Gå til innhold

hvor fort fylles d opp i puppen???


anrø

Anbefalte innlegg

Hei.Fikk ei datter for en mnd,den 12.mars. er d noen som vet hvor fort d fylles opp med melk. Alt går bra,bortsett fra at hun skriker endel på kveldene.så jeg tenkte å gi henne litt tillegg da. er det noen flere som gir litt tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er helt vanlig at ungnen skriker mer etter melk på kveldene.

 

Legger ved en artikkel om det:

 

 

Du er her: Babyverden.no > Tema > Amming og ernæring > Amming > Kveldsamming og nattevåk

 

Kveldsamming og nattevåk

Av ammehjelper Inger Anita Merkesdal Hall

 

 

Hvorfor gråter babyen min om kvelden? Er barnet sultent? Produserer jeg nok melk? Ny forskning viser at ammende mødre produserer mindre melk om kvelden. Men kveldsmelken metter godt og gir ofte god nattesøvn for både mor og barn. Og mens du ammer hyppigere og trøster barnet, kan du selv få god kveldshvile.

 

De fleste foreldre opplever at spedbarnet er urolig om ettermiddagen og kvelden. Barna ønsker hyppigere måltid, de får melk og likevel virker de ikke fornøyd.

 

Det kan være lett å tro at noe er feil når barnet maser. Mange mødre frykter at de ikke produserer nok melk om kvelden og at barnet gråter fordi det er sultent. Kvinnen kjenner kanskje også at brystene virker mindre fulle på slutten av dagen. Så anbefaler kanskje familie og venner at man gir en flaske med tillegg om kvelden, for at barnet skal slutte å gråte. Og så opplever man at ja – barnet ble mett og roligere.

 

Mindre er normalt

Men: Hvis mor har nok melk om dagen, hvis barnet har en grei vektutvikling og hvis barnet sover godt den første delen av natten, bør vi fortsette å fullamme.

 

Når barna ønsker hyppigere morsmelksmåltid om kvelden, skyldes det ikke at mor lager for lite melk. Hun lager mindre melk. Og det er helt vanlig.

 

Om morgenen, dagen og tidlig ettermiddag lager vi ”fet melk” og ”tynn melk”. Den tynne melken er en ”tørsteslukkermelk” og kommer først. Etterpå kommer den fetende melken som barnet skal vokse på. Når vi produserer mindre melk om kvelden, får barnet i seg mindre av den tynne melken og tilsvarende mer melkefett fordi melken da er mer konsentrert. Når barna stadig vekk gråter og maser om mat om kvelden, får de hyppigere måltid og så får de i seg den nærende kveldsmelken i mange små porsjoner.

 

Kveldsamming gir nattesøvn

Med mer fet melk i magen får barna ikke bare et godt lite lager å vokse på, de får også et mettende lite lager å sove på. For det ser vi – at kveldsmasere i de aller, aller fleste tilfeller har en god sammenhengende søvn først på natten, for eksempel fra kl. 23.00 til 03.00. Utallige mødre har vært bekymret fordi babyen gråter og maser om kvelden. Men svarer ja: Barnet sover lenge sammenhengende tidlig på natten, eller kanskje hele natten. Dette skyldes at de i løpet av kvelden bygget opp det mettende lageret.

 

Hvis vi hadde ”servert” tørsteslukkermelk og fet melk om kvelden, på samme måte som om dagen, ville ikke barna ha plass til så mye av den fete melken. Dersom vi erstatter morsmelk med korte mellomrom om kvelden med tillegg på flaske, får barna i seg mindre av den fete melken. Samtidig stimuleres ikke den ammendes produksjon på samme måte som når hun kveldsammer med korte mellomrom.

 

Trøtt mor og trøtt baby

I løpet av dagen får barna mange inntrykk og blir slitne. Samtidig har mor hatt en lang dag, og ser sannsynligvis frem til en rolig kveld. Kanskje planen er å få lest en god bok, få ryddet skikkelig i huset eller ha tid til endelig å få snakke med partneren. Så går det ikke som planlagt; når kvelden kommer og roen skulle senke seg, begynner barnemaset … og det fortsetter helt til mor og far går utslitt og oppgitt i seng.

 

Trøsten for den som står midt oppi det er: Denne perioden varer ikke evig! Det avtar, og før du vet ordet av det legger du barnet kl. 19.00, og så får du flere timer kveld før barnet våkner og skal ha en ny natt-tår. Eller sover hele natten.

Inntil så skjer, anbefaler jeg at du forsøker å gjøre det beste ut av det:

 

Gode råd til mor

1. Innstill deg på at kvelden tilhører deg og barnet.

2. Ikke planlegg masse kveldsarbeid eller aktiviteter. Sørg for at husarbeid blir gjort i løpet av dagen, overlat det til far eller la det være. Du får tidsnok tid til å gjøre slikt på kveldstid igjen.

