vår lille foretrekker pappa :((

[Anonym bruker]

Det har vært slik helt siden hun ble født, og det blir mer og mer tydelig. Han som får roet henne ned når hun er kjempe lei seg, han som klarer å legge henne på 1-2-3, han som leker med jenta best slik at hun ler så tårene triller nesten, han som får frem et smil på ansiktet hennes når han kommer inn på rommet. Ikke meg. Når jeg kommer in, ser hun på meg bare og så flytter blikket til noe mer spennende enn mamma. "Og, det var deg..", liksom..

Har jeg fått en skikkelig pappa jente, eller er det noe som ikke stemmer her ? Blir lei meg, må innrømme..

Jeg trodde først at det skyldtes det at han er mye mer avslappet med henne enn jeg. Han har jo ikke husarbeid å tenke på, bare kose seg med babyen og finne på morsomme lek.. når vi er alene bare meg og babyen, så er det enten eller, og nesten alltid dårlig samvittighet . Når jeg bruker tid på barnet og prøver å få noe kvalitetstid med henne, tenker samtidig at jeg burde gjøre det ene eller masse andre ting hjemme som venter på å bli gjort, og har dårlig samvittighet. Når jeg gjør husarbeid, og hører at jenta babler og prater og ønsker oppmerksomhet, har jeg enda verre samvittighet, for jeg er klar over at det er på grunn av henne jeg er på permisjon fra jobben, ikke for å vaske gulvet eller lage middag..((

Om å få fordelt oppgavene hjemmet slik at pappa gjør mer er det ikke tale om. Både jeg og han vokste opp i familier og kultur hvor hovedansvar for hjemmearbeid ( og barn ) ligger på kvinne, man skal ikke støvsuge.. Min mann er egentlig ganske flink når jeg ser på det, lager mat, kan sette på vaskemaskin eller vaske opp etter middagen, men det hender ofte at jeg får høre om det i flere dager i etterkant.. om å rydde, støvsuge eller vaske gulvet ( som jeg hater ) , ikke tale om at han gjør det, det er min oppgave. Men han er utrolig flink med snuppa, det må jeg innrømme.

Så jeg tror at det er husarbeid som gjør meg stressa og gjør at babyen foretrekker å være med pappa. Men det er jo alltid sånn, også når jeg ikke har noe husarbeid og har masse tid å leke med henne. Hun smiler til pappaen, ikke til meg (

Noen flere som har det slikt ? Er jeg en dårlig mor ?

[tiltiderensom]

Hei!

Jeg har det ikke helt likt som deg, for her er det jeg som roer barna, spesielt babyen, pappa tar seg mer av datteren vår på tre. Men vi har det ganske likt ang husarbeid. Min samboer er også 'gammeldags' og foretrekker (hvis han fikk bestemme, noe han ikke gjör) nok et kjönnsrollemönster ala 50 - tallet.....! Han også gnåler om det hvis han må gjöre noe, vi har värt sammen lenge så jeg forsöker la det gå inn ene öret og ut det andre. Helt sånn som på 50 - tallet får han det ikke! hehe... Men nå som jeg er i permisjon tar jeg selvsagt mest hjemme. Han jobber veeldig mye og tjener gode penger til oss som familie, så det respekterer jeg. Men jeg vil ha en mann som også kan hjelpe til så hvis han ikke tar initiativ selv hjelper jeg han igang. Jeg står der med pisken!!! haha... Han har lange arb. dager og setter seg fort i sofan etter at ungene er i seng, men da er det ikke ferdig for min del. Og det kjedeligste jeg vet er å brette klär, så jeg samler rent töy til min kjäre og lemper det opp i sofan så han kan brette mens han ser på tv. Så mens han gjör det, gjör jeg fem andre ting! Fungerer veldig bra, for klär som skal brettes er det nok av i en familie på fire!

 

Det er viktig å kose seg med babyen!! La husarbeidet ligge litt og vär sammen med babyen hvis det er det du har dårlig samvittighet for. Gå turer, lek på gulvet. Evt. sett babyen i bäresele og ta henne med mens du synger en sang og stövsuger og rydder Da får hun närhet og du får gjort noe fornuftig. Ellers er det nok ikke dumt å ta rydding osv etter at babyen er i seng har jeg funnet ut.

 

Med vår förste var jeg veldig nöye med husarbeid, men nå stresser jeg ikke så mye. Tar noen sjau innimellom. Koser meg med nurket i uka og i helgene lar jeg papsen ta sin del av barnestell mens jeg feks. vasker gulv, do, bad osv. Det hender jeg klager på at han ikke gjör nok, men som sagt siden han jobber så mye pröver jeg å la vär. Jeg sier heller 'nå kan du dra å pante flasker, ta med deg söpla når du går...osv. Når han gjör sånne små ting hjelper det meg veldig. Jeg forsöker å få han til å gjöre det jeg synes er kjedelig, da gjör det meg ingen ting å gjöre annet.

 

Du er ikke en dårlig mor, det der er en tilvenningssak. Baby og barn skaper rot! For min del er det umulig å golde det ryddig mens de er våkne, da hadde jeg ikke fått gjort noe annet! La kosten ligge, og vär sammen med babyen din! De blir fort nok store og husarbeidet går aldri sin vei....!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Må bare si: blås litt i husarbeidet og kos deg med babyen!! Heldig for meg er det mannen min som gjør meste av husarbeidet her. Jeg lager som regel middag og vasker tøy, men han gjør rent i huset, vasker kjøkken, rydder etter middagen og sånt. Er vel ganske bortskjemt sånn.

MEn jeg vet det er flere som sier det at blås i husarbeidet og kos deg med småen. Husarbeidet forsvinner ikke, men babyen blir fort stor.

Lykke lykke til og nei, du er helt sikkert ikke en dårlig mor!!!