Ang bortføring av småbarn...

[~Maja Mor~]

Jeg har en datter på 9 år.

 

I går skulle hun sykle til en vennine. Det som skjedde i Sverige sitter jo ganske hardt i kroppen og jeg hadde mest lyst til å følge henne. Men vil jo ikke at hun skal føle seg utrygg i byen vår, så jeg lot det være.

 

Men søren heller, plutselig kan det jo skje her.

 

Men man får jo bare stole på at det går bra, men jeg blir ganske rystet av slike saker, især når man han barn på den alderen.

 

Det blir jo alltid en viss smitte effekt av slike saker. Huff, skummelt syntes jeg.

[Vesle mor]

jeg har også tenkt som deg..

 

[Ksenia & Anjem]

Hvorfor blir alle så sjokkert? Synes det skjer helt sjuke ting hver eneste dag jeg..Drap, barnemishandling, bortføringer osv. Det har jo nesten blitt en hverdagskost, DESSVERRE. Tør nesten ikke klikke meg inn på vg.no lengre jeg.

[Espoir]

Huff ja. Og i går skjedde det jo på Mysen, der ei 9 år gammel jente ble bortført.

 

det en en angst man alltid vil ha som mor, men man kan bare ikke bure barna inne heller. Bare lære dem å ALDRI bli med fremmede uansett.

Ikke bli med og se på søte kattunger

Ikke bli med å leke.

Ikke bli med og høre på morsom papegøye.

Ikke bli med og hjelpe til med å finne ting.

Ikke hjelpe med noe som helst fremmede ber om, men si at det kan noen voksne hjelpe dem med.

Ikke gå bort til en bil der noen ruller ned vinduet for å spørre om veien e. lign.

Osv.

 

Heldigvis er det uhyre sjelden at sånt skjer, hvis man ser på hvor mange barn som er ute og går til enhver tid.

[dritgrei hei hei!]

Jeg tenker som deg, at jeg ikke vil skremme guttungen når han går til og fra fotball, eller til og fra lekeplassen, så han får bare gå... mne det er ikke med lett hjerte jeg sender ham avgårde....

 

når det gjelder om jeg er sjokkert eller ikke?? Jeg er ikke sjokkert over at det skjer grusomme ting i verden, mne det er likefult skummelt å være mamman til tre unger når det skjer så mange ufattelige ting.... tenk å miste ungen sin...det er mange av dibberne som vet hva det dreier seg om, og jeg - jeg vet ikke helt hva jeg skal si til dere... Men jeg som HI sier, jeg vil ikke at han skal føle seg utrygg rundtomkring.

[Monstermamma]

Huff ja, det er skremmende!! Men jeg tenker ang dette som med alt annet at man får ta de forhåndsregler man kan, og ellers er det lite vi kan gjøre!!! Som ei veninne av meg sa: jeg sender barna mine til fots til og fra skolen hver dag fordi jeg mener det er det beste for dem: de får frisk luft, morsjon, kontakt med jevnaldrende og blir selvstendige. Men den dagen det står en syk mann bak svingen og venter på dem skulle jeg ønske de aldri hadde gått!!! Man kan dessverre ikke beskytte barna sine mot alt som KAN skje selv om man så gjerne ville, det være seg syke menn, mobbere, sykdom, ulykker.....

For noen år siden var detr en psykisk utvhemmet gutt her i nabolaget som hadde med seg en mindre gutt inn og fikk ham til å ta av seg klærne. Pga snakk barna imellom valgte en veninne av meg å informere sine to døtre på 7 og 9 år om denne manne, hvor han bodde, navn og hva som hadde skjedd. Den eldste jenta tok dette helt greit, den minste ble helt hysterisk og livredd!!!! Vi har valgt å bare informere vår 7åring generelt om aldri å snakke til eller bli med ukjente folk! Fordi det finnes folk som er slemme med barn.... Men dette er virkelig vanskelig, hva man skal si og ikke.....

[Espoir]

Noe som sikkert gjør det enda verre for moren til Engla er at det visstnok var første gang hun hadde fått lov til sykle alene det veistykket.

Det var jo bare så utrolig grusomt at akkurat den dagen kom den en gal psyko forbi.

[Gjest Hellokitty03+09+13+13]

luer med navn er ikke lurt og ha på barna. barn stoler fort på folk som "vet" hva de heter.