Et spørsmål til dere gravide fra en prøver:)

[*vil*ha*baby*]

Hei:)

Jeg lurer litt ang symptomer jeg. Jeg har vært gravid to ganger og mistet (ma i uke 12 og sa i uke 5). Jeg har fått symptomer bare noen dager etter eggløsning begge gangene. Jeg har ikke vært kvalm i det hele tatt. Men jeg har derimot hatt veldig ømme pupper. De begynner å bli ømme noen dager etter eggløsning og så øker det på. Det jeg lurer på er om ømhet i puppene også er et symptom, sånn som med kvalme, som kan komme og gå? Grunnen til at jeg spør er at jeg i denne pp har hatt ømme pupper på samme måte som jeg har hatt når jeg har vært gravid. Ømheten i puppene økte på frem til fredag. Da var jeg skikkelig øm, det var virkelig vondt. Spesielt torsdag og fredag var jeg i tillegg skikkelig øm i livmora. På fredag hadde jeg også noen stikkninger i ene eggstokken. På lørdag våknet jeg og kjente ingenting. Verken her eller der. Ble litt øm utover kvelden, i dag er jeg litt øm, men veldig mye mindre enn på fredag. Jeg skjønner at det at symptomer forsvinner, eller blir svakere og svakere kan bety at man mister, men kan dette ha en litt mer positiv forklaring også?. Jeg var litt øm i livmoren i går, men ingenting i forhold til fredagen. I dag har jeg ikke kjent den i det hele tatt. De symptomene jeg har hatt er helt de samme som de to gangene jeg har vært gravid, og jeg har aldri hatt det sånn noen gang ellers. Jeg tør driste meg til å si at jeg omtrent vet at jeg har blitt befruktet nå, men jeg er redd spiren ikke har klart å feste seg. I forrige prøveperiode så forsvant alle symptomer i det jeg aborterte en dag over ikm. Jeg hadde hatt en knallpositiv test og blødningen som kom hadde klumper og var litt smertefull. Derfor er jeg veldig nervøs denne gangen. Noen som gjør seg noen tanker om det jeg skriver?

[Mamma mjaua]

jeg planla ikke å bli gravid, gikk på ppiller. jeg har aldri hatt ømme pupper pga ppiller.

plutselig fikk jeg kjempeømme pupper, var ubehagelig at noen kom nær de (det var før jeg tenkte på graviditet). etter 2 uker bestemte jeg meg for å ta test (fordi mensen aldri kom), og den var positiv. så fant jeg ut at jeg fikk ømme pupper dagen ette rjeg ble befruktet, og det vakke engang innbildning, siden jeg ikke hadde anelse om at jeg var gravid. så det kan hende du er gravid:) jeg var heller ikke noe kvalm. hakke vært kvalm en eneste gang (bortett fra en uke da jeg hadde influensa, men det teller ikke), og er 22+1 nå Lykke til, krysser fingrene or at du er gravid:)

[Litjmora]

Mine ømme pupper kommer og går er ikke hver dag jeg kjenner noe nei..

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hmmm.. Jeg husker at jeg selv ikke var noe særlig øm i puppene i det hele tatt i starten, det kom først et par uker senere.. Nå er jeg ikke øm i d hele tatt lenger. Stikningene i den ene eggstokken var veldig periodiske, dvs de kom og gikk litt fra dag til dag.. Var et par uker (fra uke 8-11 ca) at jeg ikke kjente noenting i d hele tatt, verken kvalme, stikninger eller ømme pupper, så begynte jo å lure litt tilslutt om jeg fortsatt var gravid eller hva..

 

Var på UL i 9. uka, og der fikk jeg sannelig se den lille m et hjerte som banka som bare det=) Så det der m at symptomer kommer og går tror jeg er helt normalt. Og nå, for noen dager siden, kjente jeg plutselig masse voksesmerter fra livmora igjen, så d er vel fortsatt liv der inne vil jeg tro.. Men hvordan merka du MA i uke 12 egentlig? Litt bekymra, for litt kjedelig å gå rundt og fortelle om graviditeten til folk hvis jeg ikke er gravid lenger egentlig...

[*vil*ha*baby*]

Først, takk til dere alle sammen for at dere har svart! Jeg ble litt mindre bekymra nå, så får jeg bare krysse fingrene å håpe på positiv test i morgen. Var å kjøpte cb i sted, klarer ikke å vente til tirsdag som er ikm.

 

Så en liten rettelse, jeg hadde ma i uke 11 ikke uke 12, nærmere bestemt 10+4. Det snek seg inn en feil i det første innlegget mitt..

 

lykkeli&gla,tralalala=): Beklager for at jeg har gjort deg bekymra!! Det var absolutt ikke meningen! Det absolutt mest vanlige er sa, da begynner man å blø så fort embryoet/fosteret ikke lenger lever. Med ma, som på langt nær ikke skjer så ofte, så dør jo fosteret uten at kroppen støter det ut. Dette fordi kroppen ikke forstår hva som er skjedd og dermed fortsetter å produsere hormoner, om ikke så mye som før. Derfor har man ofte fortsatt symptomer på graviditeten. Dette hadde jeg, og merket ingenting når spiren døde. Ikke før jeg begynte å få litt brunlig utflod, som jo er veldig vanlig selv om ikke noe er galt. Da spesielt i første trimester. Da utfloden ble mørkere, valgte jeg å dra på legevakta. Dette selv om vi hadde ringt på forhånd og fått beskjed om at det ikke var farlig før det eventuelt kom friskt blod. Selv om dette ikke skjedde, så var vi såpass bekymra at vi dro dit likevel. Jeg fikk en gu, hun konstanterte en liten blødning fra livmora, men at livmora var stor og fin som hun sa. Hun trykte meg på magen og undersøkte at livmortappen var lukket. Hun syntes ikke det var nødvendig å sende meg på ultralyd. Hun begrunnet dette med at det var veldig vanlig med ufarlige blødninger så tidlig i svangerskapet. Hun sa at hun ikke kunne si med 100% sikkerhet at alt var ok, for det er umulig å si uten å ha tatt ultralyd, men hun sa likevel at hun var nesten sikker på at vi ikke hadde noe å bekymre oss for. Letta gikk vi ut derfra. Noen timer senere begynte jeg å blø. Jeg fikk smerter og så skjedde aborten. Så på den måten var det egentlig som en sa, men når jeg kom på sykehuset så sa de at fosteret/muligens embryoet hadde vært dødt i flere uker. Hun kalte det derfor missed abortion. Det som er viktig for deg å tenke på er at jeg hadde ALDRI SETT HJERTE BANKE! Jeg hadde ikke vært på ultralyd. Nå har gynekologen min foreslått at når jeg blir gravid igjen så skal jeg få en ultralyd så fort det er mulig å se hjerte slå, slik at jeg slipper å bekymre meg så mye. Hun begrunnet det med at om man har sett et hjerte som slår så er risikoen veldig mye mindre for abort!! Håper dette kan gjøre deg litt mindre bekymra. Det er bare å spørre igjen om noe er uklart. Det går jo faktisk som oftest veldig fint. Når du har vært på ultralyd i uke 9 og ting så fint ut, så det sikkert ingenting å bekymre seg for! Jeg vet ikke hvor langt du er på vei nå, men det er større risiko til tidligere du er og de mest kritiske ukene er du jo over! Lykke til videre i svangerskapet og håper du klarer å nyte den fantastiske tida du nå er i!!!!

[Mamma mjaua]

er helt vanlig at symptomene kommer og går på meg. noen dager er de kjempesterke, andre dager kjenner jeg ikek de i det hele tatt!

[*vil*ha*baby*]

Supert, alle slike svar taes mot med stor takk..hehe;)