Så man skal tåle biting, slåing, osv - hva mer?

[Gjest sug lut satan i toern]

Hvor går grensa for hva man skal la ungene sine gå gjennom i den hellige sosialtreningens navn? Hvor går grensa for hva man skal forstå og forklare vekk?

[KaMa]

Når det gjelder unger som ikke har noe verbalt språk, så syns jeg at man må regne med en viss form for utagering. Herrejesus, jeg selv kan uttrykke meg verbalt, men det har da vitterlig hendt at jeg har smelt en tallerken eller to i gulvet i pur frustrasjon.

 

Men jeg har aldri opplevd så alvorlig tilfelle av biting, eller annen voldelighet, så kanskje jeg er for blåøyd til å uttale meg. Uansett så mener jeg fremdeles det er de voksne sitt ansvar, både de som jobber med den bitende ungen og foreldrene.

Unger som er eldre har jeg sørgelig lite peiling på, så da kan jeg ikke uttale meg.

 

Kanskje jeg bør slenge på at jeg mener det stort sett aldri er ungens feil? Til tross for at jeg følger med på utviklingen til et barn som holder på å utvikle seg til å bli en mobber, som viser mindre og mindre flaterende sider hver gang vi ser h*n, så mener jeg det ikke er h*ns feil.

 

[KaMa]

Uffda.. Bare jeg som har svart.. :-/

[prekæs]

Jeg mener foreldrene har et ansvar. Og skjønner de det ikke selv, bør noen som vil ungene vel, fortelle dem det. Barn som er slemme mot andre blir til sist offeret her. Den som ingen vil leke med og være sammen med, kanskje bortsett fra de ungene som oppfører seg på samme måte. En ond sirkel, men jeg må si at jeg har oppfordret mine to eldste å holde seg unna barn med voldelig oppførsel.

[Dronningen!]

Nei man skal ikke tåle det!

 

Jeg aksepterte ikke at Flisa beit andre og gjorde alt for å få henne til å skjønne at dette var uønsket atferd. OG det har hun faktisk skjønt.....

 

Men hva ville du at jeg skulle gjøre? Gå tilbake til Rikshospitalet, kreve bytte av barnet og pengen tilbake? Mure meg inne fordi barnet mitt gjorde livet til andre surt?

 

Nei man skal ikke tåle at andre gjør slikt men man kan faktisk ikke stenge de inne eller utelate de fra den sosiale arena. HVordan skal de da lære korrekt oppførsel?

[KaMa]

Joda, klart det, men hvilken aldersgruppe snakker du om nå?

Små barn som er fysiske er ikke slemme. De har bare ikke annen måte å uttrykke seg på.

 

Eldre barn som er fysiske er heller ikke slemme, men noe har kanskje skjært seg på veien.

[Gjest sug lut satan i toern]

Jo, jeg mener faktisk at eldre barn definitivt er slemme. Slem er uttrykket. Hva som ligger bak er noe helt annet.

[KaMa]

Men det er en grunn for at barnet har blitt slemt. Nei, plaget. Ikke slemt.

Jeg har møtt mange plagede barn og voksne på min vei. De visste ikke bedre. Og de kunne ikke bedre.

[Süsse]

Hvis en 2-åring ikke vet at biting ikke er lov er det noe alvorlig galt. At han må lære seg å uttrykke seg ganske annerledes er noe annet.

 

 

[prekæs]

Det er klart hun skjønte det etterhvert. Min lille tass kan slå og det blir tatt tak i. Det er vel helst når det ikke blir tatt tak i det blir ett problem. Og det er faktisk unger rundtomkring som blir lært opp til å slåss. Er til og med noen som mener det er riktig "Er godt de kan ta igjen, liksom""markere seg":/

[Gjest sug lut satan i toern]

Ja, jeg er ikke uenig med deg i det hele tatt når man ser på den som er voldelig - men for den som blir banka opp av det forsåvidt plagede barnet er det faktisk ikke vesentlig hva som har skjedd i det voldelige barnets liv, det som er vesentlig er at "noen var slem mot meg, bare fordi jeg gikk forbi". Når en sjuåring ikke tør gå til skolen fordi en tiåring trua med kniv dagen før. Når en seksåring ikke vil ut og leke fordi den som banker opp alle er der ute på lekeområdet. Og jeg mener man gjør DETTE barnet en utrolig urett om man skal bortforklare med at den som angrep har hatt det vanskelig - det går an å snakke om det, men det er IKKE lov å lære sitt barn at andre kan være slem mot det bare de har grunn god nok i sin barndom/oppvekst/hva som helst.

[Ikkelektuell]

Så du mener man ikke skal utvise forståelse og finne forklaringer for oppførselen til en toåring?

 

Jeg mener det er forklaringer på oppførselen til en sjuåring, for den del. Merk at jeg ikke har sagt at dårlig oppførsel skal få konsekvenser, for det skal den.

