Er takknemmelig men alikvel er det litt sårt.........

[Anonym bruker]

Min manns foreldre er kjempeflinke til å kjøpe ting til barnet vårt, utrolig snille med det. Og jeg er virkelig takknemmelig.

 

Men er en ting med dem som plager meg litt.

Mannen min har akkurat hatt bursdag og datteren min skal ha så nå har de sendt både pakker og overført penger. Kjøpt flotte dyre kort, samt sendt epost kort. (de bor langt unna.) Ringer på dagen gjør de også

 

Men når jeg har bursdag får jeg aldri så mye som et epost kort.

Greit de ikke sender gave men de kunne jo gratulere meg med dagen da.

Har nå vært sammen med mannen min i 4 år, og har alltid vært slik. (og sist minte mannen min dem på bursdagen min dagen før.)

 

Til jul får jeg gave men da gjerne noe som ikke intreserer meg overhode men som mannen min ønsker seg veldig.

Si mannen min ønsker seg to ting som er litt dyre så får han den ene tingen og jeg den andre.

Til jul så ønsket mannen min seg en PSP, var broren hans som fortalte det til svigermor.

Hun spurte meg hva jeg syntes om slike ting, og jeg sa som sant var at jeg har ingen interesse av slike ting. Min største forskjell fra mannen min som elsker å spille. Og at jeg egentlig ikke ønsker at han skal ha en for han spiller masse som det er, og en PSP kan jo taes med overallt.

 

Så spurte hun mannen min hva han ønsket seg og han sa ikke psp men noe annet som også er dyrt.

Joda han fikk det han ønsket seg i gave og hva fikk jeg.... Jeg fikk en PSP.

Med andre ord gaven jeg fikk var egentlig til min mann. Og min tanke var at da kunne de heller latt være å kjøpe noe som helst til meg og bare pakket den inn til han.

 

Og når vi er på ferie med dem, og spiser ute enten det er is eller mat så betaler hun alltid for alle utenom meg. (jeg er eneste ikke i blodsbånd med henne.)

Hun kjøper til begge sønnene sine (ja broren er også voksen og bor langt unna de til vanlig.) Hun kjøper også til barnebarnet sitt.

Og så sier hun gjerne til meg. Jeg betaler for xxxx sitt (mannen min) og xxxx sitt(barnet vårt.) Så trenger du bare betale for deg selv da blir det billigere for dere siden dere har dårlig råd.

 

Er jo sant da at det er mye billigere for oss å bare betale mitt og burde jo være takknemmelig men blir til at jeg føler at hun på denne måten hele tiden påpeker at jeg ikke tilhører familien hennes.

 

En annen ting er at vi har veldig dårlig råd og når vi er hos dem så vil ho hele tiden at vi skal ut å spise, spise lunsj på kafe, ut å spise is i en isbar, ut å spise middag på resturang.(minst et sted per dag.)

Og selv om det bare er meg som går på våre penger så har vi ikke råd til det. Derfor ender det opp med at jeg bare spiser noe når det er snakk om middag.

 

 

Mine foreldre er ikke sånn tar de oss med ut for å spise betaler de for alle, både barn, svigerbarn, barnebarn og stebarnebarn.

De kjøper gaver til alle til jul og bursdag. og husker alltid å sende en gratulasjon. Og gavene er karnsje ikke så dyre men de er beregnet for personen som får dem.

De er påpasselig at ingen skal føle seg utenfor i familien.

 

Jeg er jo takknemmelig for allt de gjør for mannen min og barnet vårt.

Men jeg blir faktisk veldig depremert når jeg er hos dem. Det sliter på psyken min etter et par dager å alltid føle seg som en outsider.

 

Og tror ikke at det er at jeg ikke er likt av svigermor som ligger til grunnen.

For hun skryter visst av meg til sine søsken.

 

Jeg vet at jeg burde si noe til henne men hvordan tar man opp noe slik uten å virke pengegrisk og utakknemmelig?

 

Vi har lite kontakt med at de ikke bor i landet, så har ikke noe nært kontakt med henne og derfor er det enda vanskligere å ta det opp med henne.

 

Hadde broren til mannen min hatt kjæreste som også var der og hun hadde blitt behandlet likt så hadde det karnsje vært lettere å takle det.

 

 

 

[Anonym bruker]

Ble litt paff jeg.. At det går an å forskjellsbehandle på den måten da..

Hadde jeg fått noe dyrt som ikke interesserte meg og som egentlig var til mannen min tror jeg rett og slett jeg bare hadde byttet det og heller kjøpt noe jeg selv ønsket meg bare på trass..

