Mor di! Skrevet 14. april 2008 #1 Skrevet 14. april 2008 Ser ut til at dette blir alternativet da mini ikke fikk barnehageplass... er litt skeptisk, men vil gjerne vite hvilke erfaringer som er blitt gjort der ute! =) Takknemlig for svar!
Fantasiløs m/ 2 vakre gutter Skrevet 14. april 2008 #2 Skrevet 14. april 2008 Nå hadde vi en dagmamma som er niesa til en kollega.. Det var VELDIG bra! Junior hadde det kjempe fint hos henne, og hennes datter som er 2 mnd eldre enn junior.. Ho passa han bare ett par mnd før han begynte i barnehagen, og de to barna kom også i samme gruppe der..
Sistah*G07*J09* Skrevet 14. april 2008 #3 Skrevet 14. april 2008 Har ikke noe erfaring med dagmamma selv, men har hørt endel skrekk historier. Så visst jeg var deg, så ville jeg ha sjekket referanser ordentlig. Å da hadde jeg krevd at de har referanser fra folk som ikke er i slekt eller i vennekretsen til dagmammen. visst hun har det da. Det er det beste tipset jeg kan komme på
Samsyn, Camilla og Therese Skrevet 14. april 2008 #4 Skrevet 14. april 2008 Snuppa mi går hos ei helt super dagmamma! Hun har jobbet i bhg i 7 år og skal være hjemme med sin lille sønn i 1 år. Hun har da sønnen sin, og datteren min som er like gamle og ei jente til på 16mnd. Så de er bare 3 små hos henne. Snuppa storkoser seg hos henne, de har sangstund, kosestund osv osv. Når jeg kommer så har hun full kontroll på hva og hvor mye snuppa har spist i løpet av dagen, når hun sov og når hun våknet osv osv. Av og til får jeg mms meldinger fra henne som viser hva de holder på med :-) Kunne ikke vært mer fornøyd med henne! Rett og slett super! Gå for magefølelsen din, og sjekk evt. referanser.
minsta Skrevet 14. april 2008 #5 Skrevet 14. april 2008 Jeg har brukt dagmammaer. Da jeg først begynte å jobbe, var jenta 13 mnd. Vi hadde bodd i 6mnd i en annen del av landet, og blitt kjent med kun èn familie her! Flaks for meg, så var denne damen hjemme i permisjon med en jente født samme år som min. Da var hun hos henne i ca 6 mnd. Da venninna mi begynte å jobbe igjen, fant hun seg en dagmamma til sin jente. Da var jenta vår i noen mnd hos en bekjent av hennes dagmamma. Så jentene våre møttes fremdeles jevnlig, og jeg hadde en "link" til noen som kjente den dagmammaen.. Jeg kjente ikke denne nye damen, og da føles det litt tryggere å ha en sånn link! (Jenta til venninna mi og min jente er den dag i dag bestevenner og går i samme klasse på skolen.) Så fant vi en ny dagmamma som bodde nærmere oss. En voksen og utrolig god dame som elsket barn. Jenta gikk hos henne (sammen med en jente som var litt yngre) til hun var nesten 4 år, og begynte i barnehagen.Hun tilbød seg også å ha jentene på overnatting, hvis vi hadde behov for det. Det andre foreldreparet benyttet seg ganske ofte av det. Dagmammaen hadde også jentene med seg på en hyttetur med overnatting sammen med en venninne av seg. Jentene elsket henne! Men da jenta nærmet seg 4 år, syntes vi hun trengte flere barn og andre utfordringer å "bryne seg på", så da begynte hun i barnehage. Henne har vi fremdeles kontakt med, selv om det er 3,5 år siden jenta sluttet der. Men da vi annonserte etter dagmamma, ringte det forskjellige damer. Det var èn som ikke snakket rent norsk, som ville ha jenta vår på dagtid og jobbe nattevakter. Hun hadde ikke telefon, så hun var hos mammaen sin for å ringe oss..... Altså umulig å få tak i for oss om vi hadde beskjeder eller ville vite hvordan jenta vår hadde det om dagen... Her ringte alle alarmklokker! Hun var gift, så hun var nok voksen. Jeg ville ikke ha en som ikke snakket skikkelig norsk, jenta var jo i alderen da hun skulle lære seg å snakke. Jeg tenkte at det er greit å ha en dagmamma med en fremmed bakgrunn, og fra en annen kultur enn oss. Men da tror jeg at jenta måtte vært så stor at hun kunne fortalt oss hvordan hun hadde det om dagene! Det er faktisk forskjell på oppdragelsesmetoder rundtomkring i verden... Det kunne faktisk vært ganske nyttig å ha en dagmamma med en annen bakgrunn, med tanke på fremtidige holdninger hos jenta vår. Kjekt å bli kjent på en naturlig måte med verden utenfor vår lille knaus.. Men denne damen ønsket jeg ikke! Ikke med nattevakter før hun skulle ha ansvaret for jenta mi og uten telefon! Så spør mye når du intervjuer potensielle dagmammaer, og følg magefølelsen din. Det er utrolig viktig at du er trygg mens du er borte! Da gutten min ikke fikk barnehageplass, begynte jeg å lete etter dagmamma til ham også. Den jeg fant, virket veldig ok, men det var på en måte likevel noe udefinerbart som skurret. Så jeg valgte å ikke bruke henne. Jeg fikk etterpå høre av andre, at hun hadde altfor mange barn og et dårlig tilbud til dem. Hun ble ofte observert med en annen dame med barn, sittende på en benk og skravle ved en lekeplass. De minste barna hun hadde med fikk sjelden leke på bakken, de satt i vognen i flere timer og så på... Så nærmet det seg at jeg skulle begynne å jobbe. Mandag skulle jeg begynne, og fredagen hadde jeg fremdeles ikke funnet noen til ham. Jeg hadde hele tiden hatt på følelsen at det kom til å ordne seg til det beste for oss, men nå begynte jeg å bli desperat og stresset! Fredagsettermiddag ringte en dame som drev en familiebarnehage i nabolaget og tilbød ham en halv plass. Han kunne dele plassen med en annen, og den andre kunne tilpasse sine dager etter min turnus! Snakker om flaks! Alt ordnet seg for snille jenter denne gangen også, gitt. Men da var det på hengende håret! Hun i familiebarnehagen var et funn for barn! Han stortrivdes der, og vi har fremdeles kontakt med henne. Men hun hadde kun barn under 3 år der, mente selv hun ikke kunne tilby nok for større barn. Så rett før 3årsdagen, begynte han i en stor barnehage. Lykke til på letingen din, håper jammen du har like flaks som jeg hadde! :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå