Er det ikke lov å bli sliten og frustrert????

[Psyche]

Seriøst...???

Er virkelig livene til flertallet her inne rosenrødt og hugs and puppies alltid??

 

Blir dere aldri lei barna deres? Har dere aldri lyst til å "kaste dem ut vinduet"?

Jeg har nesten sparket hull i veggen en gang, for å unngå å sparke ungen :-P (satt på spissen)

Jeg blir frustrert, jeg blir sliten...jeg blir lei meg og gråter. Jeg blir sint, jeg hever stemmen til treåringen min.

 

Er det bare meg? Er jeg den enste som har "dumme-dager"? Er jeg den eneste som kjefter på mannen min, og som er urimelig?

 

Har alle fantastiske kioskroman-liv?

 

Noen ganger tenker jeg "Åååå!! Jeg har lyst til å stikke av! Bare gå min vei, og gå på by`n og drikke og flørte.." Men, jeg gjør det ikke..jeg stikker aldri av.

 

Jeg er en god mor. Med mine dårlige dager, mine tårer, min tynnslitte tålmodighet og all min kjærlighet.

[Psyche]

Nå går jeg og legger emg, men kommer tilbake og dytter imorgen..for dette lurer jeg virkelig på :-)

[malingus]

NEI! Det er ikke bare du!

Har det på akkurat samme måte. Har måttet ta meg kraftig sammen, slå knyttneven i seng ved siden av babyen, grått og sagt dumme ting jeg angrer på rett etterpå. Det kan være så fryktelig frustrerende av og til. Og min samboer får til tider mye kjeft og sutring, fordi jeg er sliten, lei og trist. Noen dager tenker jeg at jeg aldri skulle blitt samboer eller fått barn. Men jeg vet jeg er en god mor for barnet mitt. Og jeg vet at samboeren min og alle jeg kjenner også synes jeg er det.

Ville aldri gjort mitt barn noe, men av og til blir jeg så frustrert og helt fra meg!

[Anonym bruker]

Joda, har sånne dager jeg også. Har ikke rukket å bli forbannet på ungen min enda, da hun såvidt har blitt tre måneder gammel. Men jeg har i mange år jobbet som omsorgsarbeider på en bolig for autister og der skal jeg si deg man får testet tolmodigheten:) Hehe.. Heldigvis kunne jeg gå hjem etter en 8-timersvakt..

 

Men jeg ser på fremtiden med skrekkblandet fryd, da snuppa mi plutselig får egen vilje, kaster maten sin i veggen, prøver å trekke ned katta i do og klipper i stykker sofaen med saks.. Selfølgelig mens hennes lillebror (som ikke er født enda) hylskriker..

 

Æ glær mæ!

 

Sånn akkurat nå er jeg litt gretten på samboeren min. Han som spiller wow, promper og klør seg på pungen dagen lang.. Og så kan han ikke begripe hvorfor jeg ikke er drit-keen på han når vi skal legge oss.. Sukk..

 

 

[Anonym bruker]

Sånn akkurat nå er jeg litt gretten på samboeren min. Han som spiller wow, promper og klør seg på pungen dagen lang.. Og så kan han ikke begripe hvorfor jeg ikke er drit-keen på han når vi skal legge oss.. Sukk..

 

Haha , du er ikke alene om den delen ...

[Anonym bruker]

Dette syns jeg var et veldig godt innlegg som beskriver hvordan hverdagen ofte kan være. Tror dette er harde fakta for de fleste innimellom og jeg kan bare skrive under på dette og si at jeg har det også sånn til tider.

[Lykke X 4]

Klart det er lov og normalt å bli litt sliten og frustrert innimellom Så lenge at det ikke går ut over ve og helse til våre barn.

[Psyche]

Jeg sa jeg skulle komme tilbake og dytte idag, så...dyytt :-)

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er du ikke alene om det. Jeg tror faktisk at hvis noen aldri føler det sånn, så er de ikke helt normale. Har et problem med innestengte følelser eller noe, men den diskusjonen bør kanskje taes på kranglesiden..)

[Anonym bruker]

Nei du er ikke alene!!!

[Anonym bruker]

alle har sånne dager, men er vell ikke alle som våger å si det.. eg blir skikkeli forbannet over sambo store deler av uka.. har lyst å "hive babyen ut døra å la ho ligge" når ho er skikkeli sure å grinete. har knust noe glass å tallerka i løpet av desse mnd vi har bodd ilag.. eg gråter å slenger med dører. (min måte å få ut frustrasjon på.)

[Anonym bruker]

eg blir drit sliten av og til. frustrert blir eg ganske ofte.. vil ikke jenta hvile når hun er drit trøtte å bare gråter tenker eg "der ute hadde da vore fint å la ho hvile" (ut vinduet)

gråter gjør eg og kjefter. kjefter bare på sambo da.. og på meg selv n år jenta neker å såve..

ungen min får kjærlighet, mat og kos. nye bleie og føler seg trygg selv om eg blir forbannet å døds sliten.. hun er jo bare god å skjønne!! så vi er gode mødre selv om vi våger å si fra

[Emmasmamma]

Jooo, det er da lov!!!! Jeg ser på meg selv som en veldig kjærlig og hengiven mamma. Men når klokka er 7 om morran, det er 20 min til vi må være ute av døra, og snuppa på 5 nekter å gå på do (hun bruker å tisse på seg i barnehagen hvis ikke hun tisser hjemme på morran), og jeg har prøvd et par minutter å motivere henne på en rolig måte, da blir jeg FRUSTRERT!! I dag tidlig tydde jeg til noe så drastisk som å si at jeg kom til å kaste fotoapparatet hennes i søpla hvis hun ikke hørte på meg (vet det er litt vel dramatisk, men jeg var desp).

[fox`y]

Næi du e nokk ikke alein dær næi:/ må si at æ blir ganske frustrert t tider æ å ja,særlig når størstemann på snart 3 år nekte å hør på mæ,svare mæ,kaste ting,bruke lillebroren som sparkeball,skrik og suttre,styre om natta begge 2 osv osv da kan tålmodigheta ta slutt og æ kan hæv stæmmen.men d e ganske normalt. Æ e my alein me dæm æ da siden sambo jobbe på sjøen,men når han ringe så kan han faktisk få kjæft av mæ vess æ har en dårlig dag me ongan hehe sjøl om han ikke kan nå for d.. men sånn e d bare,mann bli sliten og frustrert å d må vær lov. mann e ikke en dårlig mor for d, å ongan tar ikke skade av å ha litt regla og bli sotte litt på plass.

Man blir litt rar av å gå heim å 24/7 føle æ, for æ kjæm mæ bort 7 tima i uka å da e æ på jobb ellers e æ sammen me ongan. æ ska ikke klag æ trives godt som mamma, å ongan betyr allt for mæ.men nånn gang blir æ lei æ å,å kunna ønska bare stokke av litt for å ta litt sol,gå på trening og på kaffe. men men d blir væll ettervert:)

[Amy - I love whales]

Jeg har det akkurat som deg, og jeg er ikke redd for å si det! Tenker noen ganger når det blåser som verst at livet mitt var bedre (lettere) før jeg traff samboeren og vi fikk barn, men det er selvfølgelig bare en tanke og ikke noe jeg mener seriøst, elsker barna mine og samboeren min mer enn noe annet og vil ikke være dem foruten! Har noen ganger ønsket meg en sånn "bokseting"( vet ikke hva det heter ) på loftet så jeg kunne fått utløp for aggresjon og fått trent litt samtidig

[ulydia]

JO! Det er lov!