Hvor mye kan man egentlig forvente? ( langt)

[Anonym bruker]

Vi fikk ei enkelt og blid tulle i januar!

Hun er kjempe medgjørelig , sover mye , spiser godt , kan ligge lenge i vipperten før hun blir lei.

 

Mannen min er musiker , å jobber i helgene.

Han er under rehabelitering , så han er hjemme midt i uka.

 

Jeg er jo hjemmeværende også.

 

Så har det seg slik da at han er på "fylla" 1 gang i uka.

Koser seg ,og drar ut.

Dette blir gjerne på søndagen ( vi bor i en stor by ,så det er ofte mye folk ute da..)

Men jeg stiller spørsmålstegn ved dette , for denne helga f.eks. Jobbet han fredag , og lørdag ( kveld / natt) samt at han var på fotballkamp på lørdag ettermiddag og var å gjorde en jobb for en kompis på formiddagen. Jeg satt altså hjemme hele helgen med snuppa ( noe jeg slettes ikke har noe i mot)

 

da tenkte jeg , på søndag vil han sikkert hente inn det "tapte" med snuppa , siden han ikke har hatt noe omgang med henne siden fredags formiddag. Så feil jeg tok.

Da måtte han for det første sove lenge , så stod han opp , drakk litt vin på altan , så dro han til byen. drakk videre ( kjempe vær så var på uteserveringen i byen) koste seg masse , og kom hjm kl 22 små brisen , og la seg kl 23.00...

 

Han sendte meg en sms i går å skrev at han antok at jeg var sur fordi han gjorde det han gjorde. Å at jeg sikkert var sur fordi han ikke tok ansvaret sitt, Jeg spurte hva han mente med å ta ansvaret , å fikk da savr tilbake at Han følte seg som en dritt som dro ut , men trengte å dra ut. Han drakk så sjeldent for tiden....

 

Er fyll 1 gang i uken så lite?

Syns det er mye jeg,,,

I tillegg at han jobber i helgene...

 

Jeg må faktisk spørre han : Orker du gi henne mat nå....?

Kan du skifte på henne?

Ofte mostrer han , å jeg får dårlig samvittighet ovenfor henne.. At hun liksom er så mye til bry,.,

jeg har vært borte fra henne 1 gang. Da var mammaen min barnevakt!

Så han sier han TRENGER å komme seg litt ut? Hva med meg da??

Greit jeg er mammaen , men ærligtalt tenker jeg.

 

Han tilbyr seg aldri å ha henne alene f.eks.. Trille sammen , eller bare 1 time eller 2 slik at jeg kan puste litt ut , å treffe venniner.

Jeg har ikke behovet.. Men det hadde vært fint om han i det minste kunne foreslått noe slikt.

Han gjør så lite med henne , skifter så sjeldent , mater så sjeldent at jeg er usikker hvis han en vakker dag skal ha henne alene.... Faktisk redd det ikke går...

 

 

Det skal sies at mannen min har 2 barn fra før... Å hvordan han var da , får jeg aldri noe konkreet svar på... eneste jeg vet er at han reiste mye i forbindelse med jobb..

 

 

Jeg føler , at Snuppa er er til bry for han. At han faktisk angrer litt...

Ikke det at han er glad i henne , men liksom at hun er litt klamp om foten,.

 

Men han prioriterer seg selv foran henne. Sine behov.. Hvis han for engangs skyld skal skifte på henne.. Så sier han : Ja, men egentlig skulle jeg dradd å vaska bilen , eller sier surt : Ja , kan jeg ta en røyk først eller??? Da sitter hun utbæsja...

Jeg har tatt dette opp med han flere ganger, å da blir han sur. Å sier at jeg er så misfornøyd med han. Gir han dårlig samvittighet,

så tar han da neste bleie , å mens han løfter snuppa opp ( som er kjempe ivrig og glad) sier han : Jeg må vel ta bleien din , ellers er jeg en dårlig pappa i mamman din sine øyne , ol.

 

 

Har hatt en vennine her i helgen , å hun reagerte hun å.

det er sykt trist.. for jeg vil dekke over for han. Unnskylde han,..

 

Så tenker jeg: Kan jeg forvente mere?

Eller er det slik? Skal det være sånn her? Jeg får et annet inntrykk av alle andre jeg kjenner som har småbarn..

 

 

 

 

 

Er jeg på bærtur.. eller?

[Anonym bruker]

Og tilføyer:

 

Vi har ei flaske snuppe..

Å han har tatt henne på morgenen ... tja.. jeg kan telle det på en hånd..

