Sistemann79!!!

[Gjest]

Hei! Jeg skriver et eget svar til deg på spørsmålet ditt på innlegget hvor Gudlo var så glad for å ha blitt ste/bonusmamma på heltid.

 

Du spurte om jeg var ny her. Nei, jeg har vært her en stund (dog ikke så aktiv hele tiden), men har skiftet både nick og innstilling til livet som stemor/bonusmor, så jeg starter med blanke ark her inne (håper jeg). Jeg har skrevet en del innlegg som folk har reagert på og blitt provosert av inne på skravle (jeg har bare skrevet om mine tanker og følelser), og jeg blir fortsatt kalt for alle mulige stygge ting der inne bare jeg stiller et enkelt spørsmål eller spør om råd. F.eks. spurte jeg hvordan vi skal få gutten på 5 år til å høre på hva vi sier, hvordan vi skal få han til å slutte å svare oss og være frekk i kjeften, og jeg spurte vel kanskje også hvorfor han driver og er så frekk i kjeften sånn plutselig. Og da fikk jeg til svar fra en der inne at det var nok fordi han hadde ei fitte som meg til stemor. Hehe! Jeg måtte bare le! Det er jo veldig voksent da!

 

Men livet har blitt enklere nå, og mannen min og jeg planlegger barn sammen, så jeg både vil og må skifte innstilling. Jeg kommer til å være stemor for alltid, og da må jeg bare ta meg selv i nakkeskinnet og prøve å ikke vise de der hjemme at jeg syns det kan være veldig slitsom til tider!

 

Hvordan er din hverdag? Har du mange bonusbarn?

[-Hengebuksvinet-]

virkelig du fremstiller situasjonen litt merkelig. Jeg er nok ikke den som er mest engasjert her inne, men ble dessverre ganske provosert over enkelte av innleggene dine.

 

Flott at du ønsker å skifte innstilling, men utfra dine tidligere innlegg ville jeg ventet litt med egne barn. Er selv stemor, og situasjonen blir mye mer permanent når man får egne barn. Og dere har en del ting å ta tak i, før dette vil være et lurt valg. (Selvfølgelig sett i lys av innleggene dine. Kjenner dessverre altfor mange som har fått enda større problemer med å takle stebarna etter de har fått egne barn.

 

At stemorrollen er slitsom, ser jeg ingen grunn til at du skal skjule. Spesielt ikke for mannen din. Jeg synes foreldrerollen også kan være slitsom, innimellom, selvom jeg setter uendelig stor pris på barna og familien min. Å legge lokk på sånne følelser, tror jeg ikke er sunt. Så jeg blåser gjerne ut, og blir da ferdig med det. Det viktige er jo at man jobber for bra ting sammen, og at man søker gode opplevelser så vel med stebarn som med egne barn.

[januarsurprise]

Hmm.. synes ikke du skl skjule overfor mannen din det du synes er vanskelig. Dere burde sette dere ned å snakke om hvordan dere skal løse det slik at han kan være far med god samvittighet, og du kan være stemor uten å bli helt utslitt. Veldig viktig at du ikke viser barnet at du blir sliten av rollen som stemor. Hvor ofte er han hos dere da?

 

Vi har en ganske hektisk hverdag, har 4 bonusbarn og ett "eget" barn. Bonusbarna bor her 75%, og jeg trives med det selv om det er mye å gjøre og jeg også blir sliten av og til. Det er helt normalt å bli det. Men jeg synes det er deilig å ha dem boende her, for da får man så nært forhold til dem, og man blir kjent på en helt annen måte enn om de skulle vært her annenhver helg. Blir jo barna mine og :-) De har bodd her fra de var ganske små.

 

Hvis du strever litt med rollen din ville jeg gått til rådgiving. Prøv å få noen timer for bare deg hos en familieterapaut, så kan kanskje du og mannen din gå sammen etterhvert for å, sammen med en rådgiver, skape noen gode rutiner for hvordan hverdagen deres skal bli god for alle som er involvert.