Sniker meg inn her jeg...

[Kanskje snart? *igang igjen *]

Holder til for det meste paa ass befruktning, men begynner naa saa smaatt aa kikke paa alternativer ;-) Haaper jeg faar vaere litt med dere og..

[lillelilly]

Jeg har også begynt å titte litt her....

Har vært litt "av og på" på ass.befruktning under nicket lillelilly.

Hadde jeg visst at det skulle ta så lang tid å prøve å få barn på naturlig måte og ved ass.befr. ville jeg nok ha adoptert for lengst....

Har brukt 2 1/2 år snart, på 3 IVF + tilhørende fryseforsøk, i alt 8 innsettinger + at vi prøvde på egenhånd i ca. 4 år før det.

Er nå i gang med 4 IVF og håper det skal gå bra denne gangen. Har testa positivt 3 ganger før, men har aldri kommet særlig langt......

Jeg har alltid sagt, før vi visste at vi kom til å få problemer med å få barn, at jeg vil adoptere nr. 2 uansett. Jeg har fortsatt den innstillingen, men tenker jo på at kanskje det var det man burde ha gjort først, da ville vi jo hatt ett barn allerede.

Syns reglene om at man ikke har lov til å forsøke å få "egne barn" mens man står på adopsjonsliste er hårreisende!!!

Skulle man være så heldig å få et biologisk og et adoptert med kort stund mellomrom så syns jeg det ville vært flott. Andre klarer jo å ta seg av både 2 og 3 barn med liten aldersforskjell.

Vi vil ha barn uansett og ser på adopsjon som en flott måte å bli foreldre på, men så er det den forbanna ventingen igjen..... Tenker jo da at klarer vi det ved hjelp av IVF om ikke så altfor lenge vil vi jo få barn fortere enn om man adopterer......

Var i Gambia nå nylig og besøkte SOS barnbyer, små, vakre barn uten foreldre, og skulle gjerne tatt med meg ett av de hjem med det samme!!!!

Lurer litt på hvor lang ventetid man må regne med ved adopsjon og fra hvilket land det er kortest ventetid?

[Anonym bruker]

Et barn som blir adoptert trenger en helt annen prosess ihht. tilknytning enn et egenfødt barn. Derfor må jeg si meg uenig i at det er hårreisende at man blir bedt om å stoppe prøvingen selv.

[lillelilly]

Anonym

Tenker du for barnets eller foreldrenes del?

Barn tar tid, uansett biologisk eller adoptert, og jeg ville uansett gitt like mye av min tid til begge.

De som får tvillinger og trillinger klarer jo dette fint!

Selvfølgelig vil det være en stor omveltning for det adopterte barnet, spespielt om det har rukket å bli så stort at det er klar over situasjonen, men uansett til det komme til et hjem hvor foreldrene ønsker det over alt annet og kanskje er barnet så heldig å få en bror eller søster samtidig.

Jeg kan selvfølgelig se problemet hvis man nettopp har født og man da skal hente sitt adopterte barn med tanke på søvnløse netter osv. Er det større aldersforskjell enn 6 mnd. kan jeg ikke se at dette vil bli noe problem i hvertfall ikke når man er både far og mor tilstede.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men hvis du mener at foreldrene må gjennomgå en annen prosess kan jeg ikke si meg enig for min del.

Jeg tror nok helt fast bestemt at jeg ville vært like knyttet til barnet jeg hadde ventet på i et par år som det jeg hadde gått med i magen i 9 mnd.... Her er det snakk om en tilvenningsfase uansett!

Jeg vet om flere eksempler på biologisk fødte barn hvor mødrene ikke har fått morsfølelse på mange måneder og ikke føler tilknytning i det hele tatt på lang,lang tid.....