Jeg blir så fortvila......

[*løvetannbarn*GRAVID*]

Har tatt tre cb tester i løpet av di 4 siste dagene,alle selvfølgelig negative....

Hadde utskraping 14 mars,ma i 13 uke.. (

Hadde eggløsning 16 dager etterpå,da skal jeg vel ha mens nå (har normale sykluser)vet jo at en kan få ustabil syklus etter utskraping,men tenkte at siden eggløsningen var der så ville mens komme som normalt...........

Har hatt et par dager med brun utflod(er det det di kaller spotting?)

Kan ikke huske å ha det før jeg får mensen....

Har "menssmerter" og litt ømme bryster...........

Men håpet om å få en positiv cb test er vl langt bote for min del denne mnd vel????

 

Vil så gjerne bli gravid igjen...men det er ingen enkel sak for meg,tok 4 år før jeg ble gravid med første og over 6 år med andre,tredje gangen litt over 2 år,men desverre kom jeg ikke lenger enn til uke 13.....

 

 

Måtte bare klage litt,få ut litt frusterasjon...

 

[lioness*]

4 og 6 og 2 år!! Du har jammen vært nødt til å spa opp masse tålmodighet!

 

Vil bare si at det var trist at du mistet, særlig siden du hadde ventet så lenge på å bli gravid med tredjemann. Har du noen peil på hvorfor det tar så lang tid før dere oppnår graviditetene? Håper du lykkes snart igjen.

 

PS Det er litt oppløftende at noen som forsøker i lang tid til sist kan lykkes... håper på å få det til selv snart, prøvd i over et år nå.

[*løvetannbarn*GRAVID*]

Jeg var lenge sikker på at jeg bare kom til å få ett barn,og det er klart at ett er bedre enn ingen...

Det rare er at jeg har blitt gravid hver gang vi skal til inseminasjon..eller rart og rart,det er jo da en ser hvor mye den psyken spiller inn...

Det går liksom ikke helt ann å la vær å tenke på det...det blir på en måte som "å tenke på å ikke tenke på det",og da er en jo like langt!!

 

Jeg kan ikke skjønne at det kan være så mye annet enn psyken min rett og slett,for alt ser bra ut og hans "soldater" er det full fart i..

Har vært til utredning,men det er ganske mange år siden,men er gjevnlig hos en spesialist...

 

1 år kan jo også føles som en evighet det også,det er jo alltid like vondt å se en negativ test når en så inderlig skulle håpe det heller var positiv..

Håper du snart blir gravid )

Har du barn fra før?

 

[lioness*]

Jo, jeg er helt ærlig ganske deppa over at det er gått et år. Nå er vi liksom definerte som "ufrivillig barnløse", og med det har motet mitt sunket mye de siste ukene. Det føles veldig kjipt, men man kan jo ikke gjøre så mye.

 

Har ikke barn fra før - håper bare jeg en dag får oppleve å bli gravid... er litt redd for at det aldri skal skje, det er nesten det verste, å ikke kunne vite at en kommer til å lykkes. Tenker mye mer på dette enn hva jeg egentlig ønsker.

 

Men, som sagt, når jeg hører om deg og andre som har lykkes etter lang tid (og virkelig lang tid også, i ditt tilfelle -.flere ganger!), så skjønner jeg jo at jeg ikke må gi opp helt enda!

 

Igjen, trist med MA. Håper det tredje lykketrollet gjør sin inntreden snart.