Litt nysgjerrig i dag.....

[Sota]

Så jeg tenkte jeg skulle høre hva dere der ute tenker om måten jeg får barn på? Selv synes jeg at jeg ikke kunne valgt en bedre løsning og at ingenting kan ta fra meg at jeg faktisk er en god mor, men noen mener kanskje noe annet?

 

Sådan er historien:

 

Jeg er en single lesbisk dame som har valgt å få barn sammen med en homofil mann. Vi har fra før en sønn på litt over 2 år og han får en lillebror/lilllesøster i juli.

 

Ulempen er jo selvfølgelig at barna blir født inn i et "skillsmissehjem", men samtidig er jo foreldrene gode venner og har alle muligheter til et godt samarbeid. Hittill i livet tror jeg sønnen vår bare har opplevd fordeler ved familieformen vår og han nyter godene av å ha to hjem hvor alle forguder han. I tillegg har vi familie på begge sider som støtter oss fullt ut og som elsker sønnen vår over alt på jord de også.

 

Så hva mener du? Finnes det noen grunn til at vårt familieliv ikke skal aksepteres? Er det noe grunnlag for å si at homofile ikke bør få barn? Hvordan kan noen si at barna blir skadelidende av å ha homofile foreldre? Er det forskjell på dette valget jeg har gjort i forhold til to lesbiske som velger å få barn via donasjon? I såfall....hvorfor det?

[Monique72]

Har selv en venninne som har gjort det samme som deg.

Syns det er en veldig grei og redelig måte jeg...

Fordelen i forhold til donor er jo at man VET hvem sitt biologiske opphav er.

 

Du sier selv at ulempen er at barnet blir født inn i et "skilmissehjem". men kjære vene... det fins da verre ting enn det??

Så lenge dere er åpne mot barna omkring dette , så vil dette være den mest naturlige ting i verden for dem.

 

Og (heldigvis) : Tidene forandrer seg.

 

Det er ikke SÅ mange år siden det var en STOOOOOR skam å være alenemor også.

 

Nei... stå på du. Dette går nok helt fint.

Og barna blir helt sikkert lykkelige!!!

 

[Nætte;mortil2]

Nei hvorfor skulle det være verre at dere får barn enn alle de heterofile som spyr ut unger de ikke kan ta vare på!!!!

 

Min mening er iallefall at så lenge barna vokser opp i hjem med respekt og masssse masse kjærlighet, evne til oppdragelse og realisme, og med en god dose sunn fornuft i veggene,så spiller det ekstremt liten rolle hva slags seksuelle preferanser foreldrene har!! Og med evne til å samarbeide med barnefar så har du kommet lenger enn veldig mange andre bare der... :-)

 

Nei kos deg og nyt "lillebrøsters" ankomst! :-)

[hormonia&alienimagen <3]

THI HI...Morsomt...Joa den funker så absolutt den...

Men jeg er alt av den formening om at homofile som SÅ gjerne vil ha barn har igrunn all rett til å få det...

Bare barnet blir elsket og trives,har det bra,ser ikke jeg det minste problem i din løsning...

[mamma til 2 skjønnheter]

Jeg blir helt rørt når jeg hører at far og mor kan være venner og ha et godt samarbeid fordi om de ikke er kjærester. Om dere er homofile, lespiske el hetroe så spiller det liten rolle synest jeg. De som ikke kan akseptere legninga deres har et mega problem ! De må tenke på barna og ikke hva en foretar seg sexuellt ! For det er jo det sexuelle de tenker på når de hører ordet Homo ! Det er jo DE som er de perverse da ;-p

 

Lykke til med fødselen og videre i livet.

[Christoffer i magen]

Jeg synes at dette bare er flott jeg. Kjenner mange som mener at homfile og lesbiske ikke skal ha barn men jeg mener da at det ikke er leggningen din som gjør deg til en god mor eller far. Det viktigste er jo faktisk at barnet har foreldre som er glad i han/henne og ingenting annet. Og som nevnt over her så er jo denne løsningen super for da har barnet en far en far som er delaktig. Det er mange barn som blir født i dag som desverre ikke har den gleden.

 

Så min mening om saken er utelukket positiv.

