"Problembarn?" Gutt på 2,5 år

[Anonym bruker]

Nå trenger jeg hjelp til sønnen min snart... Jeg takler ikke hans raseriutbrudd, hylskriking, slåing, biting... you name it....

 

Hver eneste dag fra han kommer hjem fra barnehagen så hylskriker han, skriker til han får vilja si... Og hvis vi overser han så bare hyler han videre, tårene spruter og han begynner å kaste ting. Setter vi han i "time out" så hyler han bare videre, ikke noe problem å skrike i mange timer...

 

Han gir seg rett og slett aldri, han er direkte slem mot oss, slår og biter.

Kaster f.eks maten i gulvet hver dag, nekter å spise både frokost og middag...

 

Hvor kan man henvende seg for hjelp?? Helsestasjonen? Legen? Jeg aner hvirkelig ikke hva vi skal gjøre lenger.

 

Noen her som har noen tips???

[astrid-marie]

hvordan man kan beskrive et barn på 2,5år som et problembarn er for meg uforståelig!

har han det bra i barnehagen?

hvordan er hjemmesituasjonen?

 

 

[Anonym bruker]

I barnehagen oppfører han seg relativt bra, har sine stunder der også, men alt i alt så er det bedre der...

 

Ellers er hjemmesituasjonen slik den alltid har vært, vi er gift og han har ei lillesøster som han forguder over alt i verden. Lite krangel mellom oss, mor og far, hvis det er det du tenkte på. Vi har faste rutiner på når det er middag, kveldsmat og kveldstell. I seng kl 19.30 hver dag, men sovner sjelden før 21.00 - 21.30 tiden. Står da frivillig opp igjen kl 07.00....

 

Og du hadde nok ikke syntes det er uforståelig at vi kaller han det hvis du kjente han. Kan også legge til at vi knapt kan reise noe sted med han pga han bare stikker av hvis han ikke sitter spent fast i vogn. Han fins ikke redd hvis han ikke ser oss lenger, men bare fortsetter å gå...

[Anonym bruker]

Min gutt var helt lik. Jeg ble så utslitt og følte meg helt mislykket som mor. Jeg burde da kunne holde styr på min egen lille sønn. I tilegg var min sønn svært rastløs og aktiv. Jeg kan ikke si så mye mer enn at de vokser det fra seg. Min gutt forandret seg veldig fra 2,5år. Nå er han 3år og 1mnd og rene drømmegutten. Høflig og snill. Setter ord på følelser, og er blitt så veldig, veldig hjelpsom. Jeg er ganske sikker på at du vil se bedring fremover. Ellers er tipset mitt å finne noe han kan mestre. Gutten min går på svømming. Her får han ut energi, og får mye ros for hvor flink han er. Vi har også funnet et tema vi kan diskutere. Kunne snakke om barnehagen før, men gutten min var ikke så ivrig til å fortelle noe.

 

Lykke til!

[alvis]

Jeg tror det går over. Bare fortsett å vær konsekvent og bestemt hele tiden men behandle ham med respekt. Han må forstå at det er dere som bestemmer samtidlig som han må få lov å føle at han også bestemmer litt. F.eks. hvilken farge han vil ha på buksen idag, hva han har lyst å spise til middag, hva lille søster skal ha på seg o.s.v.

 

Overse hyling og sutring men husk å gi masse god tilbakamelding og skryt når han er flink. Bruk time out da han slår eller biter. La ham skrike i flere timer...han gidder ikke det i lengden...Men vær konsekvent for hvis han får sin vilje da han skriker så vet han jo at han bare må holde ut lenge nok. Prøv å se om dere klarer avlede ham fra situasjoner han blir sint av istedet for å kjefte.

Dette har i allafall fungert på gutten vår. Han er nå 2 år og 9 mnd. Han har fortsatt sine anfall da og da men det går veldig fint. En veninne av meg har en gutt som var nok så lik gutten din men etter han blev 3 år forandret han seg veldig. Så jeg tror nok det er en fase også.

 

Hvis du vil lese en god bok anbefaller jeg "De utrolige årene" av Carolyn Webster-Stratton

 

Masse lykke til

[Espoir]

Problembarn?

Han har jo bare ganske vanlige trassanfall? Det er jo noe som hører med til den alderen.

 

Vær vennlig men bestemt, og velg dine slag (ikke vær for streng på ting der det ikke er så farlig at han får viljen sin).

Han er vel trøtt og sliten etter en lang dag i barnehagen, og trenger kanskje litt ekstra kos og oppmerksomhet, kanskje bare å få slappe av litt i sofaen med en koselig barnefilm?

 

Hadde aldri brukt time out ihvertfall, det bare øker konfliktnivået og ødelegger en naturlig kommunikasjonsmform mellom dere og ham.

 

Tre stikkord:

Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet (tell til 40 inni deg).

 

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Enig med Queen of Fools.

Slik er trassalderen mer eller mindre for alle. Vi har en jente som er likedann, men det går nok over mellom slagene. Bare vent til de blir tennåringer:o)