Til dere som fødte uten smertestillende....

[Gjest]

hvordan forberedte dere dere psykisk? og under fødselen, noen tips?

[Puselure]

Jeg hadde vel ikke tenkt spesielt over om jeg skulle ha smertestillende eller ikke... Fødte i februar 2006. Var innstilt på smerter, men ikke hvor vondt det var... Synes åpningsriene var vondest, med masse nedpress og skikkelig riving nedentil. Pressriene synes jeg ikke var så vonde, heller ikke når hodet kom ut.

Tenkte under fødselen at dette er noe som er forbigående, at jeg måtte holde ut;)

Jeg måtte opp å gå under åpningsriene, klarte ikke å ligge i senga, så tror tyngdekraften hjalp på å få babyen lengre ned i fødselskanalen;)

 

Satser på å føde uten smertestillende denne gangen også, synes ikke det var uutholdelige smerter. Må sier at jeg ikke hadde rift eller klipp sist.

[ღEmilie nov 06, Marcus apr 08ღ]

Jeg fødte sist uten noen som helst smertestillende.. Men det var fordi at jeg virkelig ville være uten.. Hadde ikke noen forberedelser psykisk før fødselen, men under fødselen hadde jeg for det meste bare å få henne ut i hodet mitt Så det gikk veldig greit, også hadde jeg en veldig oppmuntrende og positiv jordmor og det hjalp veldig =)

[ALMA1]

Har sett en epidural nål og bestemte meg for at en sånn en skal ikke jeg ha i ryggen,og har fått satt inn venflon i handa,å d jør drittt vondt......åsså ville jeg kjenne urkreftene i meg og teste meg selv litt også da på et vis.......være helt til stede,for jeg vet jo ikke hva som skjer når en får epidural i kroppen..........åsså tenkte og tenker jeg (4dgr overtid m nr 2 nå) litt sånn at det er ikke dødelige smerter,uasnett hvor vondt det er så kommer det bare godt ut av dem. Brukte litt lystgass første gang,men ble bare kvalm av den,hadde noen nåler i meg da....tenker og jøre det denne gangen også.....MEN nå kan man ikke planlegge dette da,men må si jeg har mere angst for epiduralnålen enn fødselen;)

[Djoolia 07+08+12]

Vel,har kun fødestue her, så jeg hadde igrunnen ikke noe valg,så slapp å tenke så mye på det.

[junispiren fikk liten Dennis]

Jeg kan egentlig ikke svare deg så godt, ettersom jeg aldri rakk å få noe som helst.. Jeg rakk ikke forberede meg noe særlig heller, for jeg kom inn med 3 cm åpning og skrek etter epidural, ble sendt i dusjen som lindring frem til anestesi-legen kom. (!) Der var jeg ca 45 min, og da jeg ble målt etterpå hadde jeg full åpning.

Jeg hadde deretter 4 press rier før gullet mitt var ute. Alt var over på et par timer (fra avreise hjemmefra)

 

Men, det er vel bare å forberede seg på å at det hele gjør vanvittig vondt.. Er veldig vanskelig å komme med gode råd her synes jeg..

 

Håper noen andre kan svare bedre =)

[Gjest]

For min del bare ble det sånn, rett og slett.

Jeg dro ikke hjemmefra da jeg skulle ha første mann før jeg hadde full åpning, og hadde da en to timers kjøretur med ambulanse foran meg, så det var ventet at jeg skulle føde i ambulansen.

Barnet sto imidlertid fast, så det ble vakuumforløsning 2 timer etter ankomst sykehuset.

Men grunnen til at det hadde gått så langt at jeg hadde full åpning, var vel egentlig at jeg ikke opplevde smertene som så intense som jeg hadde forberedt meg på. Sterke menssmerter kjentes de ut som.

 

Med nr to ankom jeg sykehuset mye tidligere, og hele situasjonen var igrunnen mer preget av venting og tid til å kjenne etter på alle vondtene. Da opplevde jeg også smertene som større.

 

Men du spør om hvordan man kan forberede seg psykisk;

Vel, jeg tror det er lurt å være forberedt på at dette kommer til å gjøre vondt, men at hver av smertene man har har en helt klar hensikt.

For min del synes jeg at kunnskap gir trygghet; les litt om selve fødselsforløpet; hva skjer når barnet skal ut, og hvorfor.