3. Du kan med fordel benytte anledningen til hver kveld å få hvile på sofaen med barnet i fanget. Det har mange fordeler:

- Du får alltid sett kveldsnytt!

- Jo mer du ammer om kvelden – jo større mulighet er det for at barnet sover sammenhengende om natten.

- Du har en ”lovlig” grunn til å overlate husarbeidet til andre.

4. Sover barnet godt på formiddagen kan du med fordel pumpe ut melk da og gi ekstra på kveldene. Gi med kopp, eller om barnet er vant med det, med flaske.

5. Dette varer en begrenset periode per barn. Vanligvis ikke lengre enn seks måneder per barn. Det føles kanskje lenge der og da, men det er jo ikke så lenge i det lange løp.

6. Det er ingen regel i verden som sier at far ikke kan ha et gråtende spedbarn en stund om kvelden. Når du har ammet kan du kle på deg og gå en times tur. Når du kommer tilbake har du nok melk til et nytt måltid, du har fått hvilt hodet og du har fått masse frisk luft før du selv skal legge deg.

Lykke til!

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for amming

 

 

 

 

 

 

Får babyen min nok mat? Om mas etter mat, amming og søvn

Av Inger Anita Merkesdal Hall, journalist og ammehjelper

 

 

I Norge får de aller fleste brysternærte barn i seg den maten de trenger. Men innimellom er det babyer som av ulike årsaker kanskje ikke får nok. Hvordan vet vi om barnet har fått nok mat, når vi ikke ser hvor mye det drikker?

 

”Jeg er redd for at babyen min ikke får nok melk. Hun sover så lite om gangen og maser stadig om mat. Noen ganger sovner hun ved puppen. Betyr det at hun er mett? Om ettermiddagen og kvelden er det ekstra ille. Da gråter og maser hun stadig. Jeg merker at jeg har mye mindre melk enn den første tiden. Har jeg for lite? Skal jeg begynne med tillegg? Hvordan vet jeg om babyen får nok mat?”

 

Spørsmålene over er nok blant de ammehjelpere får oftest. Og ikke uten grunn, for det kan avgjort være vanskelig å vite om barnet får nok mat. I enkelhet kan vi si at babyene er selvregulerte, det vil si at de skal få mat når de er sultne. Men hva hvis de virker sultne ”hele tiden”?

 

Hva er nok?

Noen barn trenger mat ofte, andre sover kanskje fire timer mellom hvert måltid. Måltidsrytmen henger sammen med barnets behov, og varierer fra barn til barn. Hvilke signaler skal du se etter for å få vite når du skal gi mat?

Det at barnet gråter er ikke nødvendigvis et tegn på at det er sultent. Barnet kan også gråte fordi det er trøtt, eller endatil fordi det har mageknip på grunn av for mye mat. Fremfor ensidig å fokusere på gråten, må vi forsøke å se barnets helhetssituasjon. Og det nytter ikke å bare legge merke til de vanskelige periodene, for eksempel ettermiddag og kveld. Vi må se på hvordan barnet har det i løpet av en 24-timers syklus.

 

Virker babyen fornøyd noen ganger i løpet av døgnet, for eksempel etter frokost eller til formiddagsmaten? Har dere i løpet av dagen noen gode kosestunder mens babyen ligger på stellebordet? Smiler og ler barnet? Får du god øyekontakt? Hva med tissebleier? Det kommer ikke mer ut enn det som går inn. Vokser barnet ut av klærne sine etter hvert? Det er også et godt tegn. Hvis barnet har godt våte bleier flere ganger i løpet av døgnet, får det ganske mye melk.

 

Du kan veie bleien!

Nå når vi har så gode papirbleier, kan det faktisk være vanskelig å vite om bleien er våt eller ei. Vi ser kanskje at den har blitt brukt – men er det bare en liten skvett? Legg den brukte bleien i den ene hånden din, ta en ny, ubrukt bleie i den andre og ”vei” dem litt opp og ned. Da kjenner du forskjellen på en ny og en våt bleie. Og sannsynligvis blir du beroliget: Barnet tisser godt.

 

Signaler om at babyen ønsker mat

Et barn som ønsker melk vil begynne å søke med munnen, gjerne allerede i halvsøvne. Babyen vil åpne munnen, virre frem og tilbake med hodet og lete etter brystet. Barnet vil gjerne også begynne å suge på sine egne hender. Dette skjer som regel lenge før barnet begynner å gråte, og er tydelige signaler om at ”nå vil jeg ha mat!”

