Det er ikke gøy å planlegge lenger...

[Anonym bruker]

Jeg har ventet i over 4 år på fireriet. Ble kjempe glad da det endelig skjedde i februar :-)

Men nå som jeg er i gang med planleggingen synes jeg liksom det bare er slitsomt..

Det er så mange valg og hensyn som skal tas. Jeg er av den typen som vanligvis tenker på andre enn meg selv - derfor klarer jeg ikke annet nå heller.

Jeg vil så gjærne at dagen skal være vår - at vi skal feire den store kjærligheten vår sammen.

Men mens jeg planlegger, ser hvor mye alt koster og familie hensyn må tas - har jeg bare lyst til å avlyse - rømme - gifte oss i utlandet i steden.

Hvorfor i all verden er jeg slik?

Kan også nevne at vi har to tette små barn og at overskuddet ikke akkurat er på plass og at vi står alene om å arrangere og betale bryllupet.

Vi har råd til det, men jeg synes det er unødvendig mange penger til "dill-dall" som renner ut.

Flere som kjenner at "bullupsplanleggingsmonsteret" tar overhånd?

 

Kan også nevne at jeg er vekt - blir sliten av alle valgene! :-))

 

 

[Puddingmama]

Jeg kjenner meg så sinnsykt igjen altså! Jeg blei også helt oppgitt da vi planla bryllup så vi endte opp med et ikke så gjennomplanlagt ganske billig, men veldig vellykka bryllup. Jeg blei sur av at alt som het noe med brude eller bryllups skulle koste det dobbelte av normal pris og at det var mange tradisjoner og ting som man egentlig skulle følge. Så vi måtte ta en diskusjon og finne ut av hva som egentlig var viktig for oss, og det var å lage en ordentlig fest og feire sammen med flest mulig av de menneskene vi bryr oss om og er glad i. Jeg orka ikke betale 8-10 000 for en kjole, så jeg kjøpte en pen selskapskjole på salg og fikk pynta den med slør og diverse slik at det skulle se ut som en brudekjole og jeg tror ikke det var en eneste som kunne se at prisen var 1500 og ikke 10 000. Vi pynta bordene med ringblomster og brudebuketten var en pynta cala. Nå må det sies at vi ikke hadde så mye penger heller, så for alt vi kunne spare inn så ble livet etter bryllupet litt enklere..

 

Så, jeg syns ikke det høres noe rart ut å bli lei av å planlegge og sliten av en masse valg, som til syvende og sist ikke betyr noe. Det er liksom ikke så mange som vil legge merke til om alle sausenebbene er like osv..

[Anonym bruker]

Dette bryllupsplanleggingsmonsteret er kjipt altså. Det er så mye som skulle vært tatt hensyn til, og uansett hvor man ser er det utgifter!

Jeg/vi ønsker helst å holde bryllupet vårt nede på jorden, men mannens far har helt andre planer. Og dessverre betaler han også for det, ihvertfall nok til at jeg ikke slipper unna uten en fest med 100 gjester. Men kan det spares en krone, så skal det spares en krone, og det er dermed blitt mitt ansvar å få denne festen til å bli den beste og mest storslåtte, og samtidig billigste anledningen i familiens og vennenes omkrets for denne generasjon.

Har satt meg på bakføttene og nektet noen spillopper, slik som kompliserte utflukter og weekend-feiring. Men mange gjester blir det uansett hvilken vei jeg snur og vender på det. Og jeg er, slik som deg, av den natur at jeg ender med å tenke mer på hvordan gjestene kan få en fin dag, enn på at dette faktisk skal være vår fest.

Det ble et lite hjertesukk i alt stresset og frustrasjonen som er i forbindelse med bryllupsplanleggingen, at det skal være så mye styr å inngå ekteskap! Tror jeg gjemmer meg bak anonymknappen, merker at noen kan synes jeg er litt utakknemlig her, ja.

[maria isabell]

du kan jo ta en mellomting..har en 1 åring,3 eksamener,nettop kjøpt hus,flyttet i leilighet..gravid i uke 20 og innimellom alt dette har vi klart å lage et koselig bryllup...bestill på hotell,kjøp kjole,send innbydelser,innviter de nærmeste og få tak i kirke og prest..enkelt og greit..pluss frisørttime og noen pene klær til miniene og barnevakt...vi laget brullupet på 2 mnd:) og det var en fanastisk fin dag.)

[Gjest]

Jeg synes også det er mye stress med bryllupsplanleggingen. Vi skal betale alt selv, jeg er student, snart får vi vårt første barn osv osv.

Det er altså mye som taler i mot at dette bryllupet kan bli veldig dyrt!

 

Jeg skal derfor tenke "hvordan vil jeg og kjæresten min ha det?" og så ta det derfra. Om kusine X blir sint for at hun ikke blir bedt, så vil det ta relativt kort tid å fortelle henne at vi ikke har råd til et stort bryllup.

Og om noen synes at grendahuset vi leier til 1200,- ikke er fint nok, så kan jeg informere om at dette er grendahuset til hjembygda mi, og at det er mer enn godt nok.

Kjolen skal kjøpes på JK-Dress, og slektninger skal lage maten.

Billig og slik vi vil ha det, ikke slik alle andre forventer.

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger etter mitt "hjerte sukk" :-)

Det hjelper når man tror man er alene om å føle at "bryllupsmonsteret " tar overhånd ;-)

Jeg skal prøve å legge listen lanvt - ihvertfall så lavt jeg klarer :-)

Tusen takk - sorry at jeg er anonym , men jeg skammer meg altså litt for å klage over noe jeg tross alt er lykkelig for.. om dere skjønner ;-)

[Anonym bruker]

Vi gifter oss til høsten, jeg kommer til å være gravid i 7 måned. Vi kommer til å finne oss et sted langt ute i naturen, hvor det bare er oss to og en prest. Deretter drar vi til en restaurant og spiser en bedre middag, og overnatter på hotell. Bare oss to hele dagen, kvelden og natten. Orker ikke dette styret med familie, familiekonflikter, den skal ditt og den vil datt osv. Og jeg tror det kommer til å bli en kjempefin og spesiell opplevelse for oss hvor vi får ro til å konsentrere oss om kjærligheten oss i mellom, fremfor å bli distrahert og forstyrret av hans familie, min familie, den vil ditt og den skal datt osv.

 

 

[Anonym bruker]

huff da! er mange hensyn å ta ja, og er frustrerende å se pengene renne vekk. håper du kommer deg gjennom alt, og at dere får en kjempefin dag i lag:)

masse lykke til, og gratulerer med frieriet