Barnefar er ikke til å tro....

[dansejentes mamma]

Jeg har en gutt på 10 år med min eksmann.

 

Vi satt hos BUP for å få høre den endelige diagnosen på sønnen vår, eksmannen min klarte å ta opp telefonen ca 30 ganger på 60 min, virket rimelig uinteressert.

 

Men toppen av kaka var da psykolog og lege sa at det er viktig å legge et godt grunnlag nå de neste tre åra før de vanskelige brytningsåra i tenåra. Jeg sa, henvendt til faren, men jeg husker jo dine sønner, de hadde den vanskeligste tiden fra 11 til 13, det var tidlig sa lege og psykolog. Da presterer mannen stolt å si, men det er jo mine sønner..... Jeg følte det var på sin plass å minne han om at han er far til vår sønn også.

 

Jeg vet det var en forsnakkelse, menjeg klarer ikke å fri meg fra at det er akkurat slik han føler det er. Han har to fine gutter, og så denne ungen som han hjelper meg med. Er liksom ikkje hans.

[Plutseliten :)]

Synes det er trist at barnefar tilsynelatende viser så lite interesse for deres sønn. Og vi som mammaer verner om våre,og hjertet blør når de ikke har det bra.

Godt at dere får hjelp,og at du tar tak i problemene.

 

Ønsker dere lykke til videre!

 

[dritgrei hei hei!]

uff...DEt er så utrolig trist når foreldre er sånn! det er en haug av de der, og de er til å bli svimle av.

 

Jeg er også glad for å se at du har støtte i det offentlige om ikke annet.

 

klem fra

[Attpåklatten :-)™]

Så utrolig sårt og vondt når han viser en sånn holdning.....

 

Forstår at det er tøft å være mamma til en liten gutt som trenger ekstra oppfølging og synes du er kjempeflink som tar tak!

 

Fortsett med det og prøv å ikke la dumme kommentarer om egen fortreffelighet ramme deg.....selv om det er lettere sagt enn gjort!

 

Hyl ut frustrasjonen din her du - det kan hjelpe litt:-)

 

Klem til deg

[Maud]

Jeg har vært med og formidlet en del diagnoser innen psykisk helsevern og har dessverre truffet "eksmannen din" flere ganger. Fedre som synes dette er så vanskelig at de melder seg ut. Ut av møtet ved å snakke i telefonen eller se ut av vinduet, ut av samarbeidet og ut av relasjonen, gjerne ved å si at "Han ligner ikke meg i det hele tatt" eller "Dette har han fra din side".

 

Jeg skjønner at dette er skuffende, vondt og frustrerende. Jeg tror imidlertid at å prøve å endre ham vil være å sloss mot vindmøller. Jeg håper det er andre voksne i livene deres som kan være der sammen med deg og jeg håper BUP, fastlege osv støtter deg.

 

Nå har dere en diagnose, har sikkert startet medisinutprøving, fått tips både til hjemmesituasjon og skolesituasjon og forhåpentligvis vil livet bli litt enklere en stund. Til hormoner og ungdomsopprør kan gjøre det vanskeligere i en periode... Krysser fingrene for at han er en som profitterer på medisinering og at dere finner frem til systemer som minimerer problemene.

[Trollmora]

Æsja meg hva enkelte får seg til å si.

 

Flott at du står på og får den nødvendige hjelpen til sønnen din. Det høres ikke ut som om du får noe særlig med hjelp fra farens hans så jeg synes du er flink!

 

Klæm fra