[Anonym bruker]

Du er ikke på bærtur...

Kjenner den typen mann du er sammen med.

De er liksom free spirit og lever og ånder for musikken, bandet og gutta...kanskje også den gamle amasonen i garasjen.

Du visste nok dette også før du traff han, men håpet på at ting ville bli bedre når barnet kom.

Jeg har egentlig ikke noen gode råd å gi.

Av erfaring vet jeg at hvis du forlanger for mye, føler de seg kvalt og forholdet kan gå fra grått til sort.

Samtidig kan du ikke godta alt heller...

Tror du må ta en alvorsprat med han, si hav du føler og mener. Kanskje hen overrasker deg?

Hvertfall, lykke til...

[Mor&barn]

Godt å høre det er fler som ikke er mektig imponert over innsatsen til mannen når det kommer til barnet!

[Anonym bruker]

gidder du??

 

høres ikke ut som han er glad i hverken deg eller jenta!! utrolig trist!!

 

 

[Yo&La+spire]

Han trenger å bli vant til at dette også er hans ansvar!

 

Ikke spør om han kan skifte på henne, si at hun trenger å bli skiftet på og at du er opptatt. Evt spør "Vil du skifte på ¨henne eller brette sammen klær?" Da kan han ikke si nei, for det er ikke rettferdig at du gjør begge deler (menn er ofte slik at "hvorfor skal eg gjøre det når du kan gjøre det") Si at du er opptatt, og gå og gjør noe annet. Om han virkelig er glad i barnet sitt så gjør han det. (dette kan du gjøre også med f eks mat, stå opp om morgenen, leke osv) Spør "vil du gå tur med bebien eller vil du støvsuge her hjemme?" Han velger nok å gå ut....Ikke gi han valget mellom å ta seg en røyk eller skifte på barnet, menn velger alltid det letteste.

 

Gå ut med veninner! Ikke nødvendigvis fordi du trenger det, men fordi han trenger å vere alene med beibien. Si ifra når hun skal ha mat, må ha ny bleie osv og si "nå stikker eg ut en tur, er tilbake om et par timer" Protesterer han sier du bare at han var ute sist søndag, nå vil du ut. Blir han sur, så er det hans problem.

 

Forhåpentligvis "venner han seg til" barnet dersom an bare tilbringer litt mer tid med det, og oppdager at det også er morro med et lite barn ikke bare bæsjebleier (og at bæsjebleier faktisk ikke er så ille)

 

Ikke nekt han å gå ut dersom det ikke er noen viktig grunn til det. Da vil han antakligvis bare "ta igjen" senere, selv om det ikke er rettferdig, f eks ved å gå ut to ganger neste uke. Spill på samvittighet og rettferdighet; dersom han går ut, kan du gå ut. Dersom han skifter på bebien, lager du til flaska hennes.

[Yo&La+spire]

En ting til; du sier det ikke nytter å snakke, at da blir han bare sur/evt tar en bleie osv. Dette er en typisk reaksjon, fordi han føler at du kritiserer han. Likevel bør du snakke med han visst det er noe du ikke er fornøyd med, men "choose your battles"! Ikke ta opp alt og ingenting, men snakk med han om veldig konkrete ting, f eks dette som han sier til barnet (at han MÅ gjøre det eller er han en dårlig far). Ikke riktig å snakke "stygt" om deg til barnet på denne måten! Si det til han og bare det! En annen gang kan du ta opp f eks at du synes han burde vere mer sammen med henne, men ta en ting om gangen ! (evt i omvendt rekkefølge da, alt ettersom hva som er viktigst for deg). Han kan føle at det blir for mye, og da hører han ikke på noe. Hver tydelig og konkret på hva som må forandres.

 

Og ikke minst; lykke til! Håper dette kan vere til hjelp.

[Yo&La+spire]

Hehe....3dje innlegget mitt nå ja....For å svare helt konkret på spørsmålene dine: Nei, det skal ikke vere sånn! Han skal ta sin del og det er hans ansvar også.

 

Men ofte trenger mennene litt starthjelp. Mor blir ofte veldig knyttet til barnet (9 mnd inne i magen tross alt) og tar veldig mye kontroll den første tiden. Derfor kan pappaen få inntrykk av at han ikke er like viktig, eller har like mye ansvar. Ofte tilbringer mor mer tid med barnet av praktiske grunner (kan vere far må jobbe, amming osv) og far føler at han ikke har like mye ansvar, at hans ansvar ligger på andre ting, f eks tjene penger. Ikke sikkert dette er tilfelle hos dere, men det er en tendens.