Sosial angst.

[KristineMed2Sønner<3]

Hei!

Jeg har sliti en del med sosial angst i en del år, men nå som jeg har fått barn, å er mer hjemme kjenner jeg at den bare har blitt værre og værre...

Butikkturer,byturer,treff osv. gjør meg helt utslitt siden jeg anstrenger meg så voldsomt for å klare å holde meg sammen under det hele.

 

Jeg tør ikke engang ta bussen til byen med småtten, uten for eks. barnefar el. får helt panikk...

Flere med sosial angst her, å hvordan takler dere denne?! Vet at man bare må presse seg og presse seg, men hjelper ikke stort hvis jeg besvimer på bussen... Jeg blir helt dårlig..:-(

 

Tips og råd mottas med stooor takk... !

[StoltMammaForFørsteGang]

Høres ut som dette forringer din livskvalitet en hel del! Har du forsøkt å få hjelp til å takle denne angsten? Det anbefaler jeg!

[Yrha]

Ja, det kan lønne seg å få hjelp.

 

Men en trøst kan være at det å få barn for første gang er skremmende for de aller fleste av oss. Jeg turte heller ikke å dra ut uten barnefar de første månedene (bortsett fra å trille tur fra huset). Men det gikk bedre og bedre etter hvert som lillegutt ble større og mer robust.

 

Så du har helt rett i at du skal presse deg, men ta små skritt. Og kanskje noen turer ut alene uten baby(om det bare er en tur på kjøpesenteret eller til ei venninne) kan gi deg tryggheten tilbake.

[KristineMed2Sønner<3]

Tusen takk for svar:-)

 

Jeg går til psykolog, men der er det liksom ikke det som er i fokusen.. De har prøvd å hjelpe meg med det før men det har ikke funket..

 

Er liksom ikke det at jeg ikke tør å dra ut alene med sønnen vår, er hele den sosiale pakka liksom. Er enda værre når jeg skal dra heelt alene.. hehe:-)

 

 

[MyBabyGirl]

et veldig godt åssen du har det..har en del angst plager selv,som går skikkelig ut over livskvaliteten,og d er så synd!! vil bare sende deg en trøsteklem...

[nurket4a]

Hei.

Skjønner godt hvordan du har det. Jeg slet veldig med sosial angst før, turte ikke dra til byen å gå i butikker, cafe o.l. Hvis jeg måtte til byen hadde jeg handleliste med meg, sprang gjennom butikkene og kom meg hjem.

 

Jeg gikk til behandling til psykolog en stund før jeg fikk tilbud om å være med i en angstgruppe. Vi var 5 stykker og alle hadde forskjellige typer angst. Var kjempeskummelt i begynnelsen men gikk seg til. Vi pratet om ting vi hadde vært "utsatt" for siden sist møte, fikk gode råd fra hverandre og behandlerne hadde litt teori med forskjellige figurer som viste hva som kunne gjøres. Det hjalp veldig å få andres erfaringer, så vil virkelig anbefale det hvis du får muligheten. Når du skal gjøre noe så tenk: Hva er det verste som kan skje? Hvor mange ganger har det verste skjedd? Hva er sannsynligheten for at det vil skje? Tror du at det kommer til å skje? De siste to spm skal du svare for deg selv i %, du vil nok da oppdage at disse to prosentene overstiger 100%, og etterhvert oppdage at det er bare tankene dine. (Håper du skjønner hva jeg mener)

 

Kjenner enda at det sitter et snev av angst igjen i kroppen, selv om jeg er mye bedre og ikke går på medisiner lenger. Jeg opplevde at det sopm hjalp meg mest var å være åpen mot alle mine venner, slik at de var klar over at plutselig måtte jeg bare hjem. Følte meg da mye tryggere. Jeg krevde ikke at de skulle skjønne hvorfor, for det er sjelden noen uten angst kan skjønne hva vi har angst for, men bare godta at slik var det... Noe annet som hjalp for meg var å rett å slett bite tennene sammen og presse meg til ting. Det var mange tøffe dager der jeg presset meg til å gjøre ting som var vanskelig, men oppdaget etterhvert at det ble bedre. Det tar tid, men vil etterhvert bli bedre. Husk å ikke presse deg selv med flere ting samtidig, en ting av gangen.

 

Ønsker deg masse lykke til :-)

[KristineMed2Sønner<3]

Åh tusen takk for veldig flotte svar..! den angstgruppen hørtes veldig bra ut.. Tror jeg skal høre om det er noe sånt her i nærheten!!