 

Kraftig gråt kan være et sultsignal, men er det ikke nødvendigvis. Du må også vurdere hvor lenge det er siden forrige måltid og tenke på om gråten kan skyldes andre ting, for eksempel knip. Det at barnet vil ligge og suge på mamma, eller suger på flaske eller tutt, er heller ikke sultsignal. Det å suge er noe av det aller beste barnet vet, og det oppleves nok godt enten barnet er sultent eller ei…

 

Halvtomme bryst

Hvis barnet gråter og maser om mat, og mor samtidig opplever at brystene virker ”tomme,” er det lett å tenke at hun produserer for lite melk. Noen lekker mye den første tiden etter fødselen, andre lekker lite. De fleste kvinner som ammer vil oppleve at brystene virker fulle, og ha mer eller mindre ”spreng” noen dager etter fødselen. Senere går den ”overfylte” følelsen ned. Noen uker, eventuelt måneder, etter fødselen har produksjonen tilpasset seg barnets behov. I tillegg forsvinner den hevelsen som er i brystene like etter fødselen. Resultatet er at brystene ikke er så fulle som den første tiden. Slappe bryst betyr ikke at melken er vekk, det betyr sannsynligvis bare at du ikke lengre produserer for mye. Har du slitt med lekkasje så vær også klar over at det at du slutter å lekke heller ikke betyr at du ikke lengre lager mat.

 

Noen kvinner pumper seg for å måle melkemengden. Dette kan dessverre gjøre ting verre. Barnet suger ut mye mer enn det du klarer å pumpe. Og bare stresset ved å måle melkemengden kan føre til at du produserer adrenalin og at utdrivningsrefleksen blir såpass hemmet at du nesten ikke får ut noe. Da blir du i hvert fall urolig! Dessuten inneholder morsmelken mye fett, og for mange barn er det ikke så store mengdene som skal til. I tillegg varierer mengden du produserer og fettsammensetningen i melken din i løpet av døgnet, så når du måler risikerer du å få et ”urepresentativt” resultat.

 

Problemrytme

Noen barn sover korte perioder, får så et lite måltid, sovner ved brystet, blir liggende der eller flyttes over i vugge, sover en kort periode, gråter og får litt mer mat, sovner ved brystet igjen, og slik fortsetter det. Det å amme sent og tidlig og døgnet rundt er krevende. I tillegg kan barnet få for lite søvn, tett amming kan også føre til at barnet ikke får nok fet melk.

 

Årsaken er at når barnet dier, kommer først en tynn melk som er en slags ”tørsteslukker”, etterpå kommer den fete, næringsrike og mettende ”fløten”. Hvis barnet får svært hyppige måltid er det ikke skikkelig sultent når det dier. Da får det ikke i seg nok av ”fløten” som det trenger. Da får nok barnet slukket tørsten, men det vil snart bli småsultent igjen. Og så har vi det gående.

Vær klar over at noen barn de første ukene trenger svært mange måltid. Etter hvert skal det imidlertid bli lengre avstand mellom måltidene.

 

Mye mat og mye søvn

De fleste barn spiser godt til frokost. Når det virker som om barnet er mett, er det tid for et godt stell. Bruk litt tid på småprat og kos på stellebordet. Ikke la barnet sovne på fanget, det er sikkert godt, men gir nok ikke god og lang søvn. Etter stell og kos kan barnet få mer melk. Det heter ”påtår” og er en ekstra matbit for å fylle opp magen etter rap og gulping.

 

Så er barnet godt og mett og klar for å sove. Aller helst bør barnet sove ute. Er det for kaldt eller utrygt bør det sove i egen seng på et kjølig soverom. De fleste spedbarn vil sove i ganske mange timer hvis magen er full og det får ligge i fred. Ikke fyk til første gang barnet lager lyd. Små barn har et søvnmønster hvor de nesten våkner, eller våkner så vidt, men sovner igjen hvis de ikke blir forstyrret.

 

Når barnet for alvor våkner og er sulten, så skal det ha et nytt godt måltid. Etterpå er det atter tid for stell og kos, en ny påtår og mer soving. De fleste babyer trenger mye søvn, gjerne 17 – 18 timer i døgnet. Får det ikke nok søvn, blir det grinete, akkurat som oss andre.

 

Den trøblete kvelden

Er vi redde for at babyen får for lite mat, og er vi bekymret over vår egen melkeproduksjon, så er det lett å fokusere på det som sliter. Vi kan få følelsen av at barnet ”gråter hele tiden”, mens det som egentlig skjer er at barnet gråter og maser mye om ettermiddagen og kvelden. De fleste barn har en urolig periode på ettermiddags- og kveldstid. Da er de mer sultne enn resten av dagen, sover mindre og maser mer. Dette er helt vanlig, og går seg til når barnet blir eldre.

Les mer om ”Kveldsamming og nattevåk

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...