[Blomst75- 24.07.05 +]

Jøss.. Må si jeg er SVÆRT overrasket over at det ikke er noe neg tibakemeldinger på dette.. Værstingene her har sikkert ikke sett det enda..... )

 

Jeg hadde egnlitg ikke tenkt til å kommentere det, fordi jeg ikke har spes sterke meninger hverken for eller i mot at lesbiske/homofile får barn..

MEN, det jeg synes er litt "skremmende" er at mange av svarene, og også deg selv tenker at "jaja, et "skilsmisse hjem" er vel ike så farlig"...

 

Jeg har flere bekjente som har skilt lag, noen er venner, andre mindre gode venner.. MEN det som jo er felles for dem, er at de har 50/50 deling på barnet, og jeg har sett veldig mye negativt rundt det.. Jeg tror ikke det er sunt for små barn og mangel den stabiliteten det er i å ha ET hjem.. Ikke måtte "flytte" hver uke....

 

Jeg sier ikke at man heller skal bo sammen ulykkelige osv enn å skille lag osv..

Men å sette barn til verden, planlagt, inni en sånn situoasjon, det kanvel neppe være det ideelle....

 

Men for all del, flott at det funker for dere.

 

Lykke til !

[Blind Gudinne]

Det viktigste er at barnet har voksne/ foreldre rundt seg som elsker barnet! Og da er det ikke viktig om mor og far bor sammen eller om mor elsker kari eller far elsker Terje! ( Her ble det mye eller eller eller.... men regner med at du skjønner!)

 

Syns det er FLOTT at dere har en mulighet som dette, at dere slipper omveien med donor hvor man ikke kjenner til sykdommer o.l

 

Ønsker dere LYKKE LYKKE til!!!

[Sota]

For meg er det jo ikke noe annet alternativ en delte hjem så den biten tenker jeg ikke så mye over egentlig. Vi har valgt en samværsordning hvor jeg har hovedomsorgen og far har barnet annenhver helg og en/to dager i uka. Jeg vet at dette kan slite på barna etter hvert, men hittil har jeg faktisk bare sett positive sider ved det. Sønnen min får input fra begge hjem og masse stimuli og oppmerksomhet. Siden vi ikke har de samme interessene får han også oppleve veldig forskjellige ting sammen med oss og når det f.eks gjelder ferier har han mye mer fri fra barnehagen enn mange av de andre barna som er der. Vi har også vært på ferie sammen og kommer sikkert til å gjenta det i fremtiden også.

 

Det kan sikkert bli større problemer når han når skolealder, men det får vi ta når den tiden kommer. Blir det et slit så er det ingen av oss som ikke er åpne for å flytte i nærheten av hverandre sånn at det ikke blir langt mellom hjemmet til mamma og hjemmet til pappa.

 

Jeg vil også legge til at vi også har valgt at barna bor fast hos meg det første året og så startet vi samværsordningen gradvis etter det.

[simba>>>3gutter]

Så lenge familielivet fungere for dere er det helt greit. Jeg har ingenting i mot homofile i det hele tatt kjenner en mange og alle er hyggelig.

Jeg har også diskutert dette med at to menn/ to damer skal oppdra barn. De er sikkert like flinke, mindre flinke som alle andre foreldre, det eneste som gjør meg betenk er hvordan disse barna blir motatt når de begynner på skolen og kommer i tenårene. Vil de bli mobbet/ertert, ikke få være med osv. Det er ikke sikkert, men det er noe og tenke på, kanskje vi har kommer videre og det ikke blir noe problem.

[mamma til 2 skjønnheter]

Åsså er ikke ungene vant med å ha foreldre som bor sammen og plutselig går ifra hverandre. Som igjen ofte fører til mye kranglig på barnas bekostning. Ungene veit ikke om noe annet og da tror jeg slettes ikke at det er "skadelig" for dem å ha denne annenhver helg situasjonen.

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Siden veldig mange barn i dag har både mamma, pappa, bonusmamma og bonuspappa i forskjellige varianter, tror jeg ikke det mobbe-argumentet lenger er så relevant.

 

Har selv en venninne som er lesbisk og har fått barn med en homofil mann, personlig synes det er en bedre løsning enn å få av en ukjent donor som barnet aldri får møte. Det noe med det å vite hvor man kommer fra.

[WickedBaby]

Jeg syns du er tøff jeg