves.

 

[Sjefsmegga]

Det er i hvertfall jævlig frustrerende å ha et barn som stadig er i skuddlinja til unger som ikke klarer å styre seg....hvem skal beskyttes?? Den so slår eller den som blir slått, uansett årsak for å sette det på spissen.

 

Enten får en voksen henge på den ungen hele dagen for å avverge sånt siden alle skal integreres i dagens skole.

 

Tror du det er moro når ungen kommer hjem med sund revne klær og blåøye?? Er det rart vi blir rasende, frustrerte og redde??? Og det ER skolens ellers barnehagens ansvar ja når de er der....og foreldrenes på fritida!

 

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Men jeg anser meg som en godt møblert oppdrager, og ppt og bup har uttalt seg om mine barn i stor skala. Men det hjelper jo ikke. For de har jo ikke lapp på seg hvor det står: Diagnose: ADHD. Så mener fortsatt pappa til Trude at sønnen min må bytte klasse fordi han terroriserer henne. At hun elsker å bli terrorisert, og er en dramaqueen, sånn som mamma, er det ingen som nevner.

 

Jeg er møkk lei. men klart, noen barn trenger litt mer oppdragelse i heimen, men da kan da ikke løsningen være å sende dem hjem? De får jo tydeligvis ikke det de trenger der.

[Cat.68]

Man skal da ikke gjemme dem vekk, men heller ikke lukke øynene for problemet. Noe veldig mange foreldre faktisk gjør, Ikke med vilje kanskje men pga at de ikke får den hjelpen de trenger og de gir opp. Ppt, barnevern og Bup, vil jeg tru er instanser som kan hjelpe foreldrer med utagerende barn med tiltak for å komme til bunns med problmatikken.

 

Jeg har tru på samarbeid mellom hjem, skole, og andre egnete organ i kommunen.

 

Men jeg vet også hvordan det er å sloss for å finne hjelp, så jeg laster ingen foreldre som faktisk gjør noe for å få løst problemene.

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg mener ikke at man skal akseptere at det blir slått i det hele tatt. Men å fjerne ungen fra skoler, barnehager, fotballag er neppe løsningen. Man må legge ting til rette for at det skal fungere. Og min eldste har en som følger han hele dagen. Hvert minutt. Og tanken er vel at denne assistenten skal hjelpe min sønn til å fungere selv, pr i dag tror jeg de er milevis fra å lykkes, fordi det er assistenten som styrer og ikke min sønn. Men da får i alle fall ikke Trude erta på seg juling. For det er en kjensgjerning at det er morsomt å plage unger som går berserk i sinne. Eller klikker som de sier her. Hvem får skylda da? Neppe den som erta han opp...

[Gjest ->>-]

Det viktigste er selvsagt at lille Trude har det bra, for det andre barnet er jo Ondt , må vite ...

 

Mer ressurser, mer ressurser, mer ressurser er vel mantraet. De kommer neppe med det første. Ellers har lite mirakelløsninger på lur, og generelt lite sansen for konstruktive løsninger av typen "bare lås ungen inne i kjellerboden til den blir myndig, så er alt ordna."

 

(Apropos ADHD, forresten, jeg har en skrekkelig oppegående kollega som er voldsomt engasjert i dette med effekten av kostholdsomlegging på diagnostiserte unger - er det noe du har snøring på og er det no' i det? Hun er så sikker i sin sak at jeg blir skeptisk, men generelt bruke hun jo ha rett).

[Lektor Doppler med tillegg]

Men ikke alle foreldre stiller opp på foreldremøter og sier, Hei. Sønnen min har et problem. Vi jobber med saken. Det å måtte ha hjelp er for mange (meg) et nederlag. Å oppdra barn klarer alle. Unntatt jeg. Så hvordan skal man da som tredjepart i denne konflikten vite hva som skjer mellom hjem og skole?

[Lektor Doppler med tillegg]

Ang kosthold, vi har sett på det, men ikke gjort noe. Fordi dette er den samme ungene som veier 22 kilo. Så han trenger all den maten han kan få i seg, skal vi begynnne å ta bort en del mat og kjøre diett tror jeg rett og slett at det hadde blitt vanskelig. Men jeg er åpen for tanken. Og klart de opplysningene som kom her ang tilsetningsstoffer er interessante.

