Problemer med følelsene..

[Anonym bruker]

Samboeren min har visst mistet sine følelser for meg, vi har en gutt på 17 mnd og venter nr. 2 i mai.. Dette sliter jeg noe jævlig med, hva kan jeg gjøre?? Han sier han ikke vet riktig hva han vil, men jeg har en følelse av at det kommer til å gå i dass..off, dette er vondt!

[Anonym bruker]

ingen som har vært borti noe lignende? gråter i ett her:(

[Anonym bruker]

off så trist å høre da:( jeg har ikke vert borti dette nei,men kan bare tenke meg at du har det fælt nå.hvor lenge har dere vert sammen da?..du får en trøste klem fra meg..

 

 

[Anonym bruker]

Du må bestemme deg selv for hva du ønsker.

Uansett hvilken vei det går, er det viktig at dere får tatt en avgjørelse raskt. Dersom det drar ut, blir det bare verre

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to:) Har snakket litt sammen etter at han kom hjem fra jobb, nå har han dratt på et møte.. Han sier at har ikke noe mer enn vennskapsfølelser for meg, og at han syns det er vondt. Vi har vært samen i 4 år.. Har kjøpt oss ny leilighet, som de skal begynne å bygge på nå i april. Han sier at han ikke vil flytte fra meg, eller være alene eller finne seg en annen, så han håper at følelsene skal komme tilbake. Er det sjans for dette? Han sier at han gleder seg til vi får den nye leiligheten osv. Men tror dere følelsene hans kan komme tilbake? Å hva i helsikken kan jeg gjøre? Gråter hver gang jeg ser han i øynene:(

 

Ble litt langt dette, men...off:(

[KaMa]

Du får spørre ham hva pokker det er han mener dere skal gjøre, og i samme slengen spørre ham om han på ramme alvor trodde at forelskelse varer evig.

Følelser er ikke noe som bare vedvarer helt av seg selv. Man må faktisk gjøre en innsats selv for å holde liv i både følelser og forhold.

Syns kjæresten din høres kjip ut. Å si noe sånt til en person man har barn med, og som man venter enda et barn med, er utrolig simpelt.

 

Tørk tårene. Mange klarer å komme seg gjennom kriser, men du må høre med ham hva det er han vil. Jeg hadde forlangt parterapi.. Det kan jo også være at du finner ut at han ikke er noe å samle på, når sjokket har lagt seg.

[Anonym bruker]

Kankje det, men akkurat nå klarer jeg ikke se noe galt med han..han betyr så utrolig mye for meg og klarer derfor ikke se for meg et liv uten han! Men han sa det selv også idag, at det kanskje var normalt at følelsene ikke var de samme gjennom hele livet, selv ikke for de som holder sammen for alltid. Så jeg får håpe på at det bedrer seg og at følelsene kan blusse opp igjen..krysser fingrene, for jeg elsker denne mannen!!

[Anonym bruker]

Jeg har også vært der som du er nå. Jeg grein og grein hele tiden, tror det varte i tre måneder minst, var egentlig ganske trist veldig lenge etter at han hadde fortalt meg det. Han sa at han ville flytte, for han orket ikke bo sammen med meg og de to ungene våre. Han følte ikke noe for meg sa han, og var veldig ofte sinna på ungene.

 

Men jeg nektet ham å dra, sa at jeg elsket ham og trodde vi skulle bli gamle sammen. Vi hadde jo også ungene å ta hensyn til. Vi hadde vært gift i ni år.

 

Han flyttet ikke. Vi brukte mer tid på hverandre. Fant mer ut om hverandre som vi egentlig ikke var klar over. Vi har forskjellige måter å vise følelser på, og forskjellige måter å tolke hverandre på.

 

Jeg er opptatt av å skryte av ham når han gjør noe bra, og vil gjerne at han gjør det mot meg også, men det er ikke naturlig for han. Han er mer glad i fysisk oppmerksomhet, som å få en klem. Og han er opptatt av å gjøre meg tjenester.

 

Så når han f.eks. rydder så viser han meg at han er glad i meg. Og når jeg sier at han er flink så viser jeg at jeg er glad i ham.

 

Bare når vi klarer å gjøre det den andre ønsker, som at jeg rydder og han sier at jeg er flink, da viser vi den andre at vi elsker dem. Men dette er ikke så lett. Men det er enklere å prøve når man er klar over forskjellene oss imellom.

 

Vi leste en bok om dette, men jeg husker ikke hva den het. Kanskje det var noe sånt som Kjærlighetens språk...

 

Den delte kjærlighets språk opp i fem forskjellige:

Anerkjennende ord

Tid for hverandre

Tjenester

Gaver

Fysisk nærhet

 

Så må begge finne ut av hva som er viktigst for dem, og så kan dere sammenligne.

