Dersom du var gravid og fikk diagnosen kreft

[Inga Bling]

Ville du avbrutt svangerskapet og kjempet mot kreften eller ville du bært frem barnet? Hva om du hadde to barn fra før? Leste en artikkel om en dame som ventet sitt 3. barn og valgte å bære han frem i stedet for å kjempe på seg selv. Nå har hun 3 morløse barn. Jeg synes det er egoistisk.

[Huldretuss]

Egoistisk? Hvordan kan det være egoistisk å velge bort sitt liv for å gi det til barnet sitt?! Også har de da sikkert en far!

[Gjest]

Jeg kaller ikke det egoisme, men en dame med pågangsmot.

 

[Reveenka]

Vet ikke om du og jeg har lest samme artikkel - men dersom kreften er uhelbredelig med 99 % sjanses sikkerhet, skjønner jeg kvinnen godt!

Leverkreft med kjei lokalisasjon er nemlig uhelbredelig - og da var det jo fint at babyen fikk sjansen sin, syns jeg.

[Gjest]

Jeg syntes det er for dumt å uttale meg på andre sine vegne som ikke har mulighet å komme med sine utfall av valget.

Så nei, jeg syntes ikke det, hun hadde sikkert sin stri med å komme til det valget hun tok.

[Sabina og gjengen]

link?

Det finnes mange typer kreft, vanskelig å si hva jeg hadde gjort..

[unnl]

Må jo bare ta et valg da... klarer ikke tenke meg til hva jeg hadde gjort...

 

Men: det er forskjell på å være 1mnd eller 7mnd gravid feks... har en barn fra før? Mange faktorer som virker inn...

[M by M]

Jeg hadde valgt å sette de barna som allerede lever og trenger moren sin foran det ufødte barnet. Faktisk.

[Reveenka]

Har bare lest "papirutgaven", så har ingen link. Dette jeg leste gjaldt en engelsk kvinne hvis jeg ikke husker helt feil, og hennes leverkreft var sent oppdaget, og satt slik til at det var inoperabel og hun ville heller ikke ha noen effekt av cellegift/stråling bortsett fra den hypotetiske 1 % muligheten....

 

Så i hennes tilfelle synes jeg valget var modig og klokt - hun ga babyen livet og søsken til å støtte seg på - og søsknene fikk et ekstra familiemedlem.

[Reveenka]

Det var jo ikke sikkert at det var det som var muligheten her da skjønner du.... Det var enten en død mor og en død baby - eller en død mor og en levende baby.

[Gjest sug lut satan i toern]

Det ville være den verst mulige situasjonen å stå i, om jeg var langt i et svangerskap, men da kunne jeg kanskje også tenkt at jeg ville rekke begge deler, men var det tidlig ville jeg ubetinget valgt de som allerede var født og trengte en mor.

[Inga Bling]

men om mor hadde kreft som var reversibel med cellegift da?

 

[Reveenka]

Glad jeg slipper å velge! Men hvis sjansen var relativt god, hadde jeg nok valgt meg selv - men så har jeg fire barn fra to til åtte som trenger mammaen sin mer enn et søsken til. Kanskje annerledes hvis man venter første? Vet ikke.

[Huldretuss]

Men hvordan kunne kalle valget egoistisk? Hva gjør det til et egoistisk valg?

[Inga Bling]

Man gir ungene et søsken i stedet for en mor? Neppe noen god erstatning.

[Reveenka]

Ikke gjør deg så dum, da. Dersom man skal dø fra barna sine, må det vel være en bra ting å gi dem et søsken til? DET vet jeg hvertfall at jeg ville gjort - en stor familie som kan støtte hverandre og være der måtte jo være enda viktigere dersom barna ble morløse? Den nyfødte ville jo heller ikke vite om noe annet enn at moren alltid var død, men hadde gitt det aktuelle barnet livet.

[Huldretuss]

Er det egoisme? Kan ikke se at denne moren på noen måte får noen goder i å ta dette valget. Egoisme handler vel om å tenke på seg selv. Det kan jeg ikke se at moren gjorde.

[Gjest]

Hadde jeg kunnet kjempet mot kreften med en viss sjangse til å overleve - ville jeg nok avsluttet svangerskapet. Alt avhengig av hvor langt jeg var på vei.

 

Hadde det vært en uhelbredelig type kreft hadde jeg beholdt barnet og gitt det liv.

[M by M]

Vi er jo også våre mødres barn. Søstrene til søsknene våre, kjæresten til mannen vår osv. Det er jo også et hensyn å ta om man ikke har barn fra før. Om man har sjanse til å overleve ved å avbryte et svangerskap, så syns jeg det er mest fornuftig og riktig. I mine øyne er et påbegynt liv viktigere enn et som enda ikke har sett dagens lys. Et menneske som lever har mange rundt seg som trenger en og er utrolig glad i en. Et barn i magen er utrolig mye verdt, men i størst grad mest for foreldrene og ikke engang foreldrene kjenner det noe særlig enda.

Sikkert mange som syns jeg er forferdelig kynisk nå, men jeg mener nå dette. Om man vet at man uansett vil dø av kreften, men likevell klare å bære frem barnet før slutten, ville jeg valgt å bære frem barnet og sett det som min siste ting i livet og vært glad for det. Men da skulle det ikke vært noen vei utenom slutten. Hva andre velger er opp til dem for min del.

[Gjest]

Jeg tenker at jeg ville ha avbrutt.

[Gjest ->>-]

Avbrutt. Glatt.

 

Hun gjorde det dog neppe av egoistiske årsaker, med mindre hun led av et dødsønske. Jeg synes vel mest det er teit.

[Sjefsmegga]

Vel...spørs hvor langt jeg var på vei..men hadde trolig avslutta svangerskapet hvis det var innenfor 12-16 uker i hvertfall...hadde jeg vært feks 22 uker så ville jeg venta til jeg var 30-33uker og så tatt KS og starte behandling da...

[Northernlights]

Hvis kreften var uhelbredelig, da hadde jeg foedt barnet.

Hadde det vaert en sjanse, hadde jeg sikkert valgt aa gaatt gravid i 28 uker og satt igang foedselen,og haapet det beste for oss begge.

 

Synes ikke vi har rett til aa si denne aktuelle dama var egoistisk.Hennes valg, og jeg er sikker paa at det tredje barnet er glad for livet med tiden.

[SexyLubben =D]

Syns ikke det er egoistisk... Syns det er det stikk motsatte, jeg. Jeg ville valgt å bære frem barnet uanz hvor langt på vei jeg hadde vært...

[pingu......]

haoph...for et valg.

 

 

Det kommer an på hvor langt i svangerskapet jeg hadde kommet og prognosen forøvrig. Hvis det hadde vært tidlig i forløpet og god prognose, så hadde jeg avbrutt. Hvis jeg hadde fått en dårlig prognose så ville jeg gjennomført svangerskapet.