[Sjefsmegga]

Det skal ikke være enkelt for noen...jeg skjønner frustrasjonen. Jeg er mest forbanna på skolen og systemet jeg.

Men hva kan man gjøre, på skolen må de..og gutte er venner ene dagen og sloss den neste...helt umulig. Min er ingen engel, men han starter det aldri, såpass kjenner jeg ham og det har jeg forstått i forhold til andre vitner også. Han er følsom og tar litt lett til tårene og det elsker noen tydeligvis... Stakkars lille pysa mi....har sikkert vært for "soft"....vokst opp med kun mamma som oppdrager første 6-7åra og lært myke verdier, ikke mye verdsatt i gutte-verden..

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg var alene med dem i fra de var 2 og 4 til de var 4 og 6. Tipper det var der det skar seg. Alle vet jo hvordan alenemødre er..

[Cat.68]

Vet ikke om jeg helt fikk med meg hva du mente her jeg Doppler. Som jeg skjønt det tar du jo masse ansvar for å løse et problem og gutten din har fått noen som skal hjelpe ham å takle sitt sinne.

 

Jeg vet alt om hva det vil si å bli sett snett på av tredjepart. men du som forelder har jo godt samvite på at du gjør det som gjøres kan. Da får egentlig tredjepart tru hva dem vill , ellr hur.

Men er kjempevanskelig jeg vet det;o))

[najs]

Så klart barn som er utagerende har samme krav å oppholde seg steder som andre barn. Jeg har en av hver jeg, en rolig ydmyk og en bølle - like gla i dem begge, selv om jeg blir litt gal av minstemann noen dager, haha. Og han alltid kommer unna litt lett i barnehagen fordi han får de barnet han slo til å le etterpå gjennom å late som han faller eller noe;-). Vi sier fra, prøver å veilede han riktig men han går sin egen vei uansett han.

 

Jeg vil nok si at det er mere tortyr å skulle eksludere barn for at de ikke klarer å kontrollere seg enn mye annet. Det syns jeg ville bli direkte mobbing. Min eldste gutt som er "engle-barn" blir selvfølgelig lei seg hvis noen venn klinet til han eller noe annet skjedd, men han har også lært seg å bite sammen og si fra uten å slå tilbake. Han vokser nok på det og, selv om vi som foreldrer kan synes det ubehagelig.

 

Og dere andra vars barn som er terrorisert av slemme onde, barn som burde vært innlåst - THIS IS REAL LIFE!dessverre

[Gjest sug lut satan i toern]

Tja, this is also real life:

Skolen har to sjuendeklassinger med bakgrunn fra Somalia, som etter forgodtbefinnende banker opp og truer. Jeg har en unge som går imellom, og redder en pinglete fjerdeklassing fra å bli kjøttdeig i den deilige grusblanda slapsesnøen som ligger igjen. Og de tør ikke ta ham, for han er sterk og sterkt posisjonert. Men de sier de skal ta ham den dagen de har gjengen sin med seg, og kniv. Vet du hva, jeg driter i om de har sett mora si bli voldtatt eller har vært barnesoldater eller bare generelt har en bedriten bakgrunn her i Norge, det er ikke noe jeg kan påvirke uansett, unntatt hver gang det er valg eller jeg kontaker skolen eller andre. Jeg krever imidlertid at min unge skal være trygg. Om det så betyr å FJERNE dem. For det de gjør er ondt, det er slemt, uansett bakgrunn. Put that in your pipe and smoke it. Og kanskje røyker det helt fortreffelig, for her har vi jo signalordene "somalia" og klangbunn i traumer. Så da angår det deg ikke. Men om det hadde vært din utagerende sønn hadde jeg faktisk krevd det samme.

[Gjest ->>-]

Hva vil du skal gjøres med situasjonen, optimalt sett?