 

[Smånetta 14.mai]

Jeg tror jeg tenkte som så at jeg er så redd for epidural at jeg ikke ville ha det for noen pris. Har fullstendig fobi for alt som har med skjellet og marg å gjøre og ville nok ha kastet opp om noen stakk en nål i rygmargen min.

Jeg er også vant til voldsomme menstruasjonssmerter som jeg har fått p-piller og sterke smertestillende mot. Men jeg liker ikke å ta så mye tabletter og har prøvd å klare meg uten.

PÅ sykehuset jeg skulle føde kunne jeg få akuounktur, badekar, masasje osv av jordmor. Derfor bestemte jeg meg for at det fikk holde.

Noen uker før fødsel var vi på en forberedelseskveld på sykehuset der en jordmor snakket om nettopp smerter og lindring. Hun innledet med å si at de ga det man ba om innenfor det medisinsk forsvarlige, men at hun på forhånd ville anbefale oss å "stige i gradene".

 

Med dette i bakhodet og en avslappet holdning til det hele, ble jeg rett og slett hjemme så lenge at det ikke var tid til annet enn god dag og en dusj før baby kom.

 

[Gjest]

Takk for så mange svar:) Jeg vil ikke ha epidural, LIVREDD bare tanken på den!! Liker ikke sånn sprøyter å sånn..Så jeg er innstillt på å bruke badekar, masasje, akuountur og rett og slett min "indre" kvinnlige styrke:) hehe... Har skreve meg inn på fødeloftet, det vil si å føde så naturlig som mulig, tilbudene de gir er det som jeg nevnte ovenfor. Kanskje det holder å tenke at det kommer til å gjør ufattlig vondt, men mange har vært igjennom det mangen ganger før.. Så dette skal jeg også klare:) Ligger jo i kvinnen sin natur- så det bør jo bare gå

[Shiny84]

jeg tenkte at jeg ville ha en naturlig fødsel, stole på kroppen, det er jo tross alt dette ( graviditet, fødsel) den er lagd for!

oxo skal jeg ikke skyve under en stol at jeg har helt noys for nåler..

Gikk og var aktiv så langt det var mulig. Varmt vann har oxo en smertestillende effekt, dusjet/ badet mye under åpnings riene.

Var fantastisk å se hva kroppen greier, på en måte uten at jeg bestemmer det( hvis dere skjønnte det, he. he)

Går helt fint, bare jobb med kroppen!!! lykke til allesammen

[GuriMalla - ♀♂♂]

Jeg tenkte som så at jeg kan ikke grue meg til noe jeg ikke vet hva er. Det hjelper ikke hva andre forteller om fødsel for det oppleves forskjellig fra person til person. Så jeg bestemte meg for å gå inn i det med åpent sinn og ta det som det kommer.

Jeg fikk råd fra jordmor om å gå under åpningsfasen og det tror jeg gjorde susen for meg. Selve fødselen tok bare 6 timer. Det var en periode hvor jeg trodde jeg skulle dø men da hadde jeg 8 cm åpning og visste da at nå var det snart over. Og det ga meg nye krefter til å fikse det.

Jeg visste fra før at jeg tåler ganske mye for jeg har drevet aktivt med idrett og er vant til å tyne meg selv. Pluss at jeg var i fysisk god form så gjorde det nok fødselen lettere også. Så sa moderen noe som hjalp faktisk. Hun sa at tenk på at hun hadde overlevd to fødsler og hun er den største pysa på jord. Så da måtte jeg jo bare fikse det!!

[....()....]

Jeg hadde bestemt meg for å ta ting som de kom...og det måtte jeg også Hadde veldig høyt blodtrykk så skulle vel egentlig hatt epidural, men fødte akkurat da Ullevål opplevde sin travleste helg, og dermed kom det aldri noen for å sette epidural. Var selv så påvirket av smertene at jeg ikke var så bevisst på hva jeg ønsket. Fødselen var indusert og gikk alt for fort. Denne gangen vil jeg være mer bevisst, jeg var veldig redd sist. Nå skal jeg forberede meg på å lytte godt til kroppen min...stole på meg selv og stole på at jeg klarer det. Ta en ri av gangen og ikke engste meg for det som skal komme. Man vet jo ikke hva det er uansett. Hver fødsel er jo forskjellig. Med denne innstillingen tror jeg at jeg skal klare meg uten smertestillende.

