Mamma`n min har kreft!

[Anonym bruker]

Hun fikk kreftdiagnosen for snart 3 år siden, og vi har hele tiden vært optimistiske og håpet at hun skal bli frisk. Nå viser deg seg imidlertid at den 3dje cellegift typen ikke virker og legene har gitt opp. Det er så vondt og se henne ha det vondt. Svulstene vokser og det er mange av dem. Jeg har termin i juli, og nå er det uvisst om hun vil leve så lenge. Jeg håper så veldig at hun får hilse på sitt andre barnebarn, og hun vil jo det selv. Men man kan jo ikke trylle. Og midt oppi dette sitter jeg og tenker at det blir grusomt å miste mamma før jeg har født, men det blir enda mer etter fødselen. Og hva hvis hun dør mens jeg føder? I tillegg ser jeg pappa faller fra hverandre av bekymring, og ønsker jo å trøste han og. Noen med erfaring på området? Hvordan skal jeg forberede min 3 åring på å miste bestemor?

[Anonym bruker]

Huff. Stakkars deg=( Vet ikke hva jeg skal skrive til deg. Få ord som kan få en til føle seg bedre i sånne stunder. Du får ta vare på minnene deres. Utrolig hvordan barn klarer å komme seg igjennom dette. Du kan jo si til 3åringen at hun vil få det bedre dit hun kommer enn å være her. At hun alltid vil være hos han etc etc. Men vær der for han så han ikke tror du også skal forsvinne, det er ofte det barn sliter med, de er redde for å miste flere i rundt seg.

Jeg vet ikke annet å råde deg med...kanskje du skulle ha snakket med noen som er proffe på dette området, det må være hardt for alle dette.

 

Klem

 

Hvordan startet kreften?Hvor startet det?

 

[Anonym bruker]

Startet i tarmen. Er nå i lymfer, lever, nyrer, lunger og hele bukhulen. Hun har utlagt tarm og vekta går bare nedover. Tenker å ta kontakt med kreftforeningen og pedagogisk fagsenter for hjelp til sorgen og døden.

[Anonym bruker]

Huff...vet rett og slett ikke hva jeg skal skrive for å få deg til å føle deg bedre. Men det å kontakte kreftforeningen skal du ikke nøle med!

Tror du og dine får det litt bedre om ikke annet ved å få hjelp.

Snakk gjerne med andre familiemedlemmer og venner om dette.

Få alt ut, ikke sitt å hold ting og bekymringer inni deg. Å ikke føl at du har alt ansvar alene

 

Klem

 

[Anonym bruker]

Oj, det må være tøft for dere alle. Ta kontakt med kreftforeningen. Tror jeg ville gjort det. Føler virkelig med deg. Mange klemmer

[Gjest]

Kan ikke gi deg noen råd, jeg er verdens dårligste til å takle sånne situasjoner. Men jeg vil gi deg en klem, og håpe dere er sterke nok til å ikke bli knekket av dette...

 

Klemmer

[trebarnsmor]

Vet ikke hva jeg kan si for at du skal føle deg bedre, for det er ikke stort som får til det akkurat nå tror jeg. Vet utrolig godt hvor tøft det er å sitte å se på at en person har så vondt og plages så mye, samtidig som du kanskje føler at du må være sterk. Har vært i bortimot samme situasjon som deg. Jeg mistet min fantastiske svigermor for snart tre år siden, hun også fikk kreft. Hun hadde da vært dårlig i litt over to år. Det er det tøffeste jeg noen gang har opplevd psykisk.

Vi fikk god hjelp fra en kreftsykepleier i kommunen. Det var da åtte barn i alderen 8 mnd til 10 år (våre tre var da 8 mnd, 2 og 5 år) som skulle bearbeide alt som skjedde, og de trøstes, samtidig som vi selv slet veldig. Vi fikk en bok som kreftforeningen har gitt ut, den heter "Kjemomannen Kasper". Det er ei veldig kjekk bok som er ganske enkel for barna. Snakk med noen i kreftforeninga, så vil de gi dere god hjelp videre, og de har helt sikkert gode tips til hva dere kan gjøre for å forberede 3-åringen din.

Bare send meg pm hvis du vil spørre om mer personlige ting, jeg kan godt være en "trøstemur" for deg hvis du vil det.

 

 

[Gjest]

Sender deg en stor klem, mista pappa i kreft for snart 2 år siden.På fredag fikk vi vite at mamma har kreft.Vi har ikke fått vite diagnoser/prognoser enda....men det er tøft og få en slik beskjed igjen.

Prat med 3 åringen din , fortell at besdtemor er syk og at dere snart må ta farvel med henne.Vær så ærlig du kan.Ikke si at hun sovner stille inn.Da kan barnet bli redd for å sove.

Jeg var gravid i 17 uke da pappa døde.det var tøft.

Sender dere mange varme tanker.Husk å ta vare på hverandre og bruk den siste tiden sammen så godt dere kan.