[Darth Vader]

Jeg mener at alle barn skal få gå både i barnehage og på skolen. Også om de har avvikende adferd. Men det kreves ressurser for å gjøre dette til en god kombinasjon for alle barna. Jeg syns faktisk det er for jævlig at vi står stille og ser på at en del verstinger går straka vegen inn i en kriminell løpebane allerede på ungdomsskolen. Unger som i bunn og grunn er kjekke unger - men som av ulike grunner ikke passer inn/får det til. Tenk om man hadde spadd opp pengene når gutten var 13 - i stedet for å fø på poden gjennom NAV i årevis senere. Og kanskje i fengsel også. Men forebyggende tiltak - nei, det skal vi ikke bruker penger på.

[Gjest sug lut satan i toern]

Optimalt sett skulle de ikke hatt den oppveksten de har hatt, antakelig, men bortsett fra det eller fysisk fjerning av dem til et super-environment der alle behov dekkes og alle terapeutiske og pedagogiske utfordringer møtes på en måte som kan slå rot og faktisk vedvare - 24/7 overvåking og pass og oppfølging på alle bauger og kanter, hvilket er umulig på store barn. Uansett nekter jeg å forstå og forstå og forklare vekk så mye at det er min sønn som betaler.

[Gjest ->>-]

Skjønner selvsagt at du ikke ønsker det skal gå ut over poden, men når løsningene du foreslår er forandring av fortiden eller noe som "er umulig på store barn" vet jeg ikke helt om jeg vil kalle deg superkonstruktiv i situasjonen.

[Gjest sug lut satan i toern]

Og der ligger vel problemet: det er faktisk ikke meg som er pålagt konstruktive løsninger i det her. Det er - igjen - ikke offeret som eier problemet.

[Gjest ->>-]

Neida. Men om dette er de to løsningene som finnes for at ikke offeret skal plages (eller andre bli ofre), så sliter man jo litt. Samme hvem ansvaret tilhører.

[Gjest sug lut satan i toern]

Ja, man sliter litt. Og det finnes helt sikkert mer konstruktive forslag, men igjen - jeg er faktisk hverken interessert i å eie grunnene til at enkelte opptrer som de gjør, eller ansvaret for løsningene.

[Lektor Doppler med tillegg]

Først av alt Trude har lite ansvar, min sønn er håpløs i hodet, han har aldri feil, alt er alle andres skyld. Men på den andre siden kan ofte Trude gjøre ting for å unngå konflikter.

 

Hvordan jeg vet at Tudes mor er dramaqueen? Fordi når jeg satte meg ved siden av henne på foreldremøtet FLYTTET hun seg bort fra meg. Den svir. Og når det gjelder hennes datter.. dersom min sønn er en pest og en plage, hvorfor er denne jentungen på han som en klegg? Hvorfor klaget ikke noen av de andre jentenes foreldre? Sånne ting..

 

Assistenten funker han, på sin måte, så fort det brygger opp til klammerier er han der. Men hva lærer min sønn av det? Jeg er redd det er lite. Neste år er det ungodomsskole, og jeg er redd at ting vil forværre seg igjen uten fredsmegleren vår.

[Northernlights]

De skal sitte på do og skjemmes. Hele livet,helst.

[Gjest thricane]

kan vi åpne døren sånn innimellom og se om de har blitt noe bedre?

 

[___]

Jeg ble plaget hele oppveksten. Plageåndene ble beskyttet. Det var "synd på dem", "stakkars de hadde skilt foreldre" (ja, det er lenge siden), osv. Det kan godt hende jeg gjorde dumme ting som trigget noe av oppførselen deres, men uansett mener jeg disse elevene burde vært flyttet på. I en idiell verden greier man å ta vare på alle. Når man faktisk ikke greier det i en vanlig skolesammenheng mener jeg at da må desverre problembarnet flyttes, ikke den det går ut over.

Om mine døttre blir utsatt for noe i nærheten av det jeg måtte gå gjennom kommer jeg til å bruke alle de middlene jeg lovlig rår over, det være seg annmeldelser eller bruk av medier om ikke problemet kan løses på en måte som er bedre for alle parter. Om den fammilien det gjelder synes det er så ille at de må flytte eller liknende så er det synd, men bedre enn at mit barn blir plaget.

Jeg godtar selvfølgelig også at andre tar afære om mine barn skulle oppføre seg ille, men ettersom jeg vet hvor ille det er for et barn å bli plaget år etter år så ligger sympatien min fulstendig hos offeret.