Gift kontra samboer????

[Anonym bruker]

Noen som har noen meninger om dette? Vi har vært samboere i mange år og venter nå barn nummer 2. Jeg syns det hadde vært greit å være gift. Er det noen store, viktige forskjeller? Hva taler for og imot???

 

Takk for alle svar )

[Anonym bruker]

jeg mener at det er bedre å være gift..pappa har mye mer rettigheter i forhold til barna dersom dere er gift... også hvis det skulle skje noe med en av dere så arver dere hvarandre og ikke barna som får alt..

dette syns jo jeg er en viktig ting å tenke på.. ellers så må man ha testament. men er ikke helt sikker på om man kan sitte i uskifta bo hvis man ikke er gift og da må man jo betale farsarv eller morsarv når vedkommne dør.. kan jo bli dyrt for den som sitter igjen.. er heller ikke sikker på fars rettigheter hvis mor dør i forhold til barna tror foreldrene til mor har mer å si dersom man ikke er gift. kan jo bli et problem, man vet jo aldri hvordan man reagerer når sånne ting skjer.. hadde i allefall sjekka at alle papirer var i orden iforhold til arv og barn hvis man ikke er gift syns sånt er litt viktig. er jo ikke no ønskesituasjon i utgangspunktet å miste den man elsker om man ikke må kjempe om det man i utgangspunktet burde ha rett på..

[Chezka]

For oss som har hvert vårt særkullsbarn er det juridisk sett sikrere å være gift mht arv. Det er også en del praktiske saker som er enklere ved en skilsmisse enn ved et brudd etter samboere.

 

Økonomisk er det jo dessuten en fordel at den ene blir plassert i skatteklasse 2 når man er gift.

 

Men rent følelsesmessig er det vel ingen store forskjeller. Vi syns det var greit å gifte oss når vi begynte å planlegge barn. Jeg skjønte det sånn på jordmor at man automatisk får delt foreldreansvar for barn når man er gift, mens som samboere må man signere diverse papirer etter fødsel for å både godta farsskap og bestemme foreldreansvar (??)

[Chezka]

Kom forresten til å tenke på at jeg hørte om et samboerpar med et mindreårig barn hvor mor døde.

 

Da trådte overformynderiet inn og ville "sikre" barnets arv ved å selge leiligheten far og datter bodde i. De måtte kjempe en hard kamp for å få beholde leiligheten som de hadde bodd i hele barnets liv. Dette pga at mor og far ikke var gift, og dermed var datteren enearving, og far ikke hadde rett til å bli boende i barnets leilighet. Galskap, men slik kan i verste fall reglene tolkes. Nå gikk det heldigvis bra til slutt, men etter noen runder i retten. Litt av en påkjenning i tillegg til å miste mor og samboer!

[Anonym bruker]

".. er heller ikke sikker på fars rettigheter hvis mor dør i forhold til barna tror foreldrene til mor har mer å si dersom man ikke er gift". Nei foreldrene til mor har ikke mere å si om BF og moren var samboere da moren døde. Dette reguleres i barneloven.

 

Ellers så vil jeg si at det er best å være gift, grunnene er:

 

-Skatteklasse 2 om en av dere har lav inntekt.

-Dere arver hverandre. Om dere er samboere kan dere sette opp et testamente, men dere vil uansett bare råde over det som kalles "den frie tredjedel". Dette er mindre enn om dere hadde vært gift, da ville du ha hatt rett på minstearv, eller 1/4 del.

-Med felles barn kan dere sitte i uskiftet bo.