Hva skal jeg studere?

[Gjest]

Nå er jeg snart ferdig med første året på sykepleirutdanningen, det har gått bra, men trives ikke så godt med det. Har vært i praksis, og ser at dette er nok ikke det jeg ønsker å jobbe med. Har ikke bestemt meg, men har lyst til å bytte studie. Men lurer på om det er egoistisk/dumt av meg. Jeg har jo fullført 1/3 av utdanningen snart, og har jo et barn å ta meg av. Vet ikke helt hva jeg skal bytte til heller. For de studiene jeg helst vil ta har for høye poengrenser... Jeg har noe i overkant av 50 poeng. Er det noen her som har tatt psykologi årsstudium med små barn, og fått gode nok karakterer til å komme inn på profesjonsstudiet? Lurer på om det er uoverkommelig, når jeg er alene med en jente på 3 år.

[Gjest ->>-]

Ja, jeg har det. Årsstudiet var ikke så ille, uten at jeg valgte å gå videre. Mye rart som tok det. Om du er på Østlandet har de forresten lagt om opptaksordningen til profesjon ved UiO.

 

Men det er jo et langt studium og høres litt hardt ut for økonomien om man er aleneforsørgende.

[Gjest]

Hva med psykriatrisk sykepleier da?

Kanskje det er noe?

[Gjest Rebel + soggy bottom baby]

Det finnes jo veldig mange korte utdannelser du kan ta, f.eks over NKI. Der kan du f.eks bli kontormedarbeider på deltid på et år, og så ta litt ekstra fag innen f.eks lønn og regnskap... hvis det hadde vært noe=) der er det ikke inntaksgrenser heller, og veldig greit å studere over nett så kan du tilpasse dagen litt etter datteren din og evt. jobb.

[Gjest]

Sykepleiere kan jo drive med mye forskjellig. Heeeeelt sikker paa at du ikke kan finne en jobb du trives med. Det finnes sykepleier jobber hvor en prater med folk ogsaa, i hvertfall har jeg vaert til samtale hos sykepleier en gang ;-)

[Gjest]

Jeg har allerede tatt fagbrev, men har lyst til å studere... Men takk for tipset.

[Gjest]

Jo, jeg kan sikkert finne noe jeg vil trives med. Men mye jeg må igjennom i utdanningen som jeg ikke trives med. Men sånn er det sikkert med de fleste utdanninger, det er sikkert bare jeg som er vanskelig.

[Prins-06 +en i vente nov-10]

Jeg er sykepleier og studiet blir bedre og bedre etterhvert som du får erfaring og føler deg trygg.

Og det er jo som ei anna sier også, at du kan jobbe med så mye forskjellig....

Jeg jobber nå med barn på sykehus og stortrives med det

Lykke til med valget ditt:)

[meg & to små vampyrer]

Hva er du interessert i da? Er du disiplinert og flink til å lese mye fagstoff over lang tid?

 

Hva slga arbeid kunne du tenke deg når du er ferdig?

[Gjest]

Men du har bare to aar igjen, og hvis du fikk ok resultater kan du ikke ha mistrivdes saa fryktelig da. Hadde du sagt at du lurte paa om du ikke ville bli ingenioer eller regnskapsfoerer i stedet hadde jeg svart noe helt annet enn at du boer fortsette, men psykologi er jo veldig i samme gate da. Du kan alltids ta etterutdanning i psykologi etterpaa ... og da kan det til og med hende at en arbeidsgiver vil betale for det! Jeg har en slektning som gjoer det naa faktisk :-D

[fruen♥medtojenter-des06+jan10]

Jeg har ett år på førskolelærer, men har etter permisjonen min funnet ut at dette er ikke noe jeg ønsker... (jobbe med barn og komme hjem til barn, barn 24/7), så jeg har bestemt meg for å søke på sykepleier og vernepleier. Har vært et vanskelig valg å ta, for jeg følte jeg kastet bort ett år, og vil jo gjerne bli ferdig utdannet fortest mulig slik at jeg kan komme meg ut i jobb 100%. Men det viktigste er jo at du skal trives med utdanningen din. Er tross alt bare ett år. Hvis jeg hadde hatt to år fullført så hadde jeg neppe sluttet...

[Gjest]

Er det psykriatisk sykepleier slektningen din videreutdanner seg til? Jo, jeg syntes faktisk to av de fire emnene jeg har tatt var fryktelig kjedelige, men jeg har det med å ta meg sammen og lese allikevel.

[Gjest]

Nei, hun tar faktisk en eller annen form for aarsstudie i psykologi fra NTNU paa deltid, fordi jobben hennes ser paa det som en fordel at hun laerer seg psykologi (privat sektor).

 

Mye av det man laerer i loepet av et studie kan jo vaere veldig kjedelig ... uten at det noedvendigvis er kjedelig aa jobbe med etterpaa. Jeg holdt paa aa gi opp ingenioerstudiet fordi foerste aaret var goerrkjedelig, men jeg stortrives i yrket. Det er dumt aa slutte fordi foerste aaret hadde kjedelige basisfag, men hvis du ikke tror du vil trives i yrket, saa boer du jo bytte snarest mulig ;-)

[januarsurprise]

Hva med å bytte til sosionom? Det er tre år, også kan du jobbe noen år etterpå for så å gå videreutdanning for å bli klinisk sosionom. Da kan du ha behandlingssamtaler bla. og et hav av andre muligheter. Det er det nærmeste du kommer profesjonsstudiet i psykologi tror jeg. Er forresten maaaange andre videreutdanninger etter sosionom da Lykke til