Så utrolig bra at du har blitt så mye bedre da Nurket..! Jeg må bare klare det jeg også.. Kan jo ikke leve sånn at angsten styrer hele livet mitt.. uff!

[Anonym bruker]

Hei Kristine! Synes ihvetfall du er kjempetøff som tar tak i det - det er et godt steg på veien. Ellers kan det være fint å vite at sosial angst er svært vanlig, den tredje mest vanlige psykiske lidelsen etter depresjon og alkoholisme. I tillegg er det ikke rart at det blusser opp litt i en hektisk småbarnsperiode.

 

Ellers kan jeg også anbefale gruppeterapi, da får man utfordret seg i trygge former. Siden du går til psykolog så kan du jo høre med ham/henne hva han/hun tror om det. Jeg hadde kjempegod erfaring med det. Jeg gikk i tillegg på antidepresiva en stund og det hjalp for meg, men det må du og legen din vurdere om kan være noe for deg.

 

Ønsker deg all lykke til!! Det er helt sikkert lysere tider i vente.

 

Klem.

[Lisajenta]

Hei der HI!

 

Jeg har selv slitt med angst i en eller annen form i mange år og jeg ble så mye bedre av å ta et angst mestrings kurs. De fleste kommuner og byer har dette tilbudet - bare be legen din om henvisning. Det er helt fantastisk for du vil treffe andre som også har liknende problemer og du vil ikke føle deg så alene med problemene. Vi var 8 stk på kurset og absolutt alle hadde kjempegod fremgang i løpet av de ukene kurset varte. Det er ikke alltid så lett å jobbe med slike ting alene, og når andre tør så tør du også.

 

Lykke til

 

 

[KristineMed2Sønner<3]

Mange av dere som har posetive ting og si om disse angst-gruppene ser jeg!! Skal så absolutt ta det opp med psykologen min når jeg skal dit neste torsdag... Trur det hadde vært noe for meg også!! Føler meg jo så alene...Så er det så lett å kvie seg unna de ubehagelige tingene når man er alene om problemet!!

[kosemæ]

Ville bare si lykke til, Kristine! Sender en klem. Har forresten ofte blitt litt overrasket over innleggene dine her, synes du viser stor modenhet og innsikt. Dette har jeg tenkt mange ganger når jeg leser det du skriver, og har i bakhodet at du er omtrent halvparten så gammel som meg:) Det skulle man jammen ikke tro!

Har troen på at du klarer deg godt gjennom denne tida; er sikker på at det er god "to" i deg!

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du at alle småbarnsforeldre skal vite at du har sosial angst kristine.hva med å holde seg litt lavt i dypt- terrenget??

[kosemæ]

Nei i alle dager! Hva er dette slags innlegg da, anonym 23:29? Hvorfor skal en måtte holde slikt hemmelig mer enn andre ting? Du mener vel kanskje at det ville være til ens eget beste å ikke dele intime ting med omverdenen uansett hva det gjelder, og for mange kan kanskje det være en fordel. Men for den som velger å stå åpent frem med et slikt problem, eller psykiske lidelser generelt, så tror jeg virkelig det kan være til stor hjelp. Modig, vil jeg si, og HI fortjener ros for at hun tør. Så er det opp til omverdenen å behandle medmennesker med respekt og hjelpe så godt en kan.

[Anonym bruker]

er ikke dette noe man kan få sosial angst av da?

[kosemæ]

Dersom du mener at en kan oppleve angst av å dele problemet med omverdenen, så kan en sikkert det. Men det vil jo først bli et problem så snart en av tilhørerne ikke behandler informasjonen med respekt, og svarer slik anonym 23:29 gjorde over her, mener jeg. Men det er klart at dersom en aldri forteller om sine svakheter, vil en heller ikke utsette seg selv for "hugg". Ved sosial angst er det nok lettest å unngå all risiko og stenge seg inne med seg og sitt, men da vil en jo aldri få bukt med problemet. Nettopp derfor synes jeg dette var ekstra modig gjort av HI. Er ikke hun som har trådd feil ved å dele dette; heller ubetenksomme tilhørere som gjør det vanskeligere enn det trenger å være.

HI virker som ei fornuftig jente, imidlertid, så hun er nok ikke så naiv at hun trodde det ville være bare solskinn å møte dersom hun lufta tankene sine.