Er det noen som har det slik?

[Anonym bruker]

Vet det høres forferdelig ut og det er det vel igrunn..

Sprøsmålet mitt om det er noen som har en mann de ikke er forelsket i men veldig glad i og ikke kunne tenke seg å leve uten?

 

Jeg føler ikke mye for min desverre.Men vi har barn og har det veldig bra på mange måter.Men jeg drømmer ofte om en mann som har det han mangler,også om å være ordentelig fysisk tiltrekket av en mann og opphisset..

 

Hvorfor je gikke gjør det slutt og finner meg en ny?For det er ikke bare bare det heller.og velidig egoistisk av meg ovenfor barnet vårt.

 

Han er en kjempe person og gjør alt han skal og strekker seg alltid til det ytterste.Problemet ligger vel i mine følelser...

 

Er det noen andre som har det slik?

[Anonym bruker]

Du er ikke alene.....

[Anonym bruker]

ja, eg har det slik.. stort sett..

har en gutt på 8 mnd og har hatt eit dårlig/lite sexliv etter han kom. men når eg er ute på fest ol, så får eg lyst på sex, men ikke alltid med min mann. (er mange sexy gutter i bergen) men aner ikke hva eg skal gjøre. skal eg fortsatt ha han, eller skal eg finne med nye? off off..

[Anonym bruker]

unner ikke min verste fiende å ha det slik ,men må si det er "godt" å høre at ikke bare er meg...

[Anonym bruker]

Det er et stort dilema for min del..Ikke lett..Skal man nøye seg og sette pris på det gode man har?eller skal man leve resten av livet og ønske noe annet?hva er verst spør jeg meg selv til stadighet..

[Anonym bruker]

Jeg har det også slik:-(

[Anonym bruker]

Åh! Har det akkurat sånn jeg og. Er så glad i samboer, men det fysiske og tiltrekningen er ikke der mer. Elsker han heller ikke tror jeg. Er liksom som en kjempe kompis som er far til det kommende barn. Kan liksom ikke bare stikke av heller. Håper på at det bare er hormoner og håper på at ting ordner seg når man kommer ut av graviditeten, selv om jeg vet at denne følelsen begynte lenge før svangerskapet....uff føler meg råtten

[Anonym bruker]

Ja det er ikke let å takle det og heller ikke let å gå med følsenne innestengt..ikke rart man føler seg råtten ovenfor den andre parten heller.Og det at du er gravid gjør jo ikke ting lettere..Vet åssen du har det så sender deg en trøste klem og mange gode tanker!

[Anonym bruker]

Hei! Jeg hadde det akkurat som dere jeg også for to år siden. Å jeg falt hodestups for en fyr som jeg jevnlig møtte over halvannet år. Han hadde alt det kjæresten min manglet. Vi hadde et brennhet sexliv og det fysiske var helt utrolig. Han forelsket seg i meg, og jeg i han. Vi holdt det gående men jeg klarte allikevel ikke flytte fra min samboer. Etterhvert kom det frem sider ved han som jeg ikke likte. Han var kontrollerende, hadde en temprement utenom det vanlige å fløy på meg. Det er bare noen dager siden vi kuttet kontakt etter at han fortalte samboeren min om oss etter at jeg ble gravid. Nå angrer jeg som pokker, angrer på at jeg var så dum og tro at gresset var grønnere på andre siden. Angrer på at jeg ikke prøvde hardere for å rette opp ting. Husk at det er to som må jobbe og ikke bare samboeren deres. Etter mye om og men har jeg og samboeren min blitt enige om terapi og håper at vi får det til å fungere igjen. Jeg er veldig glad for at han velger å gi meg en sjanse til. Så tenk dere godt om før dere velger å tra over på den andre siden eller gjøre det slutt med kjærestene deres!

[Anonym bruker]

Er ikke stormene forelsket i mannen min lenger nei, det varte vel de første 6 mnd eller så.

 

Men jeg er veldig glad i han og kunne ikke tenke meg å leve uten han.

Må også inrømme at jeg ikke finner han veldig fysisk tiltrekkende lengre, syntes ikke han er stygg eller fet eller noe. Men den seksuelle tiltrekkningen er ikke så stor lenger.

Men kunne samtidig ikke tenkt meg å være med en annen en mannen min.

Vi har vært sammen i 4 år nå.

 

Tror det er litt slik for alle jeg man går ikke rundt og er stormende forelsket i partneren sin hele tiden.

 

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om det nei, er ikke forelsket, men veldig glad i mannen min. Skulle ønske jeg var forelsket i han, men får det ikke til! Han er frustrert siden vi kun har sex 1-2 gg i måneden, og disse gangene er det ren "plikt" fra min side.... Men jeg er sinnsykt glad i han, og vi har det utrolig fint sammen, så jeg månok bare holde ut, sex er ikke alt her i livet....

[Anonym bruker]

her og er sex plitt en "plikt" frå min side og.. eller, det hender eg får lyst.

å eg går stadigt rundt å tenker på noen andre menn (som eg har sett/eller kjenner) men har det samtidigt kjempe fint ilag med min mann aner ikke om eg elsker han, men er utroli glad i han..

[Anonym bruker]

Da har jeg åpnet hjerte mitt og sagt akkuratt hvordan jeg har det til min samboer(som blir boende til han får seg leilighet)

Føles vondt og stror samvittighets kvaler,Men er så glad i han at jeg ikke lengere klarte å la han innbille seg at han lever på en løgn.Unner han all kjærlighet han fortjenner og et lykkelig liv men noen som fortjenner han.

Jeg må være bånn ærlig og si jeg føler meg lettet også.Dette vikrer ikke mindre riktig nå som jeg har lagt kortene på bordet.

Han vil bo i nærheten slik at det er gangavstand for dattern min å gå.Og tok det hardt men oppførte seg modent og åpent.

 

Måtte bare få det ut.Tiden til hjelp,tiden leger sår.