[Anonym bruker]

Sånn oppførsel går da ikke an! Og det synes jeg er noe mannen din bør ta opp med henne, hun er jo hans mor. Jeg synes egentlig det med å betale for alle bortsett for deg når dere er ute var det verste. Og så kunne de i hvert fall ha ringt eller sendt en hilsen når du har bursdag. Er jo ikke unaturlig om de gir dyrere gaver til sin egen sønn, men hvis de først skal gi noe til deg, så bør det også være til DEG!

[Anonym bruker]

herregud...det er jo drit frekt av henne...hadde følt me som en dust i hennes nærvær...hva synest mannen din om dette da?kan du ikke få han til å si noe til henne...hadde jeg vert sønnene hennes tror jeg at jeg hadde blitt flau.minner litt om min svigermor,hun spør altid bare om sambo er sulten når vi er der,aldri spør hun mg.å han er stort sett aldri det.dette var et problem tidlig i forholdet,jeg holdt jo på å daue av sult når vi gikk derfra..

[Anne-B.]

Det var litt slik med eksen.. han fikk et digitalkamera til 5000. Jeg fikk... et fotoalbum. Og dette var etter at eldste datra vår var født, så man skulle jo tro at man var familie da, men. Nå har jeg svigerforeldre som inkluderer både min svoger og meg på en fantastisk måte.

 

Skjønner godt at du blir syk av å være der. Samboeren din vet om dette og er enig med deg? Hans mor; hans jobb å si fra, mener nå jeg!

[Anne-B.]

Altså, jeg har bare en unge med ham, og det er min eldste, jeg klarte bare ikke å bestemme meg for om jeg skulle skrive datra vår eller eldste datra mi, så da ble det en salig blanding.

[Anonym bruker]

Ja jeg trenger ikke gaver fra dem, reagerer ikke på det. Men syns jo at når de gjør så stort ut av sinn sønn og barenebarns bursdag så kunne de ihvertfall sendt et epost med gratulerer med dagen til meg.

 

Mannen min vet nok ikke at ho aldri spanderer på meg, ho spør stort sett om jeg kan være med å hente ting/bære foreksempel, og så sier ho det når vi står der og skal bestille.

Når det gjelder gaver vet han jo ikke at ho hadde spurt meg hva jeg syntes om det først.

 

Jeg orker ikke ta det opp med mannen min, de har på mange måter ikke et godt forhold. Og jeg vet at han blir sint på moren og støtter meg fullt ut hvis jeg gjør det.

Men når de har et slik dårlig forhold fra før av så vil jeg ikke gjøre det værre.

 

Vi ser dem jo bare 2-3 uker i året da max, så orker ikke å lage masse bråk av det. samme hva som skjer så er det jo mine barns besteforeldre.

Og er redd for at det skal ende opp med å gå utover barna.

 

Men jeg merker at jeg kommer til å prøve å aldri måtte tilbringe mer en en uke med svigermor om gangen. Vi var med de 3 uker sist, første uka gikk greit men etter det begynte jeg å slite veldig.

 

HI

 

 

 

[Anonym bruker]

Vil også legge til at jeg mye heller ville fått ingenting i gave en noe som jeg har fortalt at jeg ikke liker.

Spesielt når jeg vet at den alikevel ble kjøpt fordi min mann ønsket seg den.

 

Jeg forventet absolutt ikke gave fra dem og ble overrasket når jeg fikk, og kjente at jeg ble litt sint og lei meg når jeg så hva det var.

Det hadde vært bedre at de ga min mann to gaver og meg ingen når det er sånn, slik jeg ser det ihvertfall.

(vi var hos dem i jula.)

Jeg bare smilte og så takk da for hverken svigerfar, mannen min eller svogern min vet jo at jeg hadde fortalt henne at jeg ikke likte PSP og absolutt ikke ønsket det.

 

Men mannen min skjønte at jeg ikke klarte å ha en koselig jul der da og vi er enig om å aldri være hos dem i jula igjen.

Skal være med familien min neste år og så skal vi lage vår egen jul.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Den PSP hadde jeg faktisk vært så frekk å byttet til noe jeg likte..er jo DIN gaave og ikke mannen din sin..så da har du fått noe og han ikke en PSP.

 

Jeg har aldri opplevd at kun sambo og barnebarn har blitt spandert på..endten alle eller ingen..eller kun barnebarna evt.

 

mine foreldre betaler for alle ink sambo..

 

Vi begge får gaver med begges foreldre..dvs hans sine får jeg mindre gave enn han selv..men jeg får iallefall en oppmerksomhet i det misnte..mine foreldre gir likt til meg og sambo.

 

Julegaver får vi oftes felles gave fra begge sider..så da ønsker jeg noe vi begge har bruk for..

 

Hva sier di samboer til denne forskjellsbehandlinga da?