[Dizzy]

heisann ! FØLER SÅNN MED DEG!

Mamma er en av de kjæreste man har... selv mistet jeg mamman min av kreft i 2002 jeg var da 20 år gammel med en søster på 15, mistet pappa 4 år før det igjen så vi ble liksom helt alene når mamma var borte. .. er jo ikke helt samme situasjon men tror dette blir værst for deg og pappan din ikke for tre åringen din som på en måte nesten er for liten til å ta det helt innover seg noe som er utrolig trist men men samtidig så er det kanskje greit at barnet ditt slipper å føle den store sorgen, du vil ha nok med deg selv og faren din... tror det er greit og kanskje være så ærlig som det går an å være til en 3 åring... har som sagt ikke noen erfaring med barn og sånne ting da jeg ikke fikk barn før for etter at min mor døde, noe som jeg syns er utrolig trist at ikke dattern min kan få bli kjent med mormor og morfar ...

 

håper du har en snill og god mann som er der for deg i alt det vonde! ellers har du jo BIM hvis du trenger og lette hjertet!

[Anonym bruker]

Uff så trist

Har ingen erfaring der..men ville bare gi deg en trøstende klem.

 

Men det finnes en bok om døden som er veldig fin. jenta mi i 1.kl fikk låne den med seg hjem fra skolen. Heter noe som hansken eller hanskene..

 

Handler om en gutt som mistet søstern sin på 2 år i krybbedød..den var så fint fortalt om døden.

Den hadde vært fin å lest til din sønn..

Så kunne du forbedre han om at bestemor er syk, og hun vil dø..så kunne du henvist litt til boka.

 

Det at den heter hansken eller hanskene..er at jenta ble omtalt som en svart hanse da hun levde..da hun døde så lå den hansken igjenn på jorda, og den ble begravd. Men oppe i himmelen fikk hun en ny hanske..den var en hvit fin silkehanse..det var hennes nye kropp..

Synes det var en fin bok..boken var også bassert på ei jente som døde i krybbedød da hun var 2 år..så fortellinga er på en måte sann også.

 

Den er verdt å lete etter..

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg mista mora mi pga kreft 2,5 mnd etter lillegutten min ble født. Hun rakk heldigvis å treffe han en gang, og det er jeg så utrolig glad for! Blir så godt når sønnen min vokser opp å kunne vise han bilder av han sammen med mormor Jeg bor på en annen kant av landet enn henne, og det var utrolig tungt å ikke kunne være der for henne hele tiden. Men jeg kunne jo ikke det pga graviditet og fødsel. Det høres kansje rart ut, men jeg tror nesten jeg sørget mest før hun døde...

Du burde absolutt finne noen å snakke med. Jeg har fått veldig god hjelp fra fam.værn kontoret! Mange tror man kun kan gå dit når det gjelder samlivsbrudd o.l. men de kan brukes når det gjelder alle slags familiesituasjoner. Som terapauten min sa, så er det å miste sin mor, samtidig som man selv skal bli mor, noe av det tøffeste man kan oppleve psykisk. For tøft til å ikke søke hjelp! Om du får en terapaut innen fam.v.kont. kan han/hun hjelpe deg med hvordan du skal forholde deg til sønnen din også.

Etter jeg kontaktet dem, fikk jeg time relativt kjapt (innen 14 dager). At det er gratis skader jo heller ikke.

 

Ta godt vare på hverandre,og ikke vær redd for å snakke og fortelle hvordan DU har det! Ønsker deg alt godt, og styrke til å komme igjennom dette. Klem

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Vil bare sende en klem til deg.

 

[Slumdog]

Kjaere deg - vil bare sende den en hilsen og si at vi vil tenke paa deg. Faa ting i livet er vanskeligere enn det du gaar gjennom naa, men paa et vis saa kommer det til aa gaa og du kommer til aa bli glad igjen. Jeg mistet pappa i kreft i jula som var, utrolig vondt og trist og se noen man er saa glad i gaa bort. Og for deg blir det kanskje ekstra tungt naar du skal bli mamma samtidig som din egen mamma er saa syk. Men husk paa aa ta vare paa deg selv oppe i alt dette, det er viktig og det vil nok mammaen din og at du skal. Vi faar alle haape at moren din vil faa moete sitt andre barnebarn, men som du sier saa kan man ikke trylle - men haape det har man lov til. Lykke til kjaere deg.

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange gode klemmer, det har gjort godt!! Har snakket med en i pedagogisk fagsenter, og han kommer hjem til oss og snakker om forberedelse til døden. Er pedagog selv, men det er plutselig noe annet når man sitter midt i det. Mye lettere å hjelpe andre. Ellers har vi boka om Kjemomannen Kasper, og vi har lest den mange ganger. Takker for tipset om den med hansken, skal se etter den på biblioteket. Kan hende jeg kommer tilbake med mer etterhvert.

HI