Du ronja... :-)

[dritgrei hei hei!]

Kan ikke du si med litt streng stemme at jeg ikke trenger å bekymre meg så veldig...

[mamma søker barn-har fått 2]

Bekymerer du deg for at mini har snudd seg???

[dritgrei hei hei!]

for at han skal sitte der så trygt og godt og bli der.. ja det bekymrer meg kjenner jeg... men jeg skal visst ikke det sies det...

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Nei da, bare skremme lille saken litt så går det bra.

Når søsteren min skulle ha nr. 3 så fant han også ut at han skulle snu rompa til verden.

Og der satt han så godt at hun skulle inn til UL for å se om det gikk med setefødsel. Og 2 dager før UL timen var det et voldsomt leven i magen.

Men hun dro da på denne UL som var rett før termin....og der på ultralyden kunne de konstantere at lille luringen hadde snudd seg og lå klar med hodet først.

 

Altså ingen setefødsel der i gården. Og i følge legene på A-hus så var det slett ikke uvanlig at nr. 3 (som kom 2,5 år etter mellomsten )

tok seg noen runder rundt inni der:o))

[dritgrei hei hei!]

sånn ja... det var en helt riktig historie å fortelle!!! Tusen takk!

Jeg vil føde på abc, og føde denne ungen rett frem nemlig.

[Ronja65]

Kjære dritgrei.

 

Hvis det er fordi han ligger i sete så kan jeg godt si det.

 

Men hvis det er sån generellt så er det en følelse som du faktisk har og som du må jobbe lit med. Hvis du bekymrer deg sån "normalt" dvs at du får sove om natten og grubler lit innemellom.. så er det lit lettere. Men hvis det tar nattesøvnen din så synes jeg du skal snakke med din søte jordmor. Det er også lurt å skrive et brev til jordmor som skal ta emot barnet, så hun vet hva du er redd for. Uansett om du skal føde på "loftet" så er det viktig med et brev.... Kan godt komme tilbake med vilke punkter som er lurt og få med... Der jeg jobber så deler vi alltid ut noen spørsmål til de gravide som vi vill at de skal svare på...Bla om hvordan du reagerer når du blir redd... Du kan godt få dem av meg hvis du vill?

 

Når det gjelder seteleiet, så kommer han nok å snu seg. Han er jo fortsatt liten og har plass til en runde, der inne. Det betyr en sterk og aktiv baby og det er jo flott. Han bør tenke på saken når han er 36 uker og i hvertfall i uke 38 så bør hode være nede. Hvis han fortsatt sitter når du er 36 uker. Så kan du bla stå i bro (jeg vet du har bekkenløsning, men en liten bor greier du?) Vet at det er noen som har stått på hode... (hva gjør man ikke for en hodefødsel:-). Akupunktur og/eller homopatmedisin kan hjelpe. Vet også at det er noen gamle leger som er flinke til å snu babyer. Det er helt udramatisk og jeg har sett det flere ganger. Det gjør ikke vondt en gang:

 

Setefødsel er heller ingen katastrofe og går helt fint, Fast da får du nok ikke føde på loftet og det blir en lit mer "teknisk" fødsel. Da er det kjempeviktig å skrive brevet jeg snakket om.

 

klem til deg fra meg

[dritgrei hei hei!]

Tusen takk!

 

Den generelle bekymringen handler ikke om fødselen egentlig, og jeg snakker gjevnlig både med jordmor og med en finfin snakkemann, og jeg kjenner at det gjør hverdagen lettere...

 

Men min bekymring nå handler om at han virrer mellom å ligge på tvers og å sitte på rompa, jeg vil jo helst ikke at han skal forbli noen av stedene...

 

Jeg vil gjerne ha de spørsmålene som dere vil at fødende skal svare på, også skal jeg få lagt det opp på sykehuset. Jeg burde vel egentlig hatt det med meg på journalskrivingen, men men...

 

Du er snill, jeg skjønnet ikke hvorfor dette har blitt en sak for meg nå... med de to andre har iikke dette streifet hodet mitt en gang, men nå skulle visst dette bli en sak for meg... ja ja.

 

Jordmor sa i går at jeg har mye vann inni der, så da har han jo plass nok til å virre i noen dager til, hun ga ham også 2 uker på å bestemme seg...

