10+1, og har begynt å få blødninger....HJELP

[Gjest]

Nå er jeg super bekymret... 10+1 og fikk svake blødninger i går og i dag er det såvidt litt mer... Snakket med både legevakt og riksen og får bare beskjed om å ta det med ro og slappe av.. ingenting de kan gjøre... Blir gal vil ha en ultralyd nå!!!!!!!

I mitt forrige svangerskap (10 år siden ) hadde jeg ingen blødninger..

Er det noen som veit om det er normalt med blødninger så langt uti, bare plutselig?

[Gjest]

Tror ikke du har noe å bekymre deg over. Så lenge du ikke har sterke smerter i magen og sterke blødninger vil det mest sannsyneligvis gå bra. Gjør som de har bedt deg om, ro deg ned og ta livet me ro. Selv om det nok ikke er så enkelt akkurat nå

[Gjest]

Jeg blir sà sint pà slike leger altsà! Fy flate! Selvfòlgelig skal du ha en UL, men tror du at du kunne gàtt til en privat-lege?

 

Jeg hadde ogsà noen blòdninger her, og jeg ble sendt rett til sykehuset og fikk UL med en gang. Da var det en vene i morkaka som hadde brista... Jeg fikk blodfortykkende medisiner og mà holde senga i ei uke.Er foròvrig i uke 11 nà, og dette skjedde i uke 10.

 

Hadde jeg ikke fàtt denne beskjeden, sà hadde jeg kanskje bare sullet hjemme, og det kunne gàtt galt.

 

Ta en tlf til noen som praktiserer UL, en privat gynekolog eller noe. Lykke til! Og husk, det trenger ikke vaere alvorlig! Hold deg i ro til du fàr UL time.

[scoobydo]

syns det e kjempe rart at du ikkje får beskjed om å komme ned dit eller blir sendt til sjukehuset for UL:..

 

har vært på legevakt 2 ganga på grunn av blødninga... og siste gang når eg blødde en del friskt blod så ringte dei ullevåll og eg blei sendt direkte dit...

hadde eg vært deg hadde eg reist på legevakta og bedt om å bli undersøkt og sagt at du vil ha en UL!!!!

[AO3]

Håper det ordner seg - husk at mange får blødninger uten at det betyr at noe er galt med babyen! Det er masse slike historier her inne.

 

Som en kommentar til ting folk har skrevet tidligere - det er nok mange leger som ikke tar inn gravide med svake/moderate blødninger tidlig i svangerskapet på natt/helg. Samboeren min er lege, så jeg får litt innblikk i hvordan de tar seg av sånne ting... Saken er den at de tenker at for det første er spontanaborter veldig vanlige... og for det andre er det vanligvis lite/ingenting de kan gjøre fra eller til for å redde barnet hvis noe er i ferd med å skje, og mors kropp vil ta seg av prosessen selv i de fleste tilfeller. Selvsagt vil det hjelpe mor veldig mye psykisk med en UL for å se om barnet lever... Men de harde fakta er at mange steder er de sykt overarbeidet på kveld/natt med folk som faktisk er utrolig dårlige og holder på å dø! Da må de bare prioritere ressursene dit de kan. Det er liten trøst i det for oss gravide, men hva kan vi gjøre? :/ Jeg kjenner en anestesilege som klager over alle disse fødende kvinnene som vil ha epidural midt på natta... Og jordmødrene som maser igjen og igjen om at han må forte seg. Dette kan skje mens han er midt i en operasjon - som han sier, "på folk som holder på å dø!" Naturligvis kan han ikke springe fra operasjonen, det er helt umulig. Når han endelig får tid til å stresse seg til føden, er beskjeden han får ofte at "kvinnen har født". Det er mye som foregår i kulissene til helsevesenet som vi ikke kjenner til, og de må av og til prioritere på måter som vi ikke forstår - fordi vi ikke ser hele bildet. De er bare mennesker, og gjør så godt de kan.

[Gjest]

Hei og takk til dere som har skrevet noe her...

 

Jeg sitter med samme forståelse av helsevesenet som deg meg80 - med spire!

Blødningene har ikke blitt noe verre i løpet av dagen, og det første jeg gjør i morgen er å ringe en privat klinikk for å få UL.

Blir veldig spennende og man må jo bare være optimist...

 

 

[Gjest]

meg80- med spire :

 

 

Jeg forstàr veldig godt det du skriver her, og jeg tror det er viktig à tenke over det, fordi man kan fà oppfatning av leger som ikke bryr seg...Men det er jo sant det du sier, og det gir oss en pàminnelse :-)

 

Men pà en annen side, sà tror kanskje mange leger at "om du blòr sà er det ingenting vi kan gjòre sà tidlig i svangerskapet". Det er det jeg synes er feil.... Sannheten er at en blòdning trenger ikke vaere et tegn pà en SA. Slik som i mitt tilfelle over her, som jeg skrev...Hadde ikke legen min tatt meg seriòst, ville fosteret dòdd. Men fordi jeg ble tatt seriòst, undersòkt med UL, fikk han se hvorfor jeg blòdde, og han kunne gi meg medisiner og fortelle meg at jeg màtte holde senga. Dette berget fosteret mitt, og jeg er utrolig glad for à ha funnet en sà god lege :-)

[AO3]

Ja, du var nok veldig heldig! Både at du ble tatt alvorlig, og at det var noe legene kunne gjøre. Dessverre er det nok ofte ikke noe legene faktisk *kan* gjøre, og blødninger behøver jo heller ikke nødvendigvis bety at det holder på å gå galt. Jeg vet ikke om det var på kveld/helg eller på dagtid du fikk oppfølging? Jeg tror nok det er mye lettere å få oppfølging med UL hvis man har en forståelsesfull fastlege, enn hvis man prøver seg på legevakta. Klart det kan gå det også, men sjansen er stor for at legen som har vakt har hendene fulle med, vel, folk som er kjempedårlige... Og dermed ikke prioriterer en kvinne i første trimester som har små/moderate blødninger. :/

 

Jeg møtte *veldig* den holdningen at "det er jo ikke noen vits i en tidlig UL, det er ingen ting vi kan gjøre, uansett" fra min egen samboer, faktisk. Jeg var bekymret for at barnet var dødt (hadde ikke hatt blødninger, men likevel), og ville så gjerne ta en privat tidlig UL, noe som innebar mye reising etc. Sambo så absolutt ikke poenget, og møtte meg med den typiske legeholdningen. En dag klikket jeg fullstendig og fikk et (veldig hormonelt) gråte- og raserianfall, noe jeg ALDRI har hatt før. Da skjønte han endelig poenget... At det var ikke for babyens skyld egentlig, men for min. At jeg skulle slappe av. Han fikk også klar beskjed om at nå var han ikke LEGE, nå var han PAPPA. Det hjalp veldig, plutselig var han helt med på å ta seg fri fra jobb en hel dag for å reise 6 timer med tog hver vei. Der så vi en liten bønne med et hjerte som banket, og det var fint, både for meg og for ham! Det hele bli liksom plutselig mer virkelig for ham, sa han.

 

Kos deg med det lille mirakelgullet ditt, gravid :-) !

[AO3]

Dette går nok fint, ann10. Fint at du har mulighet til å få en privat UL, da kan du få bli beroliget uten masse styr. Lykke til!!!