Å fortelle barn om farer..

[Gjest]

Ja, jeg tenker på Engla-saken og liknende saker.

 

Jeg har selv to døtre, den eldste er så stor at hun snart vil få lov til å være litt ute alene, sykle til venner osv.

 

Men hva sier man da? Uten å skremme vettet av barna.

 

Hun er ganske lettskremt denne eldste, så jeg er litt redd for å skremme henne fra å tørre noe som helst alene..

[Galskapens overhode]

Jeg har fortalt jenta mi på 4 år at det finnes snille og slemme barn, og det finnes snille og slemme voksne.

 

Det finnes både barn og voksne som lyver.

Det finnes tyver som stjeler i butikker, som politiet må jakte på, og det finnes slemme voksne som kan stjele barn også.

Derfor er det viktig å ikke snakke med fremmede for man vet aldri om de er snille eller slemme, og spør man om de er snille så kan også voksne lyve.

 

Hvis noen fremmede snakker med henne, skal hun alltid komme rett inn..(hun har nettopp begynt å få lov til å leke i hagen, 4,5 år.. Denne er veldig godt skjermet for både innsyn og trafikk, men man vet aldri.)

 

 

Tok denne praten med henne da hun i høst løp et stykke foran meg på kjøpesenteret (noe hun visste at hun ikek fikk lov til) og plutselig så jeg at en mann i ca 50-årene stoppet henne og strøk henne nedover kinnet og halsen.. Jeg gikk så fort jeg kunne mot ham og stirret intenst på ham.. Da så han meg og forsvant i folkemengden..

[Gjest]

Min er 7 år da, så hun er jo litt eldre.

 

Noe har hun jo hørt, men det kan jo kanskje være på tide å si at hun ikke skal bli med folk og lete etter kattunger/valper, ikke bli med selv om de evt vet navnet hennes, at hun skal rope/slå og prøve å komme seg unna. Litt mer detaljert altså.

 

Urk, hun er så dramatisk av seg, ser for meg hysteria her.

[Lykke X 4]

Prøv å si det som det er, på en pen måte. Det har jeg gjort med min. Jeg har sagt til han at han ikke skal snakke med fremmede, ikke ta imot godteri fra fremmede, ikke bli med noen i en bil eller noe annet sted. At han skal komme seg vekk om en bil stopper ved siden av han, og at han skal rope om hjelp. Jeg har tidlig fortalt at han må si ifra om noen voksne tar på han på steder de ikke skal eller lignende. Og jeg har forklart hvorfor. Nemlig at det finnes voksne som er ute etter å ta barn og skade barn.

 

Han har absolutt ikke blitt noe skremt av det. Mener at det er vår plikt som foreldre å snakke med barna om slike ting, allerede fra de er små.

[Gjest]

Verden er tøff, verden er slett ikke sorgløs og dans på roser. Barn må først som sist bli konfrontert med at det finnes ondskap i verden og at triste ting og fæle tinge skjer innimellom. Jeg husker godt den gangen ho jenta som het Ingrid og var 5 år ble drept i Bergen. Da var jeg 8 år, det var i 1983. Det gjorde voldsomt inntrykk på meg. Jeg husker at mora mi leste for meg fra avisen om henne, at ho var savnet. Jeg husker at jeg og min mor sammen håpet at ho skulle komme hjem igjen, at det skulle gå bra. Men så husker jeg den dagen mora mi fortalte meg at "ho er blitt drept". Selv om det for meg var en helt ukjent jente, en jeg overhodet aldri hadde møtt, så syntes jeg det var fryktelig leit at det gikk galt. Jeg hadde håpet at jenta i Bergen skulle komme hjem igjen, men slik gikk det ikke. Jeg husker jeg ble så opprørt at jeg sa til mora mi "hvorfor fortalte du meg det når det gikk galt med henne?". Så skummelt syntes jeg det var den gangen at jeg skulle ønske jeg ikke hadde visst det at ho ble drept - men i dag tenker jeg at verden er brutal og jævlig mange ganger. Barn kan ikke skånes for alt som er skummelt. Barn har bare godt av å få vite at det finnes menn som kan ta dem med og drepe dem. Jeg har en datter på 7 år nå som går hjem alene fra skolen, og jeg har sagt til henne mange ganger at ho aldri må bli med noen ukjente menn. Ho liker ikke når jeg snakker om sånne stygge menn, men jeg bare sier det jeg, det er noe barn må lære seg først som sist.

 

Jeg husker selv fra jeg var barn at jeg syntes det var forferdelig nifst og fælt å høre om barn som ble bortført og drept av stygge menn. Jeg husker også at jeg hørte om ei jente i Lesja som ble bortført, voldtatt og drept. Det der var noe veldig skremmende noe da jeg var barn, men jeg syns ikke det var noe galt å fortelle meg om det. Verden er ikke alltid snill og rettferdig, barn kan ikke skånes for alt som er fælt. Så jeg syns at dere bare kan fortelle barna deres om Engla som nå nylig ble drept i Sverige.

[clarice_starling]

Jeg husket de viste dette på Oprah en gang - hvor lettlurte og troskyldige barn egentlig er. De (ved hjelp av "hemmelig lurer") greide å få med seg samtlige barn til bilen med valpene e.l. Og dette var alle barn som var blitt fortalt hjemmefra at de IKKE skulle bli med noen. Han som var med i det programmet (eksperten), mente man burde ØVE på det - altså gjøre det praktisk. Der barnet skal si NEI, uansett. Og så skulle de øve å å kunne si NEI høyt og tydelig, og rope på hjelp. De har kanskje andre forhold der borte enn vi har, men man vet aldri hvor man finner en gærning. Jeg har ikke gjort noe med mine gutter enda, men burde vel. De er jo ingen steder på egen hånd enda, og vi har ikke så store lekeparker her, der vi ikke kan følge med..

 

Men forferdelig å måtte tenke på sånn...

[*ale*]

Søstra mi har øvd med si, virker som det var effektivt..

 

Men hun følte seg passe dum, kjørte sakte bak henne i bil og prøvde å "lure" dattra si inn i bilen---- hehe...