Når presenterer man barna for ny kjæreste?

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Vil gjerne ha svar både fra biomødre og bonusmammaer på dette. Selv har jeg vært ganske selektiv med hvem sønnen min får treffe av de jeg har datet. Det må være 100% seriøst før han får hilse på fyren. Barnefaren presenterer han for nye damer nokså med en gang, også når han ikke er 100% dedikert til forholdet. Hva er dere andres erfaringer i forhold til dette? Synes dere det er greit at det er litt trafikk av "damer" eller "menn" som kommer og går med ujevne mellomrom, og ser dette som helt uproblematisk, eller hva synes dere er den rette tiden å presentere den nye på?

[Bolla og lille rosin]

Nå bodde barnet til min samboer veldig lang unna da vi ble sammen, så innen jeg traff barnet, hadde vi vært samboere i to måneder, så da hadde vi ikke mye valg...

 

Men generelt, syns jeg dette avhenger av mange ting..

- hvor gammelt barnet er

- om den nye kjæresten blir presentert for barnet som venn eller kjæreste

- om mor/far allerede har en del venner av motsatt kjønn, slik at det ikke blir den første av motsatt kjønn som er hjemme hos dere

- og om barnet er gammelt nok til å ha en mening om evt nye forhold foreldrene har, og hva den evt føler om dette

- hva som føles naturlig for mor/far

 

Syns det er litt vanskelig å si at man bør presenteres etter så og så lenge, for som sagt; det kommer an på. Alle forhold er forskjellig, og alle familier reagerer forskjellig:)

 

Det som føles naturlig, er nok sikkert det riktige:))

[Nordhagenjentene :)]

Samboeren min og jeg traff hverandre i april, og jeg traff barnet i slutten av september (mener jeg å huske). Eneste grunnen til at vi traff hverandre da var at han plutselig måtte ha henne utenom normalen, men han ville ikke bryte vår avtale.

Jeg ville ikke møte henne hjemme hos ham, siden det er hennes hennes hjem og jeg var blitt husvarm der. Jeg ville ikke at hun skulle føle at jeg mente jeg hørte til der allerede, så vi møttes på et utemuseum.

 

Hun hadde hørt om meg og spurte når pappan spurte om hun ville treffe meg (det synes jeg også var viktig at han gjorde, jeg ville det skulle være hennes valg!) "er dere kjærester nå?".

 

Første møtet gikk over all forventning.

 

Jeg sov ikke over hos ham når hun var der før i jula samme året, jeg synes ikke det passet før da, og selv da spurte vi henne om det var ok. Hun var da 6 år.

 

For meg har det vært viktig å ta det i hennes tempo, jeg har hatt flere venninner som har introdusert mannfolk i hytt og pine, og datteren til ei sa en gang (5 år gammel): "Jeg husker ikke hvem alle disse mennene er jeg mamma...". Det gjorde så vondt å høre, så her tok vi det veldig rolig. Vi ville være sikre på at vi ville være sammen først.

 

Dessverre er ikke mor like restriktiv, det kan gå fort fra hun blir kjæreste til de treffes og overnatter samtidig som barnet er hjemme. Gudskjelov har mor alltid hatt masse guttevenner, som bare har vært venner og som har overnattet, så tror ikke barnet har tatt spesielt stor skade av det.

[junijente fikk julijente]

Jeg møtte stesønnen min ganske tidlig, og tenkte egentlig selv på om det var i tidligste laget. Men mannen min hadde prata mye om meg (også før vi ble sammen, han var nok ganske forelska...), så gutten visste allerede ganske mye om meg, og at vi var kjærester. Jeg hadde vel vært på besøk før vi ble sammen også, men da var gutten mest ute husker jeg. Vårt første møte etter at jeg ble sammen med faren var egentlig ganske spesielt, jeg måtte kjøre gutten hjem til mora fordi faren måtte jobbe sent. Så der satt vi da, ganske sjenerte begge to, i bilen, og hadde ikke så mye å prate om. Ikke før jeg satte på bilalarmen som ikke var mulig å slå av, vel å merke. Etter det satt skravla litt løsere på gutten, og etterpå har vi vært gode venner ;-)

 

Jeg synes man skal være ganske sikker på at man vil satse på forholdet før man presenterer barna for den nye kjæresten sin. Selvsagt vil dette variere fra person til person, både for barn, foreldre og kjærester, for ikke å snakke om situasjonen man er i der og da. Men å dra med seg en fyr hjem fra byen og spise frokost med vedkommende og barna, før fyren forsvinner for alltid synes jeg blir litt mye (og jeg vet om folk som har gjort nesten akkurat dette).

[mamma til twins]

Et halvt års tid synes jeg er en grei kjøreregel.

[Anonym bruker]

hehe, du er ikke snau, HI....

 

"Selv har jeg vært ganske selektiv med hvem sønnen min får treffe av de jeg har datet. Det må være 100% seriøst før han får hilse på fyren. Barnefaren presenterer han for nye damer nokså med en gang"

 

...Du som nå sitter gravid for andre gang og ikke er sammen med barnefar til ditt kommende barn nr 2.. hehe.. godt gjort!!!

[Anonym bruker]

Syns man må føle litt på når det er riktig,og innvolvere barnet litt også,så dem føler at dem er med på hele prosessen..

Har en datter på 5 år,og ble sammen med min samboer for 1 1/2 år siden.Det tok ca 3-4mnd før de traff hverandre,og da var det hennes intiativ.Tok også lang tid før han sov over her,må bli litt på barn premisser dette her.Er jo en ny fremmed som kommer å tar litt plass i huset dems..

Men å komme med nye flammer hele tiden,er veldig opprivende for barn..Dem knytter seg fort til folk,og med mindre du er helt sikker på valg av ny partner:ikke bland barna dine borti han/henne

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Ja noen av oss er mer fruktbare enn andre

[Anonym bruker]

Og noen av oss er dummere enn andre..

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Godt du innrømmer det da ;D

[Anonym bruker]

Det kommer vel an på litt forskjellige faktorer, men et par måneder er vel som regel grei tid, da vet man gjerne litt mer om hvor seriøst forholdet er. Tror ikke det er bra for barnet å hele tiden ha nye å forholde seg til.

[FrøkenKnallkul]

Jeg synes det blir feil å sette x antall mnd som fasit for når det er greit å presentere barna for en ny kjæreste. Dette er noe som de voksne må føle på, noen ganger vet man at man har truffet "den rette" og at det er gjensidig, andre ganger må man ta tiden til hjelp før man med sikkerhet vet. Uansett om det er snakk om 2 mnd eller 6 mnd, så er det jo like nytt og uvant for barna. Det viktige er derfor at man vet at forholdet er seriøst før man introduserer barna.

 

En evig trafikk av nye kjærester er for meg et tegn på umodenhet i forhold til det å skulle ta seg av små barn.

[Anonym bruker]

Man må finne ut hva som er rett selv, ingen kan gi noen fasit. Samboeren min var veldig klar på at forholdet skulle være seriøst for jeg fikk treffe sønnen hans. Vi tok det også ganske rolig i starten. Først et par timer, så en dag, så en helg osv. Tror det er det beste for å unngå "svingdør-foreldre" (dvs. steforeldre som ikke rekker å si hei før de er ute av døra igjen.