Tenketanken Kapittel 1

[Sara Rompompei]

Nå er jeg trøtt, og ør i hodet. For i natt har vi sittet oppe og prata og prata og prate. Det er jo vel og bra.

Men som vanlig så klarer han å så litt tvil inn i mitt besluttsomme skjold.

 

Han har pr. dags dato lavere inntekt enn det jeg har.

Han har ikke lyst til å flytte fra huset vårt (og det er helt fint for meg) Jeg har sagt hvor mye jeg ønsker min andel av huset skal være.

Men pga inntekten hans så vil han nok få problemer med å takle et såpass stort lån.

Vet ikke helt om han tenker tanken på at det kanskje vil komme barnebidrag på toppen der også.... Det er et punkt vi ikke har diskutert enda.

 

Han har ikke lyst til å selge hytta, for der hadde han sett for seg at han skulle bli gammel (?)

Jeg har sagt at det haster ikke å selge hytta, sånn med en gang. Men jeg må etter et visst punkt få min andel derifra. Det er ikke store summen, men penger det helt klart er greit å ha med seg. Og jeg har ikke lyst til å være med på å eie en hytte jeg ikke er interressert i å bruke. Selv ikke for ungenes skyld.

 

Han synes kort og godt at jeg stresser veldig. At stresset mitt ødelegger for ham, fordi det rett og slett passer ham veldig dårlig at dette skal skje akkurat nå. Det skjønner jeg godt, for det passer VELDIG dårlig for ham nå, men på den annen side, når passer slikt da?

 

Er jeg egoistisk som trumfer igjennom dette nå?

Burde jeg kanskje la denne enestående sjangsen gå fra meg, og heller vente på bedre timing... Det vil jo sikkert komme flere hus

 

Skal hans problemer med å takle dette også være på mine skuldre?

Det er i grunn akkurat dette jeg vil bort i fra.

 

Jeg føler meg i grunnen ganske fæl og egoistisk akkurat nå, men det er i grunnen meg i et nøtteskal. Alle andre skal ha det bra.

Men nå syntes jeg i grunnen det var min tur.....

 

Usj jaja.... Mange rare tanker dette her...

 

Ungene vet forresten ingenting enda. Jeg synes ikke de trenger å være del av dette, før det er spikra, fastsatt og klart.

De er barn og skal ikke bruke tida si på voksen-problematikk.

synes nå i allefall jeg. Så får vi se hvor lang tid det tar før ballongen sprekker.

[dritgrei hei hei!]

Hei og God rar morgen!

 

Jeg tenker enkelt og greit dette:

 

- Du har vært helt utrolig flink til å gjøre noe som er vanskelig, du har bestemt deg for hva du vil, tatt saken i egne hender, ikke gjort deg avhengig av hans ja eller nei... du har tatt en avgjørelse baser på dine behov, og på hva som er best for dere alle. Det er vanskelig, men veldig flott. I kjølvannet av denne bestemmelsen har du skaffet deg det du trenger for å kunne gå ut av dette forholdet i morgen om så er. Det er også flott!

 

Du har ikke ansvar for å gå fra mannen din når det passer for ham, det er jo som du sier, den tankegangen der du vil bort fra. Det er det der du er ferdig med. Han kan ikke sitte å være sentimental med ei hytte.... hvis han hadde tenkt å bli gammel der uten å ha råd til det, så må han gjøre noe med inntekten sin da. Har man ikke råd til å ha ei hytte så har man faktisk ikke råd til det... det er ikke ditt problem. Du har lagt frem hvordan det må bli, fordi du vil ut av dette forholdet nå, og da må det skje på den måten. Om det betyr at han må finne seg en mindre leilighet og selge hytta, så er det det som er greia. Selvsagt er det trist, og jeg tror at følelsene i en skilsmisse ofte også ligger i bolig og minner og denslags... det er klart det er vanskleig for ham å kvitte seg med det, men det er ikke dine følelser - det er hans sak!

