LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 13. april 2008 #1 Skrevet 13. april 2008 Hun er født i 1917, altså blir hun 91 snart. For 8 år siden fikk hun påvist angina og arytmer. For 5 år siden var hun kreftoperert, og de ville ikke sette henne på cellegift fordi hun var så gammel og svekket. Flyttet hjem etter operasjonen, og bodde hjemme til i høst, frisk og fin. Men var da såpass dement at hun fikk plass i omsorgsbolig. Etter jul fikk hun cyster og infeksjon i arrene etter operasjonen (i tarmen) og ble innlagt på sykehus. Familien tilkallt for å ta avskjed, hun hadde sluttet å spise og hadde pustestopp i perioder. En påståelig lege sa at hun hadde gode sjangser for å overleve en ny operasjon (haha liksom!), og familien lot seg "overtale". 5 uker på sykehus ble det, og 7 uker på en akuttplass på et sykehjem, uten at hun ble bedre. Kun levd på vann og morfin (terminal pleie). Så for en uke siden fikk hun fast plass på et mindre og langt roligere sykehjem siden det ikke så ut for at hun kom til å dø afther all, og guess what! Nå spør hun etter mat, kjenner igjen folk rundt seg, vil sitte oppe, følger med på klokka og spiser godt. Er rett og slett imponer jeg. Selvsagt har jo bedringen med at de nå har tid til henne der hun er nå, men hallo. Hun må være det sterkeste mennesket jeg kjenner. Hun er drivhjulet i familien, og det er ikke hennes stil å visne bort. Så jeg tror at hun kommer seg på pur trass, og siden, når hun er blitt sterk igjen, ja da går hun ut med stil. En gang.
Bring_it_on!!:)) Skrevet 13. april 2008 #2 Skrevet 13. april 2008 Jeg jobber på sykehjem og blir stadig nærmest sjokkert over opp og nedturene eldre pasienter opplever,...Som du sier at vi enkelte dager ser oss nødt til og ringe opp pårørende.. Neste uke kan de sitte i stuen og spise som en hest og være helt klare.. Noen er sterk av natur.., og din bestemor er nok av den typen ja.. =) Vi har hatt pasienter på over 100 år som har racet rundt i gangene med rullator ..
LisseUmmaNuddeAtteJamPjøver Skrevet 13. april 2008 Forfatter #3 Skrevet 13. april 2008 Har selv sett det i jobbsammenheng, men da kjenner man kanskje ikke forhistorien like bra som nå. 5 ganger har vi tatt avskjed de site 5-6 årene. Og hun har tross alt gått ned omlag 50 kg siden januar. Nå hadde de tatt smerteplasteret på fredag, og så vidt jeg forstår burde hun begynne å få smerter rimelig kjapt, men så langt ingenting. Nei jeg er imponert.
Mamma+2 Skrevet 13. april 2008 #4 Skrevet 13. april 2008 Oj det må jeg si er en sprek dame ja:) Det er utrolig hvvor sterke noen er. Håper du får mange gode stunder sammen med henne. Har selv en Bestemor som fyller 92 år neste uke...bor for seg selv og er sprek som bare det. Er jo lov å håpe at man har arvet noe av desse genene.
simba>>>3gutter Skrevet 13. april 2008 #5 Skrevet 13. april 2008 min oldemor ble 104 år før hun døde, sovnet inn en natt helt uten noen forvasler. Hun bodde hjemme til hun var 102, da falt hun og slo seg kraftig med brakk ikke lårhalsen. Hun raste rundt på sykehjemmet og gav de som jobbet noe å stri med, hun så litt dårlig så det hendte ganske ofte at hun gikk borti noe rett som det var. Min morfar ble 94, da hadde han i løpet av 10 år hatt fem omganger med lungbetennelse som de mente han ikke skulle overleve, brekt låhalsen en gang ( skulle være to uker på rehab men det ble to dager:) )og hatt noe hjertegreier utenom det vanlige. Han syklet til han var 88 og gikk langeturer på ski og måkte snø. Han døde når han brakk lårhalsen for andre, mens han måkte snø. Fordi han ikke tålte operasjonen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå