Dere med uduglige menn..

[julenissen]

Blir stadig opprørt over hvor uduglige menn dere dib damer har. (vertfall slik det fremstilles) Og skjønner virkelig ikke hvordan dere orker. Hadde sparket gubben ut forlengst om han hadde vist slike tendenser til å neprioritere familien slik som mangen andre tydlig vis gjør. Selfølgelig, gubben her også irriterer innimellom, spesielt når det kommer til husarbeid, der han gjør det han skal, men jeg synest han slurver.

 

Skjønner det at man ikke har så lett for å ga når man har mangen år sammen (noe som skaper avhengighet i forhold til vaner) og har et eller flere barn. Men tror dere at det er bara for barna å se dere slite dere ut? Og se at de er damene som skal stelle hus og hjem? At menn skal jobbe og tene penger å kose seg med fortball når de har fri?

 

Har lest at mangen kvinner ikke sier noe før den dagen de er så drittlei at de pakker kofferten og reiser, at menn er så blinde (på tross av mye hinting og forsøk på samtaler) at de ikke sjønner bæret når kona/samboeren går. Og den dagen er all kjærlighet fra kvinnens side død, så det er ikke mulig å fikse problemene. Det motsatte er de damene som blir og er ulykklige frem til barna er godt voksne eller til de stryker med. Høres ikke helt bra ut det heller.

 

Nei. Ta dere en tur til familieværn kontoret damer før det er for sent. Få noen til å se objektivt på situasjonen, og som hjelper dere å finne løsninger som passer for alle.

[Sjefsmegga]

Signerer denne...

 

Har selv en som jobber mye en periode nå, men fritida bruker han i det minste på ungene og meg...og han tar sin del når han har fri framfor å ligge på sofaen å fjerte...eller henge med kompisene. Så da får jeg henta meg litt inn også. Hadde han jobba mye og prioritert frtids interesser på toppen forran familien så hadde det blitt en tur på familieværnkontoret her også.

 

At en av partene må jobbe litt mer i perioder er en ting, men da får det heller gå på beskostning av fritids interesser enn familien.

 

Har selv vært litt sliten og fortvilt i perioder, men sånn er livet engang, trøsta er at han tar seg av legging av unger og tar mye av husarbeidet når han først er hjemme i det minste...han gjør heldigvis like god jobb som jeg gjør så jeg slipper å irritere meg over slurv ;-)

 

Så bunn i grunn ( bortsett fra at han er for mye borte for tida) så er jeg selv godt fornøyd og lykkelig i forholdet i det minste.

 

 

[Brenda med 2 ute]

Enig!

 

Skjønner ikke hvorfor noen damer kaster bort livet sitt på en mann som ikke gjør dem happy. Og at under hele småbarnsperioden var så sliten så man kunne hoppe hvilket sekund som helst.

Det meste kan løses om man bare snakker med hverandre, men da blir svaret. Nei, han hører ikke etter, eller vil ikke, eller skjønner ikke.

Jeg SKJØNNER DET BARE IKKE! At dere lar dere tråkkes på.

Blir det en tilstand at man skal kunne ta så mye dritt? Bli behandlet som luft?

 

Jenter, ta dere i nakken nå, søk hjelp. Gå i parterapi elle hva som helst, man skal IKKE være ulykkelig i et forhold, man skal ha det fint og vite at man er respektert og elsket for den man er.

 

 

[Dronningen!]

Er det ikke påfallende at de som har slubberter til menn ikke svarer?

 

Jeg har også stillt spørsmålstegn ved dette men fikk svært få svar...

[Sjefsmegga]

De er vel klar over det selv og det er vel litt sårt vil jeg tro.....ikke bare bare når det er følelser, barn, økonomi, tid og kansje en viss avhengighets faktor inn i bildet. For noen så vil jo hovedforskjellen bli at man blir både sliten OG får dårlig råd på toppen.....rett eller galt...men jeg kan forstå den...har selv vært sliten, alenemor og had knappe midler..

[julenissen]

Dytter denne jeg. Synest den fortener å være på forsiden litt lenger, så kanskje noen tar gubben i nakkeskinnet etter å ha lest den.

[Carnivale]

Enig med hi.

 

Og så lurer jeg på HVOR de fyrene er, ingen menn/gutter jeg kjenner er i nærheten av å være så patetiske som det som beskrives her inne av flere damer.

[julenissen]

Lurer jeg også på. Finnes de i det hele tatt, eller er det bare damene har inne som overdriver for å få medlidenhet?

[Libido-]

Jeg tørr ikke å si hvordan min mann er. Tror ikke det er normalt i "dib-verden" og vil ikke virke skrytete ;-)

 

Lurer på om disse mennene var så mye bedre før de valgte dem som fedre for sine barn.

[julenissen]

Dersom de finnest tviler jeg på at de var så mye bedre før de ble fedre... Kan ikke forstå at noen vil planlegge barn sammen med enn mann som ikke prioriterer dem. Er de så naive at de tror mannen vil forandre seg radikalt bare barnet blir fødd?

[TurboPrinsessen:-)]

Det kan ikke bare være en utblåsning her på dib da?

Jeg mener, det hender jeg har en av de dagene.. føler ikke han prioriterer oss, at jeg må gjøre alt husarbeid, lage mat.. føler ikke det jeg sier går inn til han, eller at han bare ignorerer det..

Men det betyr ikke at vi har problemer i forholdet - vi snakker om alt. Han nedprioriterer ikke familien sin, han gjør masse for oss, og jeg kunne ikke tenke meg et liv uten han, ikke fordi jeg er avhengig av han ( jo på en god måte ) men fordi jeg elsker han, og han er en fantastisk far for snuppa vår

 

Bare en liten tanke egentlig...

[julenissen]

Tja...kanskje. Men det høres jo ut som om disse mannfolkene aldrig er hjemme, fordi de enten jobber, eller proiriterer sine fritidsinteresser. Og når de er hjemme ligger de bare på sofaen og ønsker fred. Barna kjenner de såvidt, og har aldrig hatt dem alene så mye som en eneste time fra de var fødd...

 

Nei det kan jo være de overdriver. Men jeg er glad min mann ikke er slik, og hadde han hatt slike tendenser hadde det vært på hode og ræven ut! (og det vet han også, hahahaha)

[Øyboeren med to små <3]

jeg lever i et forhold med "en udugelig mann", og det er ikke akkurat så lett å gå, spesielt ikke med et barn inni bildet. og jo, han forandret seg etter jeg ble gravid og vi fikk barn, før kunne han jo faktisk være romantisk, og ta meg med plasser og sånn. men så fikk han seg ny jobb, flere venner (vi flyttet til hjemplassen min der han ca ikke kjente noen) ny bil det stadig er noe galt med, osv, noe som endte med at han nå prioriterer oss bak andre ting...

 

det som ofte skjer i sånne forhold, er at du kan prate med de, også skjerper de seg en liten stund, du tror alt går bra, men så ryker det utfor igjen... og når man har bra perioder, glemmer man og tilgir de dårlige. jeg tok med meg ungen og gikk en gang, men det endte med at han ba meg om å komme tilbake, i hvertfall for å snakke, og vi ble enige om å prøve litt mer i allefall.. og han skjerpet seg nok en gang, men nå er det på tur å skli ut igjen...

 

å gå i fra noen man elsker/er glad i, er absolutt ikke lett... det er nå bare å tenke seg om, hadde dere klart å forlate mennene deres, selv om de er mye "bedre" enn våre udugelige menn? neppe... og jeg syns det blir for teit å si at du hadde i allefall gått ut av et sånt forhold..! ja, det sa jeg også, før jeg plutselig stod midt oppi det. dere vet ikke hvordan det er, så før dere har prød det, trenger dere ikke være så skråsikre og bedre enn oss andre.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Enig med deg.

 

Syns det er synd å se hvor mange som GIR OPP så lett.

Selv har jeg og samboeren slitt siden januar. Har vært perioder der jeg ikke har visst HVA.

Men har holdt ut SAMMEN med han og snakket md han om det.

Dette handler ikke hvorvidt han tar oppvasken eller, for vi deler like mye på klessvask som gulvvask, og ikke minst matlaging.

For oss er det viktig at den andre ikke alltid må det om og om igjen.

Er så deilig å spørre han: Kan du lage middag idag? Og få et ja. I tillegg til å få en MYE bedre middag enn hva jeg ville lagd den dagen, fordij eg ikke hadde lyst til å lage f.eks...

 

 

Men... Det som irriterer meg er hvor lett det er for andre å si: Pakk sakene.

 

Hadde jeg fortalt hva som hadde skjedd mellom meg og min samboer så ville nok dere sagt det.

Er en grunn til at det er få som vet det....

 

[2nj♥]

Jeg har vært sammen med en "udugelig mann" så vet alt om det. Jeg klaget og maste og truet med å gå, han skjerpet seg en kort stund og så var det tilbake til det gamle igjen. I ettertid har jeg problemer med å forstå at jeg holdt ut i flere år, men var vel forelsket da og håpet hele tiden at ting skulle ordne seg og bli bra.

Husker jeg snakket med mamma om det også, og hun sa: Still deg selv et spørsmål: Vil jeg ha barn med han?

Så etter å ha stilt meg selv det spørsmålet, så gikk jeg Ikke noe poeng i å kaste bort mer tid. *ut og lete etter den perfekte mann og pappa*....-som jeg nå har funnet. Han vasker hus, lager mat osv og han prioriterer familien høyest

[Tøysetipp]

Det er ikke sikkert at det er så mye grønnere på den andre siden.

Eller at kvinnfolka er så mye bedre.

[piano♫]

Jeg er hvertfall enig i at man til syvende og sist er den som bestemmer over sin egen situasjon. Hvordan vil man ha det? Og om forholdet er slik at man stadig er frustrert og fortvila, da bør man kanskje revurdere det.