[mai mammaen til to]

da jeg fødte min lille prinsesse for to år siden så var jeg veldig høy i hatten på forhånd. eller først var jeg opptatt av at jeg skulle ha ALT av smertestilliende. så leste jeg litt om f.eks epidural. og fant ut at jeg måtte klare meg uten. så hadde bestemt meg for å føde på storken.. hadde sagt det til jordmoren min noen dager før også.. så begynte riene.. og det var så inni HELVETE vondt..hehe.. at når jeg ringte til føden og hun etterhvert spurte meg om hvor jeg ville føde (selvsagt mens jeg hadde den vondeste rien til da.. og riene kom med 2-3 min mellomrom fra første stund). så svarte jeg FØDEN.. det eneste som stod i hodet mitt da husker jeg var EPIDURAL. glemt var alt det som kunne være galt med epidural og den naturlige fødselen der jeg lå å klamret meg til sengen mens jeg prøvde å prate i tlf.. når jeg kom inn på sykehuset så spurte jeg om å få epidural nesten med engang. jeg så for meg et eneste stort smerte helvete de neste 10 timene..hehe.. for det var så sinnsykt vondt. og riene kom i ett. hadde ingen pauser. var bare litt mindre vondt innimellom. men klarte ikke slappe noe av.. jeg fikk beskjed om at jeg skulle få epidrual.. men når de skulle sjekke åpningen så skjønte de jo hvorfor jeg hadde så vondt... hadde gått fra 3 cm til 10 cm på under 30 min.. hehe.. så plutselig så var det bare å trykke henne ut...

 

så jeg fødte uten noen form for smertestillende.. og når fødselen var over så tenkte jeg ; var det alt? jeg så jo for meg 10 timer til med slike smerter... og det hadde jeg ikke klart...

 

hadde jeg visst at det ikke skulle vare lenger hadde jeg aldri bedt om epidural.men det er jo noe man ikke vet på forhånd. jeg tror ikke det er noe lurt å planlegge fødselen jeg. du må bare ta det som det kommer...

 

denne gangen har jeg ikke tenkt å ta epidural om lillebror har klart å snu seg. han lå med rumpen ned sist..om han ligger med rumpen ned må jeg ha epidural sa jordmoren til meg..... men jeg tar det som det kommer. fødselen kan jo gå over mye lenger tid denne gangen enn sist...

 

lykke til med fødselen iallefall..

 

 

 

[liten spire]

hei har hatt to fødsler uten smertestillende som har gått veldig fort og greit. har egentlig ikke gjort noe annet enn og konsentrere meg om og puste rolig mens jeg har hatt veer og gått rundt .

begge fødslene har tatt under 5 timer fra første murring til de har vært ute så har jo sluppet unna de lengste og værste fødslene.

Der jeg har født har de heller ikke hatt lystgass så det har ikke vært noe alterneativ og er liv redd for å få epidural i ryggen selv om alle sier att det er helt greit så frister ikke dett for meg.

skal ha nr 3 nå om 9 uker men har ikke bestemt meg for verken det ene eller det andre denne gangen . Tar det som det kommer skal bare konsentrer meg om og puste igjennom veene men blir det for ille så er jeg ikke så sta att jeg Aldrig skal ha smertestillende ., men håper jo att jeg klarer meg uten denne gangen også

uansett lykke til

[snuppelura_jente3]

For min del var det så enkelt at jeg er liv redd for sprøyter... Hadde ingen planer om å få sprøyter når jeg skulle føde, for sprøyter er vondt (ironisk nok)! Så jeg nøyet meg med lystgass, og det funket veldig bra i vår første fødsel. Skikkelig dritings, og helt edru uten skallebank 30 sek etter du tar bort maska..

I vår andre fødsel fungerte ikke lystgassen i det hele tatt.. tror kanskje de satt på for lite lystgass.. det var iallefall ikke noe vits å ha den, så jeg kastet den i sinne på gulvet ) Og siden jeg ikke skulle ha sprøyter, vel så ble det ingen ting da.. Nå gikk jo fødsel nummer to på halve tiden av nummer 1 - tok 5 timer fra start til slutt - så ble ikke så innmari mye tid til å vurdere sånt på...

 

Lykke til!

[PlinkiPlonk]

Fødte uten smertestillende i 1998 og i 2007, og satser på det samme nå. Hadde ikke tenkt over å ha bedøvelse, tok det som det kom. Hadde varme bad og akupunktur på begge fødslene, og det funka for meg. Første fødsel tok 20 timer og andre tok 3 timer. Vondt er det, men man overlever, og smertene går over. Bare tenke slik, så jeg har hatt 2 flotte fødsler uten smertestillende:)