 

uff jeg ble litt flau nå, for jeg burde jo være helt kald og saklig, men jeg er veldig takknmelig for at du kunne si disse tingene!!

 

klem tilbake til deg fra meg

[Ronja65]

Selv takk:-)

 

Husker ikke alle spørsmålen i farten. De er 5 til sammen. Skal på jobb på mandag. Tar dem med meg da og skriver dem ned. Det er superfint om de ligger i journalen før du føder. Så jordmoren kan lese brevet etter at du har ringt og sagt at du skal føde. Da har hun lest dem før du kommer inn. Vi bruker alltid å se igjenom journalen for å se om kvinnen og ev. mannen har skrevet et brev til oss. Noen ganger så er det faktisk viktig at også mannen skriver et lite brev også.....For hans følelse og opplevelse er jo også viktig:-).

 

Du skal se at din aktive lille go gutt er en aktiv krabat med masse spring i bena, så flink i turning som han er. Det er også vanligere med turnere når man har vært gravid flere ganger. Hvorfor?...Ja jeg vet ikke helt... men kanskje en lit mer tøylig livmor??

 

Ny klem.

[dritgrei hei hei!]

Jeg er som sagt utrolig takknemlig for at du svarer meg Roinja, for jeg vet at det er litt i frekkeste laget å be om å bli beroliget av fagfolk, men det er deilig å få savr! Du er en engel!!!

 

God klem fra

[tebekaa]

Du...

 

Jeg er ikke fagfolk altså, men jeg har rimelig god personlig erfaring. Av det positive slaget, så du kan trygt lese videre!

 

Det er hormonene dine som slår deg ut nå dritgrei. Du er sliten, du gleder deg til at fødselen skal komme i gang, og du har sett for deg hvordan du vil at det skal være. Og alt som "ødelegger" det bildet du har av hvordan du hadde tenkt kjennes som en "på tygga", ikke sant?

 

Jeg hadde det akkurat sånn jeg også. Lille-snupp hadde lagt seg i seteleie i uke 38!, og jeg ble helt knust da det ble oppdaget. For det betydde jo at jeg ikke fikk føde på ABC. Og det hadde jeg gledet meg så inderlig til. Var så utrolig glad for at jeg da endelig hadde vippet over prematurgrensen OG at drikkevannet (dvs. badekarvannet) i Oslo endelig var friskmeldt fra farlige bakterier. Og så fikk jeg den nedturen da det ble snakk om setefødsel:-( Maaaaasse tårer. Kan le av det nå, men det var skikkelig trist da altså.

 

Jeg leste litt info på nett om hvordan man kunne "plage" babyen til å snu seg igjen, og det jeg endte opp med var å stå på alle fire, med albuene i gulvet (be til Allah-stilling). Vrikket litt på rumpa. Sto så lenge jeg klarte. Og utrolig nok kjente jeg at noe skjedde, så da jeg et par dager etter skulle på ultralyd og vekstestimering på Ullevål var babisen

kommet riktig vei.

 

Det samme skjedde faktisk uka etter også (jeg kjente at hun snudde seg), og jeg gjorde samme øvelse, og vips forsto hun tegninga og forble i hodeleie. Og jeg fikk en fantastisk fødsel i badekaret på ABC, 1 uke på overtid. Akkurat sånn fødsel som jeg hadde håpet på.

 

Men du - altså - hvis det skulle bli setefødsel: Jeg har prøvd det også, for mellom-snupp var av den sære typen. Og det var også grei skuring. Ikke en skramme på noen av oss. Full score på Apgar. Ikke noe å grue seg for for en som har født før! Bare at du må på vanlig fødeavdeling, altså.

 

Jeg skrev forresten et brev - i tilfelle det ble setefødsel denne gangen også: At jeg IKKE ville ha noe oppstyr med ledninger og epidural og ting og tang. At jeg IKKE ville ha fødestua full av alskens tilskuere. Kun de som måtte være der. At jeg ville, så langt det lot seg gjøre, ha en mest mulig normal fødsel. Kanskje du også skal lage et sånt "i tilfelle rottefelle-brev"?

 

Ikke det at jeg tror du får bruk for det altså, for du har fortjent å føde på ABC, så da får du helt sikkert det. Kan love deg det! Bortimot.

 

Klem