Jeg blir snart desperat!

[Anonym bruker]

Ting har vært forholdsvis opp og ned mellom meg og sambo en god stund nå, og nå her en dag innrømte han at han sliter litt med psyken (lite tiltak, gleder seg ikke over noe osv). Derfor har det vært lite nærkontakt oss i mellom en god stund (skjønner jo hvorfor nå).

 

Så nå er jeg så desperat etter nærkontakt at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg! Tenker ikke bare på sex, men sånne småting som en god klem, et lite kyss osv. Savner så utrolig at noen viser at de setter pris på meg :-(

 

Jeg har så lyst til å sitte i armkroken hans, gå å gi han en god klem, et lite kyss... men, jeg tør ikke!? Vi har vært sammen leeeeeeenge også, så det er jo i grunnen teit. Men, er liksom redd for at det skal virke som om jeg syns synd på han etter det han fortalte. Også har ikke denne kosinga akkurat vært dagligdags på en god stund.

 

Pokker, hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

Du støtter han, selvsagt. Nå har han jo tross alt klart å innrømme at han sliter psykisk og fortalt grunnen til at han har vært distansert og fjern. Tenker den innrømmelsen satt langt inne. Da må du vise for han at det faktisk lønner seg for han å være åpen, dvs at når han har vist deg tillit til å tørre å innrømme sine problemer, - ja, da må du vise deg tilliten verdig, og backe han opp.

 

Det er ikke tiden for deg å begynne å mase om dine behov og om at DU har behov for nærhet og kos. Tenk bare om det hadde vært motsatt: du har endelig klart å åpne deg såvidt for din sambo om at du sliter, og så får du kanskje bare tilbake "krav" og "mas" fra han om hans behov og hva han har savnet i forholdet.....Du ville sikkert følt deg temmelig skuffet og følt det som at du ikke får noe oppbacking og støtte, hvis han hadde begynt å snakke om sine behov etter at du har betrodd deg til han om dine problemer.

 

Så glem litt deg selv, og vis at du er mer enn en "medgangspartner". I et forhold må man kunne bytte på å være den sterke, og akkurat nå trenger din kjære støtten din, og ikke "masing" fra deg om dine behov.

[Anonym bruker]

Tusen takk for fint svar! Fikk meg til å tenke litt...

 

Ja, den innrømmelsen satt laaaangt inne. Det vet jeg, og det sa han selv. Han er ikke god på å vise følelser, og det er mye av grunnen til at han sliter. Stenger alt av følelser inni seg. Han har fortalt meg mer på 2 dager enn på 10 år...

 

Men, en ting jeg lurer på... hva kan jeg gjøre sånn ellers for han? Foruten om å ikke mase om meg selv? Han sa i går at han vil sikkert syns det er kjempegodt med en klem, men han klarer bare ikke å gi uttrykk for det.

 

Hva kan jeg si og gjøre for å vise han at jeg støtter han?

 

Hi

[Anonym bruker]

siden han har klart å si at han faktisk setter pris på at du tar initiativet til å være fysisk (ikke nødv.vis sex), så kan du gi han et kjærtegn nå og da. Vær bevisst på at det er et generøst kjærtegn, og ikke et kjærtegn som bærer preg av "krav om gjengjeldelse. Skjem han gjerne bort med oppmerksomhet, men ikke sy puter under armene på han. Da gjør du han en bjørnetjeneste. Du skal ikke gjøre alt husarbeid og påta deg alle oppgaver ellers. Å sette noen krav til hans deltagelse i slike ting (ikke for mye, for kommer an på HVOR mye deppa han er) er å hjelpe han til selvhjelp. Ingen blir bedre av å bli sydd puter til. For gjør han oppmerksom på at det kun er HAN selv som kan komme seg ut av de psykiske problemene han har, men at du kan gjerne bli med han på vegen og støtte han. Men det er HAN som må klare det, og ville det og være villig til å gjøre en innsats for det.

[Anonym bruker]

Var det du som har det første svaret også? Var i allefall nok et veldig godt og fint svar. Føler jeg får veldig mye bra informasjon. Jobber du med psykiatri eller har erfaring på annet vis? Virker som du kan en del.

 

Jeg føler at jeg fint kan sette krav til han om for eks. husarbeid. Men, om han fullfører er en annen ting. Noen ganger er han veldig flink, andre ganger gjør jeg alt. Det sliter på meg også...

 

Jeg merker at jeg er litt redd for å gjøre noe "feil" nå, selv om han er den samme i dag som for en uke siden. Bare at nå vet jeg jo om problemet...

 

Hi

[Anonym bruker]

En annen ting jeg lurer på... skal jeg bare akseptere at han sitter på data'n og spiller og chatter fra klokka 20 til mellom 02-04 på natta?

 

Det syns jeg er veldig vanskelig å akseptere...

 

Hi