Trenger virkelig råd!!

[*venter nr. 2*]

Jenta mi på 22mnd har begynt å klatre over sprikelsenga, lukke opp døra og komme inn i stua. Blid som ei sol... Jeg går tilbake å legger henne, sier god natt og at hun må sove. Hun er helt enig.. Helt til jeg har gått ut å lukket døra. Da er hun på vei over igjen, og kommer ut av rommet sitt. Første kvelden hun begynte med dette holdt vi på i 2 timer! Til slutt sang vi henne i søvn. Det er ikke hver kveld hun gjør dette. Det er litt av og på. I går holdt vi på i 1 1/2 time igjen. Til slutt skrudde jeg klinka andre veien, slik at hun ikke fikk opp døra, i håp om at hun skulle skjønne at det ikke var vits i å klatre ut av senga. Men neida, da stod hun ved døra å grein. Til slutt sang jeg henne i søvn igjen. Vi blir sliten av dette alle man. Vesla var kjempetrøtt da hun skulle i barnehagen i dag, og hun får en slitsom start på dagen stakkar.

Noen som har vært borti dette før? Eller noen som har noen råd?

[Pysa]

Her lagde vi en ordning med at i stedet for at jeg (sur og sint) måtte bære en hylende toåring i seng gang etter gang, vel vitende om at jeg kom til å høre lyden av fotsåler som slo i gulvet før jeg hadde kommet meg ut av døra igjen, så skulle poden ligge og vente på at mamma skulle komme og kose litt.

Den første gangen sa jeg "vent, mamma kommer snart", gikk ut, gikk inn med en gang, og roste masse, ga ham en stor klem, og gjentok. Veldig kort ventetid den første kvelden, men litt lenger for hver gang. Det ble en lek. Han smilte og syns det var morsomt. Den første kvelden var jeg inne 30 ganger. Den andre kvelden bare tre! Nå er jeg som regel innom en gang eller to, men mange kvelder ikke i det hele tatt.

 

Etter dette er det sjelden vi har problemer, jeg sier bare at vil han ha kos, må han gå og legge seg, så kommer jeg snart. Og han skjønner som regel at det er det lureste. Han måtte ha vokseseng ved 18mnds alder, da kom han seg ut av sprinkelsenga.

[*venter nr. 2*]

Men hjelper det at de får voksen-seng? Da er det jo bare enda lettere å komme seg ut av den. Hmm..

Hun griner aldri da hun kommer ut av rommet. Hun synes bare det er kjempestas. Jeg møter henne alltid i gangen, sier at hun må legge seg å sove. Hun er helt enig. Vi sier natta og alt er i orden. Helt til jeg har gått ut av rommet igjen.. Da tar det ikke veldig lang tid før hun er på vei opp igjen. Like blid!

[Pysa]

tryggere å hoppe ut av ei vokseseng enn å klatre ut av sprinkelsenga. ikke klatret han heller, egentlig, han lente seg så langt ut at han falt ned.

 

han gråt ikke alltid når han kom ut, men det gikk så fantastisk lett å få ham til å bli i senga når jeg kom til ham istedet for at han kom til meg.

 

lag en lek av det. si at ho kan få mer kos, hvis ho venter på deg i senga si.