Blir helt skremt....(ang. samlivsbrudd)

[Gjest]

Huff, jeg syns alle rundt meg gjør det slutt med hverandre, også leser jeg om et par stykker her inne som det har skjedd det samme med nå.

 

Det siste som skjedde her hos meg var at en god kollega av meg ble dumpa av samboeren. Hun er 4 mnd på vei, de har nettopp kjøpt hus og bikkje sammen. Stakkars dame! Og dette hadde typen hennes tenkt på siden i høst (å gjøre det slutt). Og da sier det seg selv hvor idiotisk det er å kjøpe hus sammen og deretter gjøre dama gravid, for så å gjøre det slutt noen måneder senere. Stakkars, hun jo ingenting, også slipper han denne bomba! Jeg har så vondt av henne!

 

Og det verste er at jeg og mannen min har drevet og småkrangla så fælt i det siste. Altså, vi krangler egentlig aldri, men vi diskuterer så fælt, provoserer og irriterer hverandre. Det er ikke noe moro! Jeg elsker han jo, men det er noe som er så rart om dagen. Og da skremmer det meg at vi faktisk nettopp har kjøpt ny leilighet/hus sammen, vi giftet oss i sommer, og planlegger nå å få barn.

 

Dette har jeg sagt til han da, at jeg syns det er skremmende hvor mange som går fra hverandre for tida. Og vi er begge fullt klar over at vi driver og småkrangler litt hele tiden. Og ingen av oss vil det. Jeg skjønner egentlig ikke hva det er.

 

I går lå vi på sofaen og snakket litt, og det var egentlig litt godt. Jeg tror vi har for lite kjærestetid sammen, og da blir hverdagen veldig kjedelig. Alt vi gjør er ting vi MÅ gjøre liksom. Alt blir rutine, og vi har ingen spenning i hverdagen. Tror kanskje jeg må be han på date snart. Hehe!

 

Noen andre som føler det sånn? Hva gjør dere for å bevare spenningen og forelskelsesfølelsen? Jeg savner den følelsen!

[Gjest]

Tiden før man blir våryr er den verste for de aller fleste forhold mener jeg.

Alle mine forhold tidligere har hatt trøbbel på denne årstiden (det har faktisk pleid å sammenfalle med uken ETTER påska av en eller annen grunn)

Når våren virkelig kommer og sola varmer god hjelper det også på å tine opp forholdet og ting blir mye bedre.

Og når man vet at senvinteren og tidlig (men dårlig) vår er det vanskeligste så er man forberedet til neste år.

Det har gått ganske hett for seg de siste ukene her også, men vi er på bedringens vei;) Hehe...

[Karine *på tjukka!! ;)]

samvilsbrudd kan til en viss grad være "smittsomt" tror jeg, om man ikke er bevisst på det da...

 

Vi prøver å være veldig bevisste på det, og prøver også å sette av tid til hverandre...

I den hektiske hverdagen blir det fort småknuffing og diskutering som skaper dårlig stemmning..

Vi er så "heldige" at vi har barnefri annenhver helg da småen er hos faren sin (sambo er ikke barnefar), så da passer vi på å gjøre noe koselig sammen, som å gå tur eller lignende... Da får vi også pratet godt sammen også... Ellers trener vi sammen hver onsdag også (spiller squash) og det er litt morsomt å se frem til hver onsdag, for da er det bare oss to, og vi gjør noe morsomt for oss selv

[Gjest]

Tillab? Når jeg trykker på nicket ditt, så kommer det opp en annet nick når jeg kommer inn på profilen din. Hvorfor? Sjekk innboksen din forresten!

[Sjefsmegga]

Diskusjoner og sånt er neppe til å unngå hvis det er to mennesker som tenker selv og føler...det viktige er vel å unngå å bli usaklig og ufin. Gjensidig respekt og tillitt er andre viktige grunnsteiner i tillegg til kjærlighet og samhold.

 

Har man alt dette så kan man ( vel og merke hvis BEGGE parter gjør en innsats) holde sammen ut livet...

 

At det er opp og ned perioder og at man ikke er "nyforelska" er en ting....får tenke på det litt som med årstidene, det gjør jeg, etter vinter kommer vår...og etter en sommer så kommer det en høst og vinter også... Det heter jo i "gode og onde dager" eller "nød og lyst"....så hvis man tar høyde for det så er alt mulig...

 

Jeg og samboeren har skumle tanker om å bli haug gamle sammen, krangler da vi også som andre...og er i perioder både lei og sure på hverandre..men så har vi disse gode stundene og periodene når vi er skikkelig forelska også..og vi utfyller hverandre svært svært godt praktisk sett -)

 

 

[meg & to små vampyrer]

Jeg er en av de som kan bli veldig irritert på mann for småting, spesielt om jeg er stressa eller sliten. Jeg må jobbe en del med meg selv for å ikke gjøre slikt. Det hjelper, for egentlig er jo vi enige om de store linjene her.

 

Og nå er jeg så anemisk og slapp at jeg ikke orker å irritere meg engang, he he:)

 

 

[Sjefsmegga]

Forresten ening med Karine og Eivind ang dette med "smittsomhet", hender det rammer enkelte miljøer som rene pesten.....ganske intressant faktisk. I mammas "klubb" som besto av 6 damer så ble 4 skilt i løpet av 2 år....mamma sa det rett ut, hun måtte kutte den ut for å berge ekteskapet da klubbkveldene plutselig skulle foregå ut på by`n på lørdager, framfor tirsdagskvelder en gang i mnd...

 

 

[Gjest]

Vi har også "barnefri" annenhver helg. Sønnen til mannen min bor hos oss og er annenhver helg hos moren. Likevel er vi skikkelig dårlige til å gjøre ting sammen. Jeg prøver å dra han med på trening, men han er alltid så sliten, og blir sur hvis jeg maser. Ikke vil han gå tur heller. Når vi har "barnefri", så må han liksom bare slappe av på sofaen. Og det blir ofte til at vi finner på ting hver for oss med hver våre venner, fordi vi tråkker oppå hverandre hele resten av uka når gutten er hjemme. Men jeg skal prøve å få han med på noe koselig - uten å virke masete. Jeg er visst verdensmester til å få han til å føle at jeg maser. Selv om det selvfølgelig ikke er meningen! Huff!

[Gjest]

Har svart på PM:)

 

Er forøvrig profilen normal igjen nå?

Hadde det litt for festlig på krangle her om dagen:p Hehe...