Noen som har menn i utenlandstjeneste??

[Meg, J & L]

Hei!!

 

Noen her som har menn i utenlandstjeneste??

 

Min mann vil så gjerne til Afghanistan og har fått tilbud om å være med heimevernet som skal til Meymaneh (der den unge mannen ble drept i bileksplosjon for litt tilbake). Det er snakk om 6mnd. i Afghanistan. Totalt 10mnd som inkluderer oppsettingsperiode før avreise og avvikling etter hjemkomst.

 

Jeg føler folk ser dumt på meg meg og tenker masse stygge tanker når jeg sier at han kansje skal det.

Som:

- Lar du virkelig mannen din reise ???

- Tenk på barna

- Kordan kan du leve med det og tilgi deg selv om noe skal skje?

- Ofrer du hans liv for pengene...??

 

Jonathan er 2 år i juni. Og nå har jeg termin i September..

 

Jeg vil bare vite hva dere svarer, hvordan dere synes dette har gått/går?? Praktiske ting som hvor ofte dere har kontakt, hjemreiser osv...

 

Er jeg virkelig HELT dum som sender mannen min "i krigen" når det er noe han har ønsket seg i 10 år?? Først var jeg veldig negativ, men etter 6 års diskusjon, føler jeg at jeg må ta han seriøst. Dette er absolutt ikke noe han/vi gjør for pengene!!

 

HJELP!!??????

[Bøllefrøet mitt og meg <3]

Hei du Jeg har en samboer som jobber i forsvaret. Han kan når som helst bli beordret til å dra, men dette er jo jobben hans og det har jeg visst om siden vi ble sammen. I din situasjon er det nok annerledes fordi han tydeligvis kan velge det selv. Det virker som mannen din virkelig vil ut i i oppdrag og at dette er noe dere har pratet om i lang tid. Ikke tenk så mye på hva andre sier men tenk på hvordan du vil takle at han drar. Ja selvfølgelig er det en risiko at han reiser nedover men det er også en risiko å sette seg i bilen hver dag. Det viktigste er hvertfall at du er forbredt på det å være borte fra mannen din i så lang tid med begrenset kontakt. Når min samboer var ute i utenlandsoppdrag så fikk vi faktisk snakke på tlf hver dag. Men det føltes virkelig rart og fjernt. Han var borte i 4mnd men det gikk veldig greit.Han hadde ikke noe perm mens han var der nede men Tiden gikk fort:) Det viktigste som sagt er at du tenker over om du kan klare dette. Alle mennesker er forskjellige og takler ting forskjellig.

 

Ble et litt uryddig svar dette her men håper du skjønte litt hvertfall Masse lykke til med valget deres

 

PS: Forsvaret har faktisk et veldig godt støtteapparat for oss som er hjemme

[Meg, J & L]

TUSEN takk for svar!!

 

Jeg vet ikke om jeg er forberedt eller hvordan jeg kommer til å takle det.. Nå er jeg bekymringsverdig rolig....

 

Har de et godt støtteapparat for oss ja?? Bra! ok.. Hva som? Håper også at han får god oppfølging når han kommer hjem.

[Puumi]

heisann !

 

Samboeren min kom hjem litt før jul, dette er noe dere burde tenke seriøst på, først å fremst så hadde pengene ingenting å si her hos oss. Mannen min har vært i forsvaret i 10 år, når vi ble sammen tok jeg valget å leve med dette. Det er jo dette de trener på hele tiden, hva er ellers vtsen i allt de gjør ? Er utrolig hvor raskt man blir vant med ting, hverdagen uten sambo, men er utrolig godt når de er hjemme igjen.

Når det gjelder dødsfallet til kristoffer s. j må du bare tenkepå at det er ikke mange nordmenn som har omkommet der nede, sjangsen er like stor her hjemme egentlig å havne i bilulykke etc., .....

 

Håper dere finner ut hva som er best for dere, ett lite tips hvis du stiller spørsmål ved om det virkelig er behov for norske styrker der nede er å lese " drageløperen " å " tusen strålende soler" av khaled hossini. kjempebøker....

 

ellers anbefaler jeg deg å være litt forsiktig med å legge ut info på nettet om deg, mannen din, hvor han skal å når osv.

 

Lykke til , uansett hva dere velger

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Faren til mitt første barn var i tjeneste i utlandet (irak) i 6 mnd, reiste når poden var 3 mnd. jeg bekymret meg selvsagt veldig, men det gikk fint. De er jo trent for å gjøre den jobben, og tror det er veldig viktig for mange å yte det bidraget dette er.

 

Vi fikk brev med jevne mellomrom fra lederen hans som fortalte litt generelt om hva de holdt på med der nede, og vi fikk sende post. Også mail gikk det fint an å sende. Det betyr mye for de når de er ute å få slike hilsener hjemmefra.

 

Selv skrev jeg dagbok for poden med vedlagte bilder (de utvikler seg jo ganske fort) så hvis du har overskudd til det, kan det være en fin måte for ham å følge med på det meste som skjer hjemme. -kan jo gjøres på mail også, men jeg sendte ned håndskrevne bøker med bilder og div. utklipp etc. Det ble satt stor pris på. Lykke til

[Chezka]

Jeg har ikke mann i utenlandstjeneste, det ville jeg ikke orket å leve med. Jeg kan ikke forstå at fedre "ofrer" deltakelse i sine barns liv, og spesielt når barna er små, da skjer det utrolig mye på noen måneder. Disse mennene ofrer altså familielivet til fordel for sin egen guttedrøm.

 

Som mor ville jeg aldri vurdert å dra fra barna for en jobb, uansett hvor mye det var drømmejobben, eller uansett hvor mye penger det var snakk om. Barna er viktigere enn all verdens drømmer for meg!

 

Hvis mannen min hadde kommet med et slikt ønske ville jeg blitt utrolig skuffet. Det ville bety det samme som at jeg hadde tatt feil av ham som mann og kommende far til mitt barn. Den mannen jeg har valgt å leve med setter familien høyest, og legger til side guttedrømmer som ikke er forenlig med familieliv.

 

Noe annet blir det for de kvinnene som visste om dette helt fra begynnelsen. Da har man tross alt en mulighet til å velge om man vil dele livet med en mann som plutselig blir borte i mange måneder.

[Ny sneip i juni 2009!]

Hei!

 

Mannen min har tilbrakt tilsammen nesten 2 år i Afghanistan, og selv har jeg også 11 måneder bak meg på Balkan, så jeg skjønner både det du går igjennom, og hva mannen din tenker.

Du har fått noen gode svar lenger opp her, så det eneste jeg vil legge til er at det vanskeligste er kanskje når man kommer hjem igjen. Den som har vært ute har kanskje opplevd ting det kan være vanskelig å snakke om, og få forståelse for. Det tar ganske lang tid å komme seg tilbake til det sivile liv igjen, og jeg tror det er viktig at man lar den som har vært ute å slappe av og ta det med ro en stund etter at han har kommet hjem. Dette kan ofte være vanskelig for den som har vært hjemme og har sett frem til endelig å slippe alt ansvar for hus og barn, men tror at i lengden så kan det lønne seg.

 

Lykke til uansett hva som skjer!

[Meg, J & L]

Tusen takk for mangen gode svar