 

Jeg synes imidlertid ikke at å avskjære "problembarna" fra omgang med andre er noen hensiktsmessig løsning på problemet, og savner også et forslag til hva annet som kan gjøres, bortsett fra det rent åpenbare: Bedre oppfølging fra voksne, om det er i barnehagen eller hjemme.

[Ikkelektuell]

Du setter litt merkelige premisser til grunn for hele tråden, egentlig, for det er ingen som sier at verken biting eller slåing skal tolereres. Det er bare det at husarrest-lignende metoder neppe har noen preventiv effekt, heller.

[KaMa]

Hvis han ikke kan snakke så er han i grunnen ganske lammet i en situasjon der noen tar fra ham noe, noen dytter ham osv. Hva skal han da gjøre?

Nå mener jeg ikke utelukkende biting, men å være fysisk.

 

Men er dette en diskusjon der det er snakk om man skal tåle at barn er utagerende, eller en diskusjon om foreldre som gjør noe kontra ikke gjør noe med en uønsket adferd?

For meg er det en selvfølge at man prøver å gjøre noe, men det tar jo selvfølgelig tid.

[prekæs]

Jeg tror vel at unger som får markere seg, slik jeg svarte hkh, kan utvikle seg til å bli unger ingen vil ha noe med å gjøre, allerede fra før skolestart. Og vet, og har opplevd at foreldre oppfordrer ungene til å slå og forsvare seg med vold fra ganske tidlig. "Ja, ta igjen" osv osv.

[Süsse]

Fordi jeg sier at en 2-åring vet at det ikke er lov til å bite, har ikke det noe med at det kan finnes en forklaring bak.

 

[KaMa]

Men det blir noe helt annet. Og jeg er helt enig med deg. Selvfølgelig skal man ikke utsette et barn for det dobbeltovertrampet det er å ignorere hva det er blitt utsatt for.

 

Men jeg snakker om små unger.. :-/

[Gjest sug lut satan i toern]

Nei, for dette forplanter seg videre opp gjennom bhg til skolen. Vent og se. Det er fremdeles større fokus på den som slår og må vernes fordi han slår fordi han ikke får til noe annet, enn på den som blir slått. Det er tredve år siden jeg sjøl gikk i barneskolen, og forstemmende lik tilnærming.

[Cat.68]

Hvis en toåring konsekvent biter mener jeg at det barnet må overvåkes ved lek med andre barn. Hvis det er i Barnehagen må personalet ta ansvar og følge det barnt med argusøyne slik at barnet er forhindret til å utagere på den måten, helt til barnet har skjønt at det ikke er slik man løser konflikter eller får oppmerksomhet. Utnfor barnhagen er det foreldrenes oppgave å gjøre det samme.

 

Man kan ikke under noen som helst omstendighet forsvare fysiske overgrep med at de ikke vet bedre. Da lær de seg fort å komme unna med det. Hvis de lærer dette i starten vil det ikke bli et problem ved skolealderen " trur jeg"

[M by M]

Når det gjelder barn uten verbalt språk, så kan også disse læres å uttrykke seg på andre måter enn fysisk. Til og med f.eks autister kan lære dette. I barnehagen hos oss går en autist uten muntlig språk. Han kan kun 5 ord. Før hadde han en refleks på å slå fra seg. Til tross for dette har han aldri vært voldelig mot noen av barna og han er ikke isolert fra dem. En annen gutt, skolestarter til neste år har mange diagnoser og er utaggerende og voldelig. Løsningen på dette er at han har fått en skikkelig guttedokke, men jeans på skinnjakke som han alltid har med seg når han er sammen med gruppa. Får han behov får å slå/bite/klype eller lignende, går dette utover dokka hans. Aldri aldri noen av de andre barna. Så til og med barn med seriøse diagnoser kan lære noe annet enn å bruke vold!

[M by M]

Veldig enig med Cat her!

[Ikkelektuell]

Innlegget mitt var ikke et svar til deg.

[Ikkelektuell]

Jepp, det er himla synd, så hva skal man gjøre for å få bukt med den tendensen?

[Gjest]

Det er slett ikke alle 2åringer som vet, og forstår, at det ikke er lov å bit. 2åringer er fortsatt så små at det er enorme forskjeller i modning, og variasjonene for det som regnes som normalt er veldig store.

[Gjest ->>-]

Du forenkler. Barnehager har neppe ressurser til dette, man må høyere opp. Det er ikke folk nok til alltid å være innen gripe fatt i-avstand til ett enkeltbarn. PPT er drittrege, og nekter ofte å sette inn ekstraressurser på uklare diagnoser, uforklart aggresjon etc. før ungen er minst fire, fordi det anses som "normalutvikling" eller at det kan gå over snart. Andre unger vil bli utsatt for brutalitet frem til ungen lærer en annen teknikk.

 

Å si at "personalet må ta ansvar" blir rett og slett for enkelt.