 

Nå er det gått to år. Og vi har det veldig fint:o)

[Anonym bruker]

Takk, så oppløftende det var å høre:) Jeg skal se om jeg ikke finner den boka..håper bare han gidder å lese den da;) Vi har bestemt oss for eller rettere sagt han, at vi skal prøve å ordne dette..gjøre ting ilag når vi har muligheten osv. Håper vi kommer oss gjennom dette, og at han en gang kommer til å elske meg igjen!

[Sivalur]

Veldig fin bok den der, Gary Chapman, Kjærlighetens fem språk heter den.

 

Håper det ordner seg for dere!!

[Anonym bruker]

Takk, ja nå fant jeg den...skal kjøpest idag! Til og med typen gikk med på å lese den:)

[Sivalur]

Så bra! Da er han villig til å jobbe med forholdet, og det er jo den første forutsetningen. Parterapi er jo også en mulighet hvis dere trenger meg hjelp. På familievernkontoret kan dere få time sammen med psykolog gratis.

 

 

[Anonym bruker]

synes du skulle få dradd han med på familieterapi! der kan en få ut alt det som "plager" en å finne en løsning med en nøytral profesjonell 3.person!

men om ikke dette funker så har de en dvd om parsamtaler, hvor en gjør dette hjemme uten noen andre enn dere to til stede! i mitt tilfelle har jeg veldig mye nytte ut av familieterapien(går alene siden han absolutt ikke vil være med) forteller hvordan jeg har det, å med tanker å valg jeg ønsker å gjøre! får veiliedning å mye omsorg fra "terapeuten"! får lissom bekreftet at jeg ikke gjør ALT galt å skryt fordi jeg står på! skal få med meg den dvden hjem, å prøve om det kunne hjelpe med den! hvor han ikke trenger å ha terapeuten til stede... men merker mye foranding i han med å forandre meg selv! er blitt veldig bevisst på å oppmuntre å skryte av han, engasjere meg mer å ikke møte han med et surt ansikt! prøver å formidle meg på en annen måte samtidig som jeg klarer å unngå å bli totalt overkjørt selv! klarer også å gi bedre uttryk for hva som ikke er akseptabel oppførsel fra hans side! sliter litt i forholdet ja, men gir lissom ikke opp fordi at det er tungt! men etter familieterapien er det blitt betydelig bedre, selv om det bare er jeg som går!! klart å kommet utav depresjon å fått litt mer selvrespekt, selv om jeg ser det er mer å jobbe med! men er ikke alltid jeg er så voldsomt glad i han heller, er jo noe man må jobbe med! det går jo i bølgedaler, slik er det jo alltid...

[Anonym bruker]

Jeg var også i samme situasjon for noen år siden... D som hjalp for min del var å gi samboer litt tid. La han få litt egentid til å finne ut av ting,kanskje ha litt mer tid enn vanlig sammen med kompisene sine?':) La han se at du klarer deg selv og at du kan koze deg uten han. La det hele synke litt inn... Av og til er d ikke mer som skal til Kjenne at man savner hverandre litt.

 

Synes d var veldig gode tips dette med å gi komplimenter og positiv tilbakemld med daglidagse ting! Dette hjelper meg og sambo mye i hverdagen. F.eks hindrer mang en krangel om rydding samt husvask.Vet også om ei bok som forklarer litt om forskjeller på hvordan menn og kvinner tenker og tolker,og hvordan man kan løse problemer uten misforstålelser...Den heter menn er fra venus og kvinner er fra mars...Noe i den duren:)

 

Ordner seg helt sikkert for dere,bare gi d litt tid!!

 

 

Lykker til:)

 

 

[Anonym bruker]

Takk for fine innlegg alle sammen:) Nå har jeg boka i hus, har begynnt å lese den selv, satser på at han leser den snart han også.. Så får jeg bare krysse fingrene å gi dette litt tid;)

[Anonym bruker]

Jeg ville bare si at jeg tror alle forhold har sine gode og dårlige perioder. En må ikke gi opp med en gang. Det virker alltid som om alle andre har perfekte forhold, men det er ikke sant. Vi sliter alle inni mellom. Skal se dette er en av de dårlige periodene og at det kommer bedre tider etter hvert.

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Følelser, følelser, følelser...... ustabile greier, ikke mye å bygge et liv på. Å være voksen er å ta ansvar og stille opp der det kreves. Mannen din har gjort deg gravid for andre gang. Da får han ta ansvar for det og støtte deg og ikke gjøre deg ulykkelig! Vis han det du har skrevet her og svarene du har fått. Be han bli voksen! For en unge han er! Fy!!!!