 

Du føler helt sikkert nok på at du bryter opp, om du ikke skla påta deg dårlig samvittighet for at det ikke passer for ham å skilles akkurat nå... "vent litt jeg skal bare lese avisen først".... Skilpaddemannen lenge leve. om du ikke sier noe, men bare gjør klart alt med papirer og banken og salg av ditt og datt så skal du se han ikke merker at det er gjort. Det virker jo som om han ikke kunne bry seg mindre. Han er mest opptatt av at det er stress liksom, og litt stress... det syns jeg at den mannen har godt av, uten å vite nok om ham til å si det i det hele tatt... Jeg er bare uhemmet på ditt lag!

 

Lykke til, og ikke påta deg ansvar for hans følelser av at dette er et dårlig tidspunkt, for det er som du sier - det passer sjelden bra å skulle blil alene, med store økonomkiske forandringer.

 

Lykke til, og tvihold på tanken om at du skal være Lykkelig!

[Attpåklatten :-)™]

Ikke lett å være midt oppe i din situasjon! Mange tanker, bekymringer og dårlig samvittighet for alt mulig...........

 

Det viktigste du kan gjøre er å være helt sikker i hva du ønsker fremover. Har du tatt et valg og bestemt det, så følg din indre stemme......det er ikke lett å gå fra, det er ikke lett å bryte opp en familie, det er ikke lett å ta tak i alt fra praktiske ting til økonomi og innimellom er det nok helt naturlig å tvile.......for det blir rett og slett alt for mye å forholde seg til i en fei.

 

Det virker jo som om du er ærlig mot deg selv, og det at han velger det andre, kan ikke du ta ansvar for. At han begynner å dra frem hytter og andre ting er hans, vær tydelig på det. Kanskje han trenger noen å prate med og at det blir feil at du skal være den som skal lytte for mye til hans tanker og ting......

 

Et brudd og en skilsmisse har aldri vært enkelt, og det blir helt sikkert mange stunder der du mister litt mot, men prøv å stå trygt i deg selv og avgjørelsene dine. Husk også å beskytt deg selv når han blir for sentimental.....

 

Jeg er sikker på at du klarer dette, selv om veien vil være litt svingete og tøff til tider:-)

 

Lurt å skjerme ungene så lenge som mulig.....til praktiske forhold er litt mer på greip. Det er litt trygger for dem å vite hvor de evt skal flytte etc.....

 

Sender deg lykke til klemmer i bøtter og spann:-)

 

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Lykke til !!!

Store-klare-seg-selv-stole-på-seg-selv-klemmer er sendt:o))

[Maud]

Det ville vært rart om du ikke var litt i tvil. Dere har jo tross alt delt mange år og mange barn, mange erfaringer og opplevelser med hverandre. Deler av tvilen kommer sikkert fra tanken om alt det strevsomme som må gjennomføres. Praktiske ting å bli enige om, andre som mener noe og barna som opplever et samlivsbrudd.

 

Jeg tenker alltid at man skal være varsom med å oppfordre andre til et samlivsbrudd. Det gjør vondt, man angrer kanskje underveis og etterpå. Da er det viktig at beslutningen har vært ens egen og at tempoet ikke blir forsert av "hjelpsomme" og gode venner. Jeg oppfatter det som om dette er et vel fundert brudd fra din side. Du vet hva du vil, har brukt tid på det og prøvd å få mannen til å forstå. Dessverre opplever du det samme som mange andre kvinner når bruddet først er forestående. Mannen skjønner ingen ting, vil prøve litt til og gjør seg vanskelig. Emosjonelt, praktisk, økonomisk - you name it.

 

Det er klart du kan være "grei" med ham og gi ham mer tid. Tenke at det dukker alltids opp et annet perfekt hus, han trenger mer tid, dere må finne ut av hytta osv. Hvis jeg skal tippe, vil dette føre til at han raskt tenker at du har ombestemt deg, han synes forholdet er bedre, når du ikke sier noe på en stund så betyr det at du også synes det er bedre. Og så reagerer han med vantro, sjokk, benektelse og mange innvendinger neste gang du sier at nok er nok.

 

Det er bare du som kan ta stilling til om det er riktig å gi ham mer tid, tre måneder, et halvt år, et helt år... Det er bare du som vet om dette er å kaste bort tiden, trekke plasteret langsomt av og å utsette noe som kommer uansett. Hvis dette er det du tenker, tenker jeg at det å vente er å stjele tid fra både deg og ham. Han må uansett bruke tid på å innse at dere skal skilles, sørge over det og takle de praktiske utfordringenen. Du skal uansett gjennom tiden med å ordne det praktiske, kjenne lettelsen over at bruddet er gjennomført og komme deg videre på veien mot å være lykkelig. Dere trenger begge tid sammen med barna, måtte svare på hvorfor og hvorfor ikke. Om dere skal gjøre det nå, må dere bestemme dere for. Sannsynligvis må du bestemme, for han vil bare utsette bestemmelsen.

 

Jeg kjenner ikke mannen din, men jeg blir imponert over ham hvis han klarer å holde barna i fokus i denne prosessen. Hvis han blir "sviktet" og allikevel forteller en samlet historie til barna. Uansett hvor frustrert du blir over ham synes jeg du skal huske det. Det beste for barna er at dere presenterer bruddet og de praktiske løsningene for barna når alt er bestemt. Da blir det mindre usikkert og skremmende for dem.

 

Lykke til i tiden som kommer og bruk oss her inne når du har behov for det :-)

[Sara Rompompei]

Tusen takk for gode ord )

Dere skulle bare vite hvor mye det hjelper.

 

I dag var det herr Bitter Sur Og Vanskelig som stod opp, så stemningen i huset er på topp! jaja, er vel egentlig ikke annet å vente.

 

I morgen får jeg svar fra banken. Selvsikkerheten jeg hadde på fredag har gått over til tvil og usikkerhet. Nå er jeg helt overbevist om at jeg ikke får lån alikevel...

Men får jeg det, så er det et så sterkt tegn på at dette er det som er riktig. Da kommer jeg til å kjøpe dette huset.

Kan evt drøye overtagelsen til litt lenger enn 1. mai så mannen her i huset får rukket å omstille seg litt

 

Har fått advarsler om kraftig kamp om barna og et vanskelig salg av boligen her i dag, så dette lover jo bra.... NOT

 

Fortsettelse følger....

[Graciegirl]

 

Ville bare ønske deg masse lykke til i en utfordrende tid.

Du høres ut som en sterk dame med mye omtanke - kanskje mer omtanke for andre enn for deg selv...

Håper du og familien din finner en god vei videre for alle. Også DEG.

 

Nå tar jeg det for gitt at din mann er en voksen og tilregnelig mann. Velger dere brudd må han ta noen uventede valg for å kunne overleve praktisk og økonomisk. Det samme må jo du, som du forteller. Slik er livet av og til for de fleste av oss. Det er mye følelser knyttet opp mot hytter og hus. Samtidig er de jo bare hytter og hus...

 

LYKKE TIL

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[♥Snulder]

Du har satt i gang en prosess som er tøff når den står på. Men det vil bli bra til slutt!! Helt sikkert!

[Trollmora]

Dette blir bra tilslutt, Lykkeliten!

Strutsen har fremdeles hodet nede i sanden og har ikke fått summet seg noe særlig og hvis han skjønner at han kan spille på din usikkerhet og samvittighet så vil han gjøre det.

Møtet med banken i dag kommer helt sikkert til å gå greit. Det kan nok ta litt lengre tid å få penger av Strutsen, så ta en liten høyde for det når du snakker med rådgiveren i banken i dag.

Jeg skjønner at han vil forsøke å holde hytta si unna boet, spesielt siden økonomien ikke er allverdens. Da får han heller selge huset og kjøpe seg leilighet i stedet, mener nå jeg. Han lover kamp om barna ser jeg. Håper at når det første sjokket har lagt seg så vil han være med på diskusjonen ang omsorgen og ikke bruke barna som utløp for sitt sinne mot deg.

Det høres ut som du har bestemt deg og ser frem til å starte på en ny episode i livet ditt. Skal heie masse på deg!

 

Lykke - lykke